Artikkel

Nye endringer i aksjelovenes kapitalregler

Kort tid etter de omfattende endringene i aksjelovene, gjøres det nye endringer og presiseringer. Noen av disse er materielle, og vil ha stor betydning for selskapers beregning av fri egenkapital og håndtering av egenkapitaltransaksjoner.

I Prop. 36 L (2013—2014) Lov om retting av feil i lovverket m.m. foreslås endringer i en rekke lover, herunder aksjelovene.  Tidsplanen legger opp til behandling i Stortinget den 1. april i år, og det er grunn til å anta at endringene trer i kraft kort tid etter dette. Noen av endringene er materielle, og vil ha stor betydning for selskapers beregning av fri egenkapital og håndtering av egenkapitaltransaksjoner.

Kapitalendringer med utbetaling eller innbetaling etter sist godkjente årsregnskap
Etter ordlyden i aksjelovene etter 1. juli 2013 beregnes det tekniske utbyttegrunnlaget med utgangspunkt i netto eiendeler i selskapets sist godkjente årsregnskap, likevel slik at det er den registrerte aksjekapitalen på beslutningstidspunktet som skal legges til grunn.

Ved kapitalnedsettelser med utdeling til aksjonærene kunne ordlyden isolert sett leses slik at dette ga et ubegrunnet økt utbyttegrunnlag, fordi reduksjon av nettoeiendeler ikke ble hensyntatt. Aksjelovene § 8—1 annet ledd foreslås nå endret ved at det presiseres at det skal tas hensyn til at en utdeling fra selskapet ved f. eks. kapitalnedsettelse reduserer utbyttegrunnlaget ved at selskapets netto eiendeler reduseres tilsvarende. Dette er en presisering de fleste tolket inn i bestemmelsen allerede, også fordi loven krever at det gjøres fradrag for andre disposisjoner etter balansedagen som skal ligge innenfor utbytterammen.

Departementet kommer imidlertid med en interessant uttalelse om de motsatte tilfellene, nemlig hvor selskapet tilføres kapital f. eks. i en kapitalforhøyelse med innbetaling:
«En tilsvarende problemstilling oppstår ved kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer. Her står man overfor den motsatte situasjonen ved at utbyttegrunnlaget reduseres selv om selskapet er tilført nye midler. I et slikt tilfelle er det en konsekvens av lovens system at selskapet vil måtte gjøre bruk av en mellombalanse.»

Dette innebærer at en kapitalforhøyelse i et aksjeselskap vil medføre at selskapets utbyttekapasitet reduseres selv om selskapet også tilføres tilsvarende eiendeler (som bekreftes av revisor), og uavhengig av eiendelenes type (dvs. også ved tilførsel av kontanter). Utbyttegrunnlaget reduseres fordi det skal tas hensyn til den økte aksjekapitalen som et fradrag, men utgangspunktet for beregningen skal fortsatt være nettoeiendelene i selskapets sist godkjente årsregnskap uten hensyn til økte eiendeler. Dette er i strid med hva de fleste markedsaktører har tolket seg frem til etter endringene av aksjelovene som trådte i kraft 1. juli 2013.

Uttalelsen synes å bygge på at adgangen til å benytte en mellombalanse er en praktisk og hensiktsmessig fremgangsmåte for et selskap å kunne gjennomføre en utdeling. For de fleste selskap vil nok faktum kunne være annerledes. Særlig gjelder dette selskap som har fravalgt revisor, og som ved bruk av mellombalanse må ha revisor inn for å revidere mellombalansen og sammenstillingstall fra tidligere regnskapsår.

Fradrag for egne aksjer
Etter lovendringen som trådte i kraft 1. juli 2013 tilsa ordlyden at det utilsiktet ble gjort fradrag for egne aksjer i utbyttegrunnlaget to ganger. Det foreslås at aksjelovene § 8—1 annet ledd første punktum (fradrag i utbyttegrunnlaget for egne eide aksjer) slettes. Forslaget innebærer at det nå kun vil gjøres fradrag for egne aksjer én gang. Egne aksjer som eies er allerede fratrukket utbyttegrunnlaget ved at de ikke inngår som en eiendel, og dermed heller ikke i selskapets samlede netto eiendeler som utgjør utgangspunktet for beregningen av utbyttegrunnlag.

Egne aksjer som selskapet ikke eier, men har avtalepant i, likestilles etter aksjelovene § 9—5.

Slike egne aksjer som selskapet har avtalepant i vil imidlertid ikke komme til fradrag etter den nye ordlyden i aksjelovene § 8—1. Det presiseres derfor i samme bestemmelse at det skal gjøres fradrag i utbyttegrunnlaget for slike aksjer i den utstrekning det ikke allerede er gjort fradrag for samme beløp etter første punktum (dvs. for ytelser etter aksjelovene §§ 8—7 til 8—10 om kreditt og sikkerhetsstillelse).

Beregning av tap, krav til egenkapital mv
Det foreslås en endring av aksjeloven § 12—2 første ledd ved at det presiseres at ved beregning av tap etter aksjeloven § 12—1 første ledd nr 1 skal balansen i «selskapets sist godkjente årsregnskap» legges til grunn. Denne bestemmelsen ble uteglemt ved de øvrige endringene i aksjelovene som trådte i kraft 1. juli i år, og korrigerer angivelsen av hvilket regnskaps som skal legges til grunn i tråd med aksjelovenes øvrige regler slik de lyder etter endringene.

Andre presiseringer
I aksjelovene foreslås først en presisering av at unntaket fra saksbehandlingsreglene i § 3—8 ikke bare gjelder for «avtale inngått i samsvar med reglene i § 8-10» slik dagens ordlyd angir, men også for avtaler som omfattes av forskrift eller enkeltvedtak gitt i medhold av § 8—10 femte ledd. Dette er en nyttig avklaring, men en presisering mer enn en materiell endring.

Det foreslås endringer av aksjelovene §§ 4—24 fjerde ledd tredje punktum og 9—3 tredje punktum. Begge disse bestemmelsene angir nå at utdeling ikke kan skje ut over det som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk, under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen, eller som må forutsettes å ville inntreffe. Disse bestemmelsene er overflødige etter de siste endringene i aksjelovene § 8—1, og blir dermed slettet.

Aksjelovene § 16—9 endres også, ved at fristen etter bestemmelsen justeres til å stemme over ens med kreditorfristen på seks uker som følger av lovenes øvrige bestemmelser.

Var denne siden nyttig?