Når en tjener på å tape – skatt vs. statsstøtte

Innsikt

Når en tjener på å tape

Skatt vs. statsstøtte

I det august skulle bikke over til september og irske finansmyndigheter antakelig satt dypt nede i budsjetteringen for 2017, fikk landet med ett et ekstra tilskudd til statsfinansene – og det motvillig.

Hvordan henger dette sammen? Det handler om skatt og statsstøtte.

Statene i EU/EØS har i utgangspunktet frihet til å utforme sine skatteregler som de vil, likevel slik at de verken kan utformes ellers praktiseres på en måte som kommer i strid med forbudet mot statsstøtte som er fastsatt i EU-traktatens artikkel 106 og EØS avtalens artikkel 61. Da kan for lite innkrevet skatt utgjøre ulovlig statsstøtte.

EU-Kommisjonen kom til at Irland har skrevet ut for lite skatt på Apple med inntil EUR 13 milliarder. Dette beløpet kan Apple bli nødt til å betale til Irland dersom en etterfølgende domstolsprøving av vedtaket ikke fører frem.

Alle som har fått en bindende forhåndsvurdering av inntektsallokering innenfor EU/EØS
(en «tax ruling») bør se nærmere på disse for å forsikre seg om at den ikke bygger på regler eller praktisering av regler som gir selskapet en ulovlig statsstøtte. Det må i så fall vurderes hvorvidt det foreligger en risiko for tilbakebetalingskrav og eventuelt behov for regnskapsmessige avsetninger.

 

Når foreligger statsstøtte?

Det foreligger statsstøtte dersom

1)    Støttemottager får en økonomisk fordel,

2)    Støtten stammer fra offentlige midler,

3)    Støttemottager er et foretak som driver økonomisk aktivitet,

4)    Støtten er selektiv,

5)    Støtten vrir konkurransen og

6)    Støtten påvirker samhandelen innenfor EØS-området

 

Selektivitet

Vurderingen av selektivitet er typisk den mest krevende av disse 6 kriteriene på skatteområdet, altså spørsmålet om det foreligger en ulovlig favorisering av enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tjenester.

 

Skatteregler

Ved vurdering av statenes skatteregler er spørsmålet hvilke forskjeller i beskatningen av de ulike skattesubjekter som utgjør en akseptabel del av et skattesystem. Litt forenklet må det sondres mellom favorisering av enkeltforetak og enkeltbransjer, og gunstige skatteregler som utgjør en del av et helhetlig skattesystem. Som et utgangspunkt vil kun regler som omfatter hele territoriet og alle bransjer bli akseptert; likevel slik at støtte til enkelte næringsgrener og enkelte økonomiske områder under visse omstendigheter kan være tillatt. Hurtige avskrivninger av investeringer i vindkraft, differensiert arbeidsgiveravgift og rederibeskatning er blant de norske eksemplene på tillatt selektiv behandling ved beskatningen.

 

Ligningspraksis

Når praktiseringen av ellers akseptable skatteregler vurderes er det likebehandlingen som kommer i fokus. Utgangspunktet er at like tilfeller må behandles likt. Her må det litt forenklet sondres mellom en akseptabel grovkornet praktisering av skatteregler som gjennomføres av praktiske hensyn der saksbehandlingskostnadene står i forhold til sakens omfang, gir en akseptabel feilmargin og resulterer i legitim forutberegnelighet for skattytere, og det som på den andre siden er tilståelse av særfordeler til enkeltforetak som ledd i statenes konkurranse om attraktive skattytere.

 

Tilbakebetalingsplikt i 10 år

Kommisjonen tar opp saker om statsstøtte på eget initiativ, og dersom den fatter vedtak om tilbakebetaling vil støttemottager måtte tilbakebetale mottatt støtter for inntil 10 år tilbake - med tillegg av renter - regnet fra det tidspunktet kommisjonen etterspør informasjon i saken. Der saken omhandler et ulovlig regelverk vil samtlige støttemottagere måtte betale tilbake.

 

Ankemulighet

Et vedtak fra EU-kommisjonen (ESA for EØS) kan ankes inn til EU-domstolen (EFTA-domstolen for norske skattytere).

 

Betal først og saksøk siden

Beløpet må imidlertid innbetales innen 4 måneder fra vedtaket er fattet, men det er en mulighet til å innbetale til sperret konto i påvente av domstolsbehandling.

En innføring i reglene om offentlig støtte finnes her:

https://www.regjeringen.no/no/tema/naringsliv/konkurransepolitikk/regler-om-offentlig-stotte-listeside/offentlig-stotte-generell-innforing-i-re/id430130/

 

Kort om tilfellet Apple

Kommisjonær Margrethe Vestager uttalte i denne saken (vår oversettelse): "Medlemstater kan ikke gi skattefordeler til utvalgte selskaper – dette er ulovlig etter EUs statsstøtteregler. Kommisjonens undersøkelser konkluderte med at Irland gav en ulovlig skattefordel til Apple som gjorde det mulig for selskapet å betale vesentlig mindre skatt enn andre virksomheter over flere år. Faktum er at denne selektive behandlingen tillot Apple å betale en effektiv selskapsskatt på 1 % av sitt europeiske overskudd i 2003 og ned til 0,005 prosent i 2014."

EU-kommisjonen har gransket Irlands «tax rulings» (bindende forhåndsuttalelser) overfor Apple, som ga selskapet mulighet til å allokere store deler av sine inntekter til et såkalt hovedkontor i et nullskatteregime. Resultatet var at kun en mindre andel av inntektene ble gjenstand for beskatning i Irland. Kommisjonens konklusjon er at disse forhåndsuttalelsene utgjør en statsstøtte i form av skattefordeler.

 

Når den internasjonale skatteretten fornyes samtidig

I samme tidsrom som Apple-saken har rullet opp, har OECD arbeidet med å forandre den internasjonale skatteretten gjennom sitt prosjekt mot BEPS («Base Erosion & Profit Shifting», norsk: uthuling av skattefundamenter og overskuddsflytting).

Er det forbindelseslinjer mellom disse sakene, eller dreier det seg om to forskjellige ting? Som vi skal se er det kanskje like mange likheter som ulikheter.

 

Ulikhetene

Statsstøttereglene og den internasjonale skatteretten har ulike formål: mens statsstøttereglene skal beskytte det indre marked og forhindre konkurransevridning gjennom overnasjonale regler, vil den internasjonale skatteretten innenfor rammen av den enkelte stats suverenitet søke å sikre en rettferdig fordeling av skattefundamenter og forhindre uberettiget overskuddsflytting. Videre er det grunnleggende forskjell i at statsstøttereglene anvendes av EU mot medlemslandene, mens skatteretten anvendes av de enkelte landene mot skattyterne. Mens det er Irland som blir felt i Apple-saken, ville man ved bruk av skattereglene se Irland sitte på andre siden av bordet.

 

Likhetene

OECD har tatt tak i det de kaller «Harmful Tax Practices», og da i første rekke i form av regimer for lav beskatning av inntekter knyttet til immaterielle eiendeler (såkalte IP-bokser). Slike regimer er ikke i seg selv skadelige, men OECD arbeider for at det må være en sammenheng mellom den gunstige beskatningen og den faktiske verdiskapningen som finner sted innenfor jurisdiksjonen. I denne forbindelse berører OECD behovet for større åpenhet rundt «tax rulings» i form av økt utveksling av slik informasjon mellom myndigheter. Dette vil i det i det minste gi en større debatt rundt bruk av slike regimer.

Videre er et av hovedtrekkene ved OECDs prosjekt et større fokus på sammenheng mellom verdiskapning og beskatning, i stor grad reflektert gjennom endrede regler for internprising, men også bakt inn i en rekke andre endringer i nasjonal lovgivning og skatteavtaler. En kan ikke se bort ifra at en anvendelse av disse prinsippene ville kunne gi et noenlunde tilsvarende resultat i Apple-saken.

 

Andre saker kan komme

Som EU-Kommisjonen påpeker i pressemeldingen er bindende forhåndsvurderinger som avgis med tanke på klargjøring av hvordan regelverk vil bli praktisert og skatt beregnet helt lovlige. Det er først når forhåndsvurderingen binder statene til løsninger som er i strid med armlengdeprinsippet (dvs. at det foreligger et brudd med kravet til likebehandling) at statsstøttereglene kommer til anvendelse.

EU-Kommisjonen innhentet i 2014 liste over alle selskaper som har mottatt en «tax ruling» i perioden 2010-2013. Arbeidet med disse har resultert i flere kjente saker, herunder en sak som handler om Belgias «excess profit tax scheme» som involverer minst 35 multinasjonale selskaper.

Dette blir nok ikke siste gang EU-kommisjonen tar opp statsstøttesaker hvor skatt er hovedtemaet. Det er imidlertid ikke klarlagt om rettsanvendelsen er riktig, og det vil nok ta flere år før grensedragningene er dratt tydelig opp.

Fra vårt perspektiv kan det synes både uheldig og kunstig å anvende statsstøttereglene på et så vidt gjennomregulert område som det skatteretten er. 

Var denne siden nyttig?

Relatert