Artikkel

Multiavtalen trer i kraft 1. november 2019 i Norge

17. juli 2019 deponerte Norge dokumentene som gjør at MLI-en som endrer 28 norske skatteavtaler snart trer i kraft.

1. november 2019 vil MLI-en tre i kraft for Norges del. MLI-en, en del av G20 og OECDs anti-BEPS-prosjektet, vil gjøre det vanskeligere å bruke skatteavtaler i skatteplanleggingsøyemed. Den vil få virkning for kildeskatter som ilegges fra 2020, mens de øvrige skattebestemmelsene, f.eks. fast driftssted mv, vil først få effekt fra 2021 (kan få effekt før ved avvikende regnskapsår som starter 1. mai). Stortinget godkjente (ratifiserte) dokumentene allerede 19. februar i år. Hadde de blitt sendt inn før 1. april, i stedet for først nå, ville hele MLI-en blitt virksom fra neste år.

Bakgrunn

Norge deponerte den 17. juli 2019 den folkerettslige traktaten som gjennomfører endringer i skatteavtaler for å motvirke uthuling av skattegrunnlaget og overskuddsflytting (BEPS), med foreslåtte valg og forbehold. Traktaten vil tre i kraft for Norges del etter utløpet av tre kalendermåneder etter overlevering av ratifikasjonsdokumentene til OECD som depositar, dvs. 1. november 2019.

MLI–en er en traktat som raskt gjennomfører en del anti-BEPS-tiltak i et betydelig antall skatteavtaler. Dette er tiltak mot i) utnyttelse av hybride arrangementer, ii) uberettigede skatteavtalefordeler/misbruk av skatteavtaler, iii) kunstig omgåelse av etablering av fast driftssted, og tiltak som sikrer mer effektiv tvisteløsning.

Norge har over 90 skatteavtaler med andre land, hvor de fleste bygger på OECDs mønsteravtale. Av disse vil 28 skatteavtaler være omfattet av MLI-en. De skatteavtalene som ikke er omfattet, må enten endres ved å avtale en ny skatteavtale eller endringer i eksisterende avtale. En del land gjennomfører minimumstiltakene som anti-BEPS-samarbeidet ved å vedta tilleggsprotokoller til skatteavtalen. Denne fremgangsmåten har blitt brukt for den nordiske skatteavtalen og skatteavtalen med Sveits.

Konsekvenser av MLI-en

Den multilaterale avtalen vil ikke erstatte eksisterende skatteavtaler, men vil endre de 28 skatteavtalene som omfattes av MLI-en. Multinasjonale konserner og selskaper med utenlandsinvesteringer vil bli påvirket av endringene.

En del av bestemmelsene i MLI-en er minstestandarder som automatisk gjelder for alle skatteavtalene som er omfattet, f.eks. vil formålet i skatteavtalen endres til:

«å unngå dobbeltbeskatning med hensyn til de skatter som omfattes av denne avtalen, uten å skape muligheter for ikke-beskatning eller redusert beskatning gjennom skatteunndragelse eller omgåelse».

MLI-en inneholder også en rekke bestemmelser hvor landene har hatt mulighet til å foreta ulike valg og forbehold. For at den enkelte bestemmelse skal få effekt må partene ha foretatt samme valg eller godtatt motpartens valg; hvis ikke vil den relevante skatteavtale forbli uendret på dette punkt.

Norges valg og forbehold følger av vedlegg 2 til Prop. 15 S (2018-2019), som er en integrert del av MLI-en. Denne gir ikke anledning til å utvide eller ta nye forbehold som er mer vidtrekkende enn de forbehold som er tatt i ratifikasjonsdokumenter som overleveres OECD. Forbehold kan imidlertid trekkes.

Hovedproblemet som MLI-en skal fikse: skatteavtalemisbruk

Omgåelsesregler ved misbruk av skatteavtaler

Det viktigste formålet med MLI-en er å bekjempe misbruk av skatteavtaler. Mange konserner vil tvinges til å gjøre endringer i konsern- eller kontraktstrukturer, f.eks. dersom de har mellomliggende holdingsselskaper med begrenset virksomhet og tilstedeværelse i tredjeland med gunstige skatteavtaler.

Norge har valgt minstestandarden Principal Purpose Test («PPT»), en av alternative omgåelsesreglene som MLI-en krever i en skatteavtale. Denne medfører at en skatteavtalefordel, f.eks. redusert kildeskatt på utbytte, skal nektes i tilfeller hvor det er rimelig å anta at hovedformålet eller et av hovedformålene med transaksjonen eller arrangementet var å oppnå en skatteavtalefordel, og dette ikke er i samsvar med de relevante bestemmelsenes hensikt og formål. Norge har bemerket at dette er et foreløpig valg, og har som mål å inkludere en mer omfattende anti-misbruksbestemmelse som et supplement eller i stedet for PPT-bestemmelsen gjennom bilaterale forhandlinger.

Norge har imidlertid valgt at den forenklede LoB-bestemmelsen (Simplified Limitation On Benefits) skal få anvendelse der den andre stat har valgt denne. Denne omgåelsesregelen angir noen forenklede, objektive kriterier for å nekte skattyter fordeler etter en skatteavtale.

Rett til redusert kildeskatt på utbytte – minste eierperiode på 365 dager

Det er verdt å merke seg at avtaler som omfattes av MLI-en fremover vil inneholde krav om en minste eiertid på 365 dager for å få rett til redusert kildeskatt på utbytte.

Gevinst ved realisasjon av aksjer mv. i selskaper med underliggende verdier i fast eiendom

Norge har tatt forbehold om ikke å ta i bruk artikkel 9 som regulerer skattlegging av gevinst ved salg av aksjer mv. hvor underliggende verdier hovedsakelig stammer fra fast eiendom (såkalte eiendomsselskaper). Forbeholdet henger sammen med at Norge mangler internrettslig hjemmel for å beskatte slik transaksjoner dersom selger av aksjene ikke er skattepliktig til Norge.

Da Stortinget ga sitt samtykke til å sette multiavtalen i kraft, ble det imidlertid presisert at Norge kan innføre beskatningshjemmel for slike aksjegevinster i fremtiden. Kanskje er dette et signal om at Finansdepartementet ser nærmere på denne muligheten.

Omgåelse av fast driftsstedbeskatning

Det må foreligge et fast driftssted i Norge for at Norge skal kunne skattlegge en utlendings virksomhet i Norge dersom det foreligger en skatteavtale. For å motvirke omgåelser av fastdriftsstedsbeskatning, inneholder MLI-en en rekke innstramminger. Terskelen for å etablere et fast driftssted reduseres.

Dersom en avhengig mellommann spiller en aktiv rolle under en avtaleforhandling, vil det kunne skape et fast driftssted for prinsipalen. Aktiviteter som ikke resulterer i et fast driftssted innsnevres og én vil ikke kunne splitte opp ytelser mellom konsernselskaper (defragmentering) slik at ett eller flere selskaper unngår skatteplikt. Det er ellers tatt forbehold om at bestemmelsen om oppsplitting av kontrakter ikke skal gjelde på kontinentalsokkelen, hvor dette allerede følger av eksisterende regler.

 

Er din virksomhet klar for MLI-en?

Deloitte Advokatfirma har utarbeidet et «one size fits all»-produkt – BEPS Readiness Scan 1-2-3 – som norske virksomheter med grenseoverskridende aktiviteter kan bruke for å undersøke om én er klar for de kommende skatteendringene, se mer her.

Var denne siden nyttig?