Lite SAF-T fra Finansdepartementet

Artikkel

Lite SAF-T fra Finansdepartementet

Innføringen av den nye OECD-standarden SAF-T trekker i langdrag. – Kommunikasjonen fra myndighetene er altfor uklar, sier Per Evers i Deloitte.

Sommeren 2016 sendte Finansdepartementet ut et forslag på høring vedrørende en endring i bokføringsloven. Intensjonen var at fra 1. januar 2017 måtte alle bokføringspliktige, som oppbevarer regnskapet elektronisk, kunne overføre regnskapsinformasjon til skattemyndighetene i XML-format etter OECD-standarden SAF-T (Standard Audit File-Tax). Rett før årsskiftet ble den obligatoriske plikten utsatt til 2018. Nå er det mye som tyder på at innføringen av SAF-T blir utsatt en gang til. I første omgang trolig til 1. januar 2019.

– Alle disse utsettelsene bidrar til usikkerhet både blant selskapene og rådgivere, og kanskje særlig blant utenlandske selskaper som ikke nødvendigvis kjenner så godt til norsk forvaltningspraksis, sier Per Evers i Deloitte.

 

Uklar kommunikasjon

Evers og hans kollega Jon Henry Rosseland har hørt mange kraftuttrykk fra flere store multinasjonale konserner med betydelig aktivitet i Norge om myndighetenes evner til å kommunisere.

– Kommunikasjon fra myndighetene er alt for uklar. Vi oppfordrer Finansdepartementet til å komme med en avklaring så snart som mulig for å skape forutsigbarhet med tanke på tidslinje og innhold.

Når SAF-T blir innført vil myndighetene få full tilgang til selskapenes økonomiske disposisjoner.

– SAF-T vil gi full åpenhet helt ned på transaksjonsbasis. I første omgang vil ikke bilagene være tilgjengelig for myndighetene. Men jeg tror at det bare er et tidsspørsmål før også bilagene vil være synlige, sier Rosseland.

 

Dyrt og tungt

Rosseland og Evers er to av mange som har brukt mange måneder sammen med klienter på SAF-T i løpet av de seneste årene og spesielt ERP-utviklerne har investert betydelige beløp i standarden.

– I utgangspunktet var dette tenkt å være en systemutrulling fra ERP-leverandør uten mye arbeid for selskapene. SAF-T har imidlertid vist seg for mange å være tungt å implementere og det viser seg at selskapene selv må gjøre store investeringer.

 

Gode intensjoner

Evers understreket likevel at tankene bak SAF-T er svært gode. De potensielle gevinstene for både næringslivet og resten av samfunnet er store.

– Økt åpenhet bør gi økt skatteinngang. Det gjelder naturligvis aller mest fra de som i utgangspunktet er uærlige. Dette er en av grunnene til at mange store seriøse selskaper er positive til SAF-T, til tross for et betydelig investeringsbehov.

Rosseland mener at SAF-T vil bidra til effektivisering og forenkling av revisjon, regnskap og skatte- og avgiftsrapporteringen.

– SAF-T vil bidra til å identifisere både gule og røde flagg. Bare i EU er det årlig transaksjoner for 150 milliarder euro som det ikke betales moms av, mens OECDs BEPS-utredninger har vist at det globalt unndras skatt for 2.000 milliarder kroner. Dette er utvilsomt et omfattende og stort problem som SAF-T kan være på å redusere. 

Var denne siden nyttig?