Artikkel

Hvordan skattlegge Internett?

Skattedirektoratet i Norge erklærte høsten 2013 at formue av såkalt Bitcoin skal inngå i formuesskattegrunnlaget fra og med inntektsåret 2013 og at gevinst ved salg av Bitcoin skal skattlegges som kapitalgevinst.

I Skattedirektoratets prinsipputtalelse av 11. november 2013 heter det således:

«Bitcoin er betegnet som «virtuell valuta» og har mange likhetstrekk med vanlige valutaer, selv om den ikke faller inn under definisjonen i valutaloven. Gevinst ved omsetning av bitcoins beskattes med 28 prosent. Gevinsten blir vurdert ut fra verdien av bitcoins ved kjøps- og salgstidspunktene. Bitcoins som eies ved årsskiftet er formuesskattepliktig.»

Det er ikke vist til noen særskilt hjemmel, men det er nærliggende å anta at gevinst vil bli skattlagt under henvisning til skattelovens hovedregel om inntekt. Forholdet til den bestemmelsen i skatteloven som gir rett til skattefritak for gevinst ved realisasjon av utenlandsk betalingsmiddel til personlig bruk, er ikke drøftet eller problematisert. Det var neppe virtuell valuta man hadde i tankene da denne unntaksregelen ble gitt. Men det hadde man neppe heller ved vedtakelsen av hovedregelen om beskatning av inntekt.

Den norske skatteloven gir åpenbart hjemmel for å skattlegge ekte penger, men her påberopes altså loven for å skattlegge virtuelle penger, penger som ikke eksisterer som fysiske sedler og mynter, men kun digitalt i databaser.

På den ene siden gir det mening. Bitcoin kan sammenlignes med penger man har på bok, eller med aksjer for den saks skyld, og det er jo skattepliktige verdier. På samme måte som en aksje, kan verdien av Bitcoin konverteres begge veier: Man kan veksle ekte penger inn i Bitcoin, og man kan selge Bitcoin mot ekte penger. Denne berøringsflaten mot ekte penger kan helt klart begrunne eller forsvare en beskatning av Bitcoin, det at konvertering til ekte/virkelige (i motsetning til virtuelle) verdier er mulig. Så lenge disse virtuelle pengene ved dette har en verdi på det markedet vi kjenner fra før, synes det umiddelbart ikke å være noen grunn til å unnta dem fra beskatning.

På den annen side er det et prinsipielt og interessant spørsmål i hvor stor utstrekning man skal kunne skattlegge verdier som ikke hører til den virkelige, fysiske verden, men som hører til den virtuelle verden, internettverdenen. Vi snakker her om verdier som lever sitt liv i cyberspace. I motsetning til konvensjonelle valutaer er Bitcoin helt desentralisert og uregulert, og kursen vil således avhenge av tilliten til systemet som sådan, samt tilbud og etterspørsel. Man ser jo også at Bitcoin har veldig høy volatilitet, at verdien av valutaen svinger mye.

Og hvor skal grensen for beskatningen trekkes? Én ting er at man skattlegger virtuelle penger. Men hva med virtuelle eiendeler som hus og biler, bør ikke da også de inngå i formuesskattegrunnlaget? Og ved salg av slike eiendeler, bør evt. gevinst være skattepliktig? Svaret vil nok bero på hvorvidt den virtuelle eiendelen har en omsetningsverdi, om det er mulig å selge den videre, slik det er mulig med f.eks. Bitcoin.

Det er også et poeng at etter hvert som verden blir mer og mer digital, blir også grensen mellom den virkelige og den virtuelle verden mer og mer utvisket. Da er det rimelig å ta konsekvensene av det, slik at ikke skattefundamentet uthules. Det vil sette ikke bare norske skattemyndigheter, men et hvert lands skattemyndigheter på prøve. Det vil bli nødvendig å finne nye virkemidler for å håndtere skatte- og avgiftsinnkrevingen under en slik økonomi. Norske skattemyndigheter har selv sagt at det er særlig fem forhold som vil utfordre dem i tiden fremover:

  • Den tredjepartsinformasjonen som Skatteetaten i dag mottar, vil i fremtiden gi et mindre komplett bilde av viktige skattemessige forhold. Dette skyldes først og fremst at i en digital økonomi, vil mye av den økonomiske aktiviteten skje utenfor det norske betalingssystemet, som Skatteetaten ellers henter mye informasjon fra. Skatteetaten må således i større grad enn tidligere klarlegge om de grunnlagsdataene den får, er gyldige og komplette nok, og undersøke hva slags ny informasjon som kan skaffes for å verifisere disse grunnlagsdataene. Det vil bli behov for å søke nye informasjonskilder – uansett vil flere av de forhåndsutfylte selvangivelsene bli mangelfulle, slik at skattytere må gis nye forhold å rapportere på.
  • Skatteetaten har behov for mer kunnskap om hvordan det er å være aktør i den digitale økonomien, slik at de kan tilpasse tjenester til de som skal etterleve skatte- og avgiftsregler i denne økonomien.
  • Forskjeller i de nasjonale skattereglene skaper mye friksjon i internasjonal handel og dermed incentiver for skatteomgåelse og -unndragelse.
  • Global, digital handel og globale betalingssystemer gir nye typer muligheter til å drive skatteunndragelse og annen økonomisk kriminalitet.
  • Tjenester som produseres, distribueres, konsumeres og betales digitalt, er krevende for Skatteetaten å fange opp. I særdeleshet gjelder dette digitale valutaer av typen Bitcoin.

I møtet med digitaliseringen og den økende digitale handelslekkasjen gjelder det nok for Skatteetaten å tenke utenfor boksen. Her trengs å bygge mer kunnskap om hvordan den digitale handelslekkasjen påvirker skattesystemet, og hva som kan gjøres for å forhindre en eventuell uthuling av skattefundamentet. Det er grunn til å advare mot å tro at det systemet vi har i dag vil opprettholde den høye etterlevelsen i Norge i fremtiden.

Slik kunnskap, og kunnskap om hvordan det er å være aktør i den digitale økonomien, kan Skatteetaten bygge sammen med samarbeidspartnere i næringslivet, offentlig sektor, forskningsinstitusjoner og interesseorganisasjoner, og gjerne i tett relasjon med IT-leverandørindustrien, regnskaps- og revisjonsbransjen og andre bransjer som er opptatt av kontroll og etterlevelse. På den måten kan Skatteetaten best få tilpasset sine tjenester til de som skal etterleve skatte- og avgiftsregler i denne økonomien.

Var denne siden nyttig?