Artikkel

OECD peker ut retning for «Google tax»

Finansdepartementet og skattedirektøren sier de vil vente på OECDs løsning for å beskatte internasjonale digitale virksomheter. Onsdag 9. oktober pekte OECD ut retningen de ønsker konsensus om ila. 2020 – og den gir ikke forhåpninger om store norske skatteinntekter, skriver Deloitte skatteadvokater.

I flere år har debatten rast om skattlegging av multinasjonale internettselskap, både i Norge og globalt – her til lands senest med høring i finanskomiteen i september og flere debattinnslag i avisene. De som mener noe kan som regel deles i to fløyer: de som vil at Norge skal handle raskt, for eksempel ved å innføre en digital omsetningsavgift, og de som vil vente på OECD.

I OECD foregår det i disse dager et intensivt arbeid for å finne løsninger på de stadig økende spenningene som oppstår når media, befolkning og politikere opplever det som at store multinasjonale selskaper i stor grad ikke betaler nok skatt i landene hvor de har sitt marked. Å finne en løsning er på overtid, og mange land har allerede satt i gang egne tiltak.

OECDs sekretariat publiserte den 9. oktober en oppsummering av deres enhetlige, konseptuelle forslag til beskatning av selskaper som tjener penger i et land uten å ha fysisk tilstedeværelse der. Etter dagens regler kreves det nemlig i stor grad fysisk tilstedeværelse for at markedsjurisdiksjonen skal få beskatningsrett. Sekretariatet håper å få verdenssamfunnets tilslutning til oppsummeringen allerede i løpet av januar 2020, med mål om enighet rundt konkrete regler innen utgangen av 2020.

Deloitte Tax

Lokal spisskompetanse, utstrakt internasjonalt nettverk.

Les mer om våre tjenester her

Alle skatteavtaler må endres – forslag til endringer i tilknytningskrav og overskuddsdeling

Det foreslås å innføre hjemmel i skatteavtalene for å beskatte visse selskap selv om de ikke har fysisk tilstedeværelse i landet, så lenge omsetningen de har i landet overstiger visse terskelbeløper (omsetning enten direkte fra landets innbyggere eller penger de tjener fra tredjeparter på innbyggernes digitale interaksjon, f.eks. at en nordmann klikker på en annonse på Facebook eller kjøper en vare på Ebay). Sekretariatet vektlegger at reglene skal fungere i samspill med allerede gjeldende regler om fysisk tilstedeværelse.

Endringen skal ramme all forbrukerrettet virksomhet, ikke kun de rent digitale virksomhetene – men den nærmere avgrensningen må jobbes nærmere med. Primærnæringene skal ikke rammes.

Beskatningsrett til selskapenes overskudd skal fordeles etter en slags «profit split»-tankegang. Man skal først tilordne de ulike funksjonene i konsernet en rutinemessig fortjeneste, og så skal en andel av residual-fortjenesten tilordnes markedet som sådan (men forslaget til ikke stilling til hvor mye). Dersom selskapet ikke har fysisk tilstedeværelse i markedsstaten, vil denne andelen alene utgjøre grunnlaget for beregning av skatt i markedsstaten. Hvis selskapet derimot har aktiviteter i markedsjurisdiksjonen, trekkes ut en mulig fastsatt godtgjørelse for disse funksjonene og eventuelt en diskresjonært fastsatt andel for funksjoner utover grunnleggende funksjoner.

Forslaget er på alle punkter fortsatt på et konseptuelt stadium, og det er ikke tatt stilling til konkrete avgrensninger, terskelbeløper, overskuddsfordelinger mv. – selv om dette er punkter som i praksis kan vise seg å være veldig viktig når landene skal forhandle om forslaget.

Hvem vinner og hvem taper – ikke lovende for Norge

OECD har begynt å analysere hvilken innvirkning en slik skattlegging vil ha på skatteinntektene. Foreløpige analyser tilsier at forslaget først og fremst vil gi en omfordeling av beskatningsrett mellom landene, men det forventes også en beskjeden økning i de globale skatteinntektene. Generelt er det lav- og middel-inntektslandene samt de store markedene som kommer best ut av forslaget, mens små markeder med sterk økonomi – slik som Norge – kommer dårligere ut. De eneste som kommer verre ut er landene hvor dagens fortjenester i stor grad beskattes (Irland, Sveits, USA osv.).

Vil OECD få med seg USA?

Med tanke på USAs manglende vilje til å implementere store deler av OECDs forslag i BEPS-prosjektet (Base Erosion and Profit Shifting), er det mye som kan tyde på at det er risiko for at USA ikke vil være med på å implementere det OECD til sist kommer med, selv om de deltar i utformingen.

I så fall er det stor risiko for at OECDs løsning, selv om den implementeres i de fleste andre land, i liten grad vil ramme de store amerikanske IT-selskapene – til tross for at det er disse selskapenes skatteregning i Europa som i stor grad har vært utgangspunkt for ønsket om å endre gjeldende rett. Derimot vil de europeiske multinasjonale selskapene fort rammes, både med nye skatter og ytterligere rapporterings- og dokumentasjonskrav.

Løser man gårsdagens eller morgendagens problemer?

Det er ingen enkel oppgave OECD har tatt på seg, men samtidig er de nok det eneste organet som er i posisjon til å få til en reell endring. Utfordringen ligger i det massive og eldgamle skatteavtalenettverket og statenes suverenitet, som gjør det vanskelig å få til større endringer uten at man lander ned på kompromissløsninger.

Forslaget bærer derfor preg av at en ønsker et kompromiss, som igjen kan medføre at en ender opp med nok et sett av kompliserte regler som skal virke i samspill med den kompliserte internasjonale skatteretten for øvrig, i stedet for å ta mer tak i den grunnleggende og nødvendige diskusjonen rundt hva som faktisk utgjør verdiskapning og hvordan denne bør fordeles mellom landene uavhengig av dagens regelsett.

Slik sett er det en risiko for at OECDs løsning – som det vil ta årevis å implementere – kun er en løsning på gårsdagens utfordringer og ikke verden slik den ser ut i fremtiden.

Var denne siden nyttig?