Artikkel

Revidert nasjonalbudsjett 2015

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett som ble fremlagt 12. mai, ble det foreslått enkelte skattelovsendringer, endringer i merverdiavgift og andre avgifter samt ligningsforvaltningsmessige endringer. Forslagene følger nedenfor.

Vindkraftanlegg som erverves mellom 2015 og 2020/2021 kan avskrives lineært over 5 år

Med forbehold om godkjennelse av ESA har regjeringen foreslått at driftsmidler i vindkraftanlegg skal kunne avskrives lineært med like store beløp over 5 år. Hensikten er å gjøre de norske avskrivningsreglene tilnærmet like de svenske avskrivningsreglene, slik at forskjeller i slike regler ikke skal være avgjørende for lokalisering av vindkraftinvesteringer finansiert av det svensk-norske fellesmarkedet for elsertifikater.

Forslaget omfatter vindkraftverk, herunder rotor, generator og styringsutstyr, elektroteknisk utrustning i vindkraftverk og tårnet, samt nettanlegg i vindparken frem til transformator samt betongfundamentet. Veganlegg og biloppstillingsplasser vil fortsatt ikke være avskrivbare. De nye reglene vil ikke omfatte eventuelle bygninger på området.

Tidsmessig vil ordningen være begrenset til slike driftsmidler ervervet i perioden 1. januar 2015 og frem til 31. desember 2020, eventuelt til 31. desember 2021 dersom varigheten av elsertifikatordningen utvides som foreslått av regjeringen. Ervervstidspunktet er i utgangspunktet leveringstidspunktet - eventuelt ferdigstillelse ved egentilvirkning – og er således uavhengig av tidspunktet for investeringsbeslutningen. 

Endret prissetting av industrikraft for grunnrenteskatteformål

Det er foreslått en endring i reglene for verdsetting av kraft som leveres til industriproduksjon av trelast, varer av tre, papirmasse, papir, kjemikalier og metall (industrikraft) for grunnrenteskatteformål. Bakgrunnen er at skattelovens referanse til prissetting av «kraft levert til Statkrafts-1976 kontrakter» ikke lenger er relevant ettersom de siste kontraktene løp ut i 2010. Det er derfor foreslått at Finansdepartementet i stedet får hjemmel til å gi forskrift om verdsetting av industrikraft for grunnrenteformål til en markedspris som skal ta hensyn til industriens ønske om langsiktige og forutsigbare priser.

Oppheving av Oljeskattenemda

Regjeringen foreslår å fjerne ordningen med Oljeskattenemd for behandling av ligning av petroleumsselskaper i første instans. Oljeskattenemnda oppheves og oppgaven overføres til Oljeskattekontoret. Oljeskattekontoret skal likevel gi en skriftlig begrunnelse for ligningsfastsettelsen under ordinær ligningsbehandling dersom petroleumsselskapets selvangivelse fravikes.

Oljeskattekontoret skal få myndighet til å avgi bindende forhåndsuttalelser. Disse avgjørelsene kan påklages til Klagenemnda for petroleumsskatt. Klagenemnda for petroleumsskatt skal fortsatt være klagenemnd.

Den nye forvaltningsmessige ordningen er foreslått å gjelde allerede fra og med 1. juli 2015 og med virkning for ligningen for inntekståret 2014.

Nytt regelverk for kassasystem

Regjeringen foreslår nye og strengere regler for kassasystem. De nye reglene vil gjøre det vanskeligere å skjule kontantomsetning gjennom manipulasjon av kassasystem. De nye reglene er foreslått å stille krav til kassasystem både hva gjelder påbudte og forbudte funksjoner, kvittering, rapport og sikring av elektronisk journal. Videre legger de nye foreslåtte reglene nye plikter på leverandører av kassasystem og bokføringspliktige brukere av kassasystemer. Det er foreslått at skattekontoret blir gitt hjemmel til å pålegge leverandører og bokføringspliktige bøter ved manglende etterlevelse av reglene.

De nye reglene foreslås å tre i kraft 1. januar 2017. Fristen for utfasing av kassasystem som ikke oppfyller kravene settes til 1. januar 2019.

Fradrag for innbetaling til utenlandsk pensjonsordning

Det foreslås innført fradragsrett for innbetaling til utenlandske pensjonsordninger. Fradragsretten foreslås å omfatte borgere i EØS-stater som flytter til Norge og blir skattepliktig hit. Personer med begrenset skatteplikt vil også være omfattet når tilnærmelsesvis hele inntekten skattlegges i Norge. Etter forslaget må skattyter for å oppnå fradrag ha vært medlem av pensjonsordningen i minst ett år før etablering av skatteplikt til Norge. Det vil også bli stilt vilkår om at pensjonsordningen har alderspensjon som obligatorisk ytelse, og at dette er hovedytelsen. Der hvor skattyter selv foretar innbetalingen, må fradraget kreves i selvangivelsen. Trekker arbeidsgiver for innbetaling til utenlandsk ordning, forslås fradraget gjennomført i trekkgrunnlaget og innrapportert av arbeidsgiveren.

Fradragsretten forslås begrenset til øvre grense for innskudd etter tjenestepensjonsloven. Det vil ikke bli noe skille mellom innskudds- og ytelsesordninger. Innbetalinger fra arbeidsgiver ut over grensen vil fortsatt bli behandlet som arbeidsinntekt for arbeidstakeren. Det foreslås ikke å være mulig å oppnå fradrag i både norsk og utenlandsk ordning samtidig. Det foreslås stilt krav til pensjonstilbyder om etablering i EØS-stat og tillatelse til utøvelse av virksomhet i denne staten. Utenlandsk pensjonstilbyder som ønsker å etablere seg i det norske markedet, må på vanlig måte oppfylle kravene etter norske pensjons- og forsikringslover.

Det foreslås etablert skatteplikt på utbetalinger som det er gitt fradrag for. I denne sammenheng blir det foreslått innført opplysningsplikt for utenlandsk ordning når det er gitt fradrag. Utenlandsk ordning vil ikke ha forskuddstrekkplikt, og mottaker av utenlandsk pensjon vil få selvangivelsesplikt. Det foreslås etablert hjemmel for trekk i ytelser fra folketrygden for de tilfelle hvor pensjonsmottakeren også har krav på pensjon derfra. 

Bedre skatte- og avgiftsforvaltning

Innledning

Regjeringen vil endre skatte- og avgiftsforvaltningen for i større grad å rendyrke fagområdene og samle kompetanse i sterke enheter. Ansvaret for skatt og avgift skal samles i Skatteetaten, og skatteinnkrevingen blir overført fra kommunene til staten. Ifølge Regjeringen vil dette føre til en enklere og mer effektiv skatteinnkreving, samtidig som det vil øke rettssikkerheten og innsatsen mot svart økonomi.

Overføring av oppgaver til Skatteetaten

Skatteetaten vil få det samlede ansvaret for at rett skatt og avgift blir fastsatt, innkrevd og kontrollert. Dette gjennomføres ved at følgende oppgaver overføres til Skatteetaten:

  • Ansvaret for fastsettelse og innkreving av særavgifter, og innførselsmerverdiavgift og innkreving av toll overføres fra Toll- og avgiftsetaten.
  • Ansvaret for dokumentavgift overføres fra Kartverket og Toll- og avgiftsdirektoratet.
  • Ansvaret for skatteoppkrevingsfunksjonen overføres fra de kommunale skatteoppkreverne. Skatteoppkrevingen skal overføres fra dagens 288 kommunale skatteoppkreverkontor til 33 enheter.

Overføring av oppgavene nevnt ovenfor er en del av reformen Regjeringen har satt i gang for en bedre og mer effektiv skatte- og avgiftsforvaltning. Denne omorganiseringen, samt integreringen av Statens innkrevingssentral i Skatteetaten fra 1. januar 2015, har som formål å føre til at fastsetting, innkreving og kontroll av skatter og avgifter vil få en mer naturlig samling i Skatteetaten.

Illustrasjon:

Rendyrke fagområdene

Når Skatteetaten får et mer helhetlig ansvar for skatter og avgifter skal kompetanse innenfor skatt og avgift i større grad samles i sterke enheter, hvilket skal føre til at det utvikles en mer kompetent skatte- og avgiftsforvaltning. Denne utviklingen vil også innebære at det bygges sterke regionale fagmiljøer.

Sentrale målsettinger er at oppgavene etter dette skal løses mer helhetlig, bedre og mer effektivt, og samtidig bidra til større grad av rettsenhet og økt rettssikkerhet. Et vesentlig poeng er også at skattyterne kun skal måtte forholde seg til én etat i skatte- og avgiftssaker. 

Avgift

Regjeringen varsler en full gjennomgang av dagens bilavgifter frem mot 2020. På denne måte skal fremtidens bilavgifter ifølge regjeringen stimulere til en nyere, sikrere og mer miljøvennlig bilpark. I denne omgang nøyer regjeringen med følgende:

  • Vedtaket om veibruksavgift på naturgass og LPG blir opphevet
  • Stortinget sitt anmodningsvedtak fra behandlingen av budsjettet for 2015 om avgiftslette for biodrivstoff blir ikke fulgt opp
  • Omsetningspåbudet for biodrivstoff fra 3,5 pst. til 5,5 pst. blir notifisert til ESA, men blir ikke satt i verk 1. juli 2015, som varslet
  • CO2-avgiften på autodiesel økes med 0,46 kroner per liter, mens veibruksavgiften på autodiesel blir redusert tilsvarende fra 1. juli 2015. Samtidig blir veibruksavgiften på biodiesel redusert med 0,23 kroner per liter.
  • Fritaket for merverdiavgift for leasing av elbiler og omsetning av batteri til elbiler blir satt i verk fra 1. juli 2015.

For øvrig kan bemerkes at poseavgiften skrinlegges, mens avgiften på elektrisk kraft øker med 0,5 øre per kWh fra 1. juli 2015.

Regjeringen foreslår også at det innføres fritak for omsetning av e-avsier. Det angis ikke tidspunkt for når det trer i kraft da ESA først skal notifiseres.

Var denne siden nyttig?