Revidert nasjonalbudsjett

Artikkel

Revidert nasjonalbudsjett 2018

Foreslåtte skatte- og avgiftsendringer

Regjeringen har i dag lagt frem forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2018 og har i den sammenheng lagt frem enkelte forslag til endringer i skatte- og avgiftsreglene.

Endringer i rentebegrensningsreglene i tråd med tidligere høringsutkast lar vente på seg. I mellomtiden finpusses reglene om kildeskatt på utbytte og land-for-landrapportering. Det foreslås endringer i personbeskatningen som vil ha betydning for arbeidsgivernes rapporteringsplikter. Det foreslås merverdiavgiftsfritak for e-aviser og redusert alkoholavgift på mikrobrygget øl, samt enkelte mindre justeringer av aksjebeskatningen. Regjeringen redegjør dessuten for hovedelementene i forslaget om grunnrenteskatt for havbruk, som er under utredning.

Rapportering og skattlegging av naturalytelser i arbeidsforhold

Regjeringen foreslår å gjøre endringer i beløpsgrenser for beskatning av enkelte naturalytelser. I tillegg foreslås det at arbeidsgiver skal lønnsinnberette (rapportere) rabatter og naturalytelser som ansatte mottar av forretningsforbindelser og betale arbeidsgiveravgift av slike skattepliktige ytelser. Formålet med endringene er gjøre reglene klarere og enklere å håndtere for arbeidsgivere.

Der arbeidstakere mottar naturalytelser i arbeidsforhold fra tredjeparter, vil det etter de nye reglene være arbeidsgiver som har plikt til å innberette (rapportere) ytelsen gjennom a-meldingen. Tidligere regler og praksis har her vært uklar i forhold til om det er arbeidsgiver eller tredjeparten eller ingen av disse som har hatt plikt til å rapportere og betale arbeidsgiveravgift.

Arbeidsgiver vil etter nye regler ha plikt til å rapportere også rabatter ansatte mottar fra forretningsforbindelser som kunder, leverandører etc. Det legges opp til at begrepet «forretningspartner» skal defineres vidt, men ikke inkludere tilfeller hvor arbeidsgiver kun formidler rabattilbud fra andre enn forretningsforbindelser og arbeidsgiver ikke yter noe tilbake. Nabolagsrabatter vil typisk ikke regnes som en skattepliktig ytelse. Det vil imidlertid kunne tenkes grensetilfeller her som vil kreve avklaringer.

Endringene er ventet å tre i kraft fra 1. januar 2019.

Arbeidsgivers rapporteringsplikt
Det foreslås endringer i personbeskatningen som vil ha betydning for arbeidsgivernes rapporteringsplikter. Det foreslås merverdiavgiftsfritak for e-aviser og redusert alkoholavgift på mikrobrygget øl, samt enkelte mindre justeringer av aksjebeskatningen. Regjeringen redegjør dessuten for hovedelementene i forslaget om grunnrenteskatt for havbruk, som er under utredning.

Personalrabatter
Dagens regler baseres på en skjønnsmessig vurdering der ansatte kan motta rabatt på varer og tjenester som inngår i virksomheten til arbeidsgiver. For at en rabatt skal være skattefri må den anses som «rimelig» etter en samlet vurdering. Det foreslås at det settes en maksimal rabatt på 50% med utgangspunkt i omsetningsverdien for at en vare eller tjeneste skal være skattefri. I tillegg vil det innføres et årlig maksimumsbeløp som skal fastsettes i statsbudsjettet for 2019. Kjøp av varer og tjenester fra andre konsern-selskap kan omfattes av ordningen.

Overtidsmat
Det foreslås en ny grense for hva som kan dekkes skattefritt som overtidsmat med samme sats enten det er refusjon av kostnader eller naturalytelse. Satsen er tidligere forslått til kr 200, men vil fastsettes i statsbudsjettet for 2019. Skjønnsmessige vurderinger erstattes av klar regel om krav til minst 10 timer sammenhengende arbeidstid for å kunne få overtidsmat skattefritt.

Skattefritak for fri avis
Etter dagens regler vil fri avis kunne være skattefri om den ansatte har «et spesielt informasjonsbehov» i yrket og samtidig holder en dagsavis som tilfredsstiller husstandens informasjonsbehov. Det foreslås at ansatte som her et «tjenstlig behov» for en eller flere aviser eller nyhetstjenester vil kunne få dette dekket av arbeidsgiver uten krav til at man må ha eget abonnement på en avis.

Arbeidsgiverfinansiert barnehageplass
Gjeldende regler er kompliserte og stammer fra en tid med mangel på barnehageplasser. Skattefritaket forslås fjernet.

Enklere regler for utenlandske arbeidstakere

Regjeringen foreslår i innføre en mulighet for flat beskatning på 25% for visse utenlandske arbeidstakere med kortvarig opphold i Norge. Formålet er å forenkle beskatningen på et område med mange feil og ressurskrevende behandling.

Ordningen med en flat skatt på 25% inneholder flere begrensninger og mulighet for å velge ordinær beskatning:

  • Begrenset skattepliktige – opphold i Norge under 183 dager totalt eller under 183 dager første år i Norge
  • Omregnet til en årsinntekt må brutto inntekt være under trinn 3 på trinnskatten, for tiden kr 598 050
  • Sokkelarbeidere og utenlandske sjøfolk omfattes ikke
  • Personer som har næringsinntekt omfattes ikke
  • Det skal foretas justering for personer som ikke er medlem i norsk trygd slik at flat skattesats skal reduseres med trygdeavgiften. Ved fullt fritak blir da skattesatsen 16,8%.
  • Det gis ingen form for fradrag i beregningsgrunnlag eller i selve skatteberegningen.
  • Personer som har formue i Norge, som fast eiendom og skal betale formuesskatt vil måtte betale dette i tillegg.
  • Der personen har status som pendler og mottar skattefri ytelser som bolig og hjemreiser vil dette måtte tas med som skattepliktig inntekt ved beregning av flat skatt på 25%.
  • Naturalytelser som er skattefri etter ordinære regler skal ikke tas med.

Standardfradrag for utenlandske ansatte forslås fjernet. Etter dagens regler gis det 10% av brutto inntekt, men maksimalt 40 000 som et standardfradrag for utenlandske arbeidstagere som er begrenset skattepliktige og de to første årene som skattemessig bosatte. Sokkelarbeidere og utenlandske sjøfolk får imidlertid beholde standardfradraget.

Den nye ordningen med flat skatt vil kunne være aktuell for personer på midlertidig opphold i Norge som har årsinntekter mellom ca kr 440 000 og 598 000. Dersom personen det gjelder har status som pendler og kan kreve pendlerfradrag eller mottar skattefrie ytelser som pendler fra arbeidsgiver vil «vinduet» for når det er gunstig med flat skatt være høyere.

Endringene er ventet å tre i kraft fra 1. januar 2019.

Grunnrenteskatt på havbruk – hovedelementer i regelverket som utredes

Regjeringen vil utrede og eventuelt foreslå innføring av grunnrenteskatt på havbruk fra og med inntektsåret 2020, som varslet 27. april i år. Et detaljert forslag er ikke utarbeidet ennå, men regjeringen har gitt informasjon om de forhold som kan være av betydning for budgivere i den kommende auksjonen av havbrukskonsesjoner.

Regjeringen mener en grunnrenteskatt er å foretrekke fremfor produksjonsavgift og/eller eksportavgift på fisk fordi den mener en ressursrenteskatt vil virke nøytralt, i den forstand at havbruksprosjekter som er lønnsomme før grunnrenteskatt også vil være lønnsomme etter grunnrenteskatt. Havbrukskonsesjoner gir enerett til en ressursutnyttelse som det slik regjerningen ser det kun har vært betalt markedspris for å erverve i de seneste årene. Det er målt en totalrentabilitet i sektoren som tilsier at lønnsomheten overstiger det som er vanlig i annen virksomhet, noe som indikerer at det foreligger en økonomisk fordel ved utnyttelse av eneretten til havbruk. En velfungerende auksjonsrunde vil prinsipielt sett å bidra til en rimelig andel av verdiene vil tilfalle fellesskapet, men den nye konsesjonsrunden vil kun omfatte 2-3 prosent av den samlede konsesjonsmengden i havbrukssektoren. For de eksisterende konsesjonene anses at kun er en liten del som er hentet inn til fellesskapet tidligere. Det utredes derfor en grunnrenteskatt på havbruk som vil omfatte produksjon laks, ørret og regnbueørret, etter mønster av dagens grunnrenteskatt av kraftproduksjon og særskattlegging av petroleumsutvinning.

Regjeringen varsler at følgende hovedelementer foreløpig legges til grunn for utredningen:

  • Et særskilt havbruksskattegrunnlag vil fastsettes med utgangspunkt i bruttoinntekter og driftskostnader med tilknytning til produksjon av oppdrettsfisk, herunder skattemessige avskrivninger av driftsmidler med slik tilknytning.
  • Det vil ikke gis fradrag for faktiske renteutgifter, men derimot gis fradrag for en friinntekt.
  • Friinntekten vil svare en fastsatt rente multiplisert med skattemessig verdi av avskrivbare driftsmidler i havbruket samt auksjonsbeløp for erverv av havbrukskonsesjon.
  • Det er ikke tatt stilling til hvilken skattesats som skal benyttes. Til illustrasjon kan nevnes at grunnrenteskattesatsen for kraftproduksjon for tiden er 35,7 % og for særskattesatsen for petroleumsutvinning er 55 %

Regjeringen viser til at auksjonsbeløpet over tid vil komme til fradrag i grunnlaget for grunnrenteskatten, og antar derfor at en mulig fremtidig grunnrenteskatt på havbruk derfor vil ha begrenset virkning på den kommende auksjonen.

Fritak fra merverdiavgift på elektroniske parallellutgaver av trykte tidsskrift

Regjeringen foreslår at det innføres et fritak fra merverdiavgift på elektroniske parallellutgaver av trykte tidsskrifter. Regjeringen legger til grunn at fritaket vil anses som offentlig støtte i medhold av EØS-avtalen. Fritaket må derfor notifiseres til og godkjennes av ESA før det kan tre i kraft. Regjeringen vil komme tilbake med et mer detaljert forslag. Det sies ikke noe om når dette vil skje. 

Redusert alkoholavgift for små bryggerier

Regjeringen foreslår å redusere alkoholavgiften på øl fra små bryggerier, med en årlig produksjon på inntil 500 000 liter øl over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol. Forslaget innebærer 20 % reduksjon i avgiften for de første 50 000 literne, og deretter forholdsmessig lavere reduksjon for ytterligere produksjon. Bakgrunnen for forslaget er å bedre rammevilkårene for næringen, og departementet forventer ikke utslag i form av billigere øl for forbrukere og økt forbruk. Forslaget må avklares med ESA og det er derfor forventet at det vil ta noe tid før eventuell ikrafttredelse.

Unntak fra justeringsplikt ved kommunesammenslåing og –deling

Det foreslås innført et unntak fra plikt til å justere merverdiavgift ved overdragelser av kommunale vann- og avløpsanlegg ved kommunesammenslåing- og/eller deling. Forslaget innebærer at kommunale vann- og avløpsanlegg avgiftsbehandles på samme måte som andre kapitalvarer som overdras i tilfeller av kommunesammenslåinger- og delinger, dvs. at det ikke stilles krav om inngåelse av såkalte «justeringsavtaler» ved slike overdragelser. Så lenge overdragelsen skjer som ledd i kommunesammenslåing- og/eller deling kommer unntaket til anvendelse også for anlegg som eies gjennom interkommunale selskaper mv. Det foreslås at unntaket skal gis virkning fra 1. januar 2017.

Endret overgangsregel for eiendomsskatt på verk og bruk

 

Regjeringen foreslår en ny overgangsregel ved utfasing av eiendomsskatt på verk og bruk som er vedtatt implementert fra 2019. Endringen innebærer at kommuner kan fortsette å ut skrive ut eiendomsskatt på «verk og bruk» i overgangsperioden selv om de ikke skriver ut eiendomsskatt på andre næringseiendommer. Eiendomsskattepliktig objekt vil i perioden omfatte både grunn og bygg samt produksjonsutstyr, men slik at verdien av produksjonsutstyret fases ut med 1/7 hvert år i overgangsperioden.

Det som ikke løses ved forslaget er forholdet til endringene som er vedtatt i takseringsreglene. Hovedregelen om verdsettelse skal ikke lenger være teknisk verdi for disse eiendommene, slik det har vært til frem nå.

Revurderer nye dokumentasjonskrav for redusert kildeskatt på utbytte til utenlandsk aksjonær

Allerede ved innføringen av ny skatteforvaltningslov i 2017, ble det foreslått nye dokumentasjonskrav for norske selskaper som vil trekke redusert kildeskatt ved utbytte til utenlandske aksjonærer. I korte trekk foreslo departementet at mer spesifikke krav til dokumentasjon som må være innhentet før utbytteutdelingen. De nye kravene er tatt inn i skattebetalingsforskriften og vil tre i kraft 1. januar 2019.


Departementet har imidlertid kommet til at det er behov for endringer i de nye reglene før ikrafttredelsen. En ønsker å justere reglene slik at de i større grad ivaretar balansen mellom hensynet til enkel skattekontroll og –innkreving på den ene siden, og hensynet til å unngå unødvendig høye administrative kostnader for selskaper, utenlandske aksjonærer og for skattemyndighetene på den annen side. Skattedirektoratet har fått i oppgave å sende et nytt forslag på høring i løpet av juni 2018.

Harmonisering av regelverket for land-til-land-rapportering med OECDs minstestandard

Etter dagens regler har et norsk foretak sekundær rapporteringsplikt hvis morselskapet er hjemmehørende i et land som ikke har avtale med Norge om automatisk utveksling av land-til-land-opplysninger. Denne plikten snevres nå noe inn ved at sekundær rapporteringsplikt begrenses til de tilfeller hvor morselskapet er hjemmehørende i et land som har inngått avtale som legger til rette for informasjonsutveksling, men som ikke har en avtale som åpner for automatisk informasjonsutveksling.

Negativ inngangsverdi beskattes ved overføring til aksjesparekonto

Regjeringen foreslår å endre overgangsregelen for aksjesparekonto slik at eventuelle negative inngangsverdier knyttet til aksjer som overføres aksjesparekonto blir skattlagt ved overførselen.

Endringen ble varslet den 28. april 2018, og den nye regelen er foreslått å gjelde for overføringer som har funnet sted fra og med dette tidspunktet.

Skattemessig kontinuitet ved gavesalg av aksjer

Reglene om skattemessige kontinuitet ved gavesalg av aksjer foreslås forbedret for å sikre reell kontinuitet. Ved innføring av regler om oppjustering av gevinst/tap ved beskatning av personlige aksjeeiere per 1.1.2016 ble det samtidig vedtatt endringer i reglene om kontinuitet, slik at mottagers inngangsverdi korrigeres for oppjustert gevinst/tap hos gavegiver. Denne endringen medførte at gevinster tilsvarende oppjusteringen ble endelig fritatt for skatt (og tap ikke fradragsberettiget). Reglene er foreslått endret slik at mottagers inngangsverdien kun korrigeres for gevinst/tap uten oppjustering med virkning for inntektsåret 2018. Samlet beskatning av giver og mottager vil dermed svare til beskatningen dersom giver solgte aksjene.

Andre endringer

  • Endringer i klagebehandlingen

For å redusere saksbehandlingstiden og dermed restansene hos Skatteklagenemnda foreslår Finansdepartementet at Skattedirektoratet skal overta klagebehandlingen når klagen gjelder tvangsmulkt og forsinkelsesgebyr etter a-opplysningsloven, ikke-prinsipielle saker hvor den skattemessige konsekvensen har lav verdi (under kr 25 000) og saker om skattenedsettelse. Skatteklagenemnda vil da kunne prioritere saker som presumtivt er vanskeligere enn de sakene som overføres til Skattedirektoratet som er positivt fra et rettsikkerhetsståsted.

  • Engangsavgift, ny kjøresyklus og ladbare hybridbiler

På bakgrunn av pågående regelendringer i EU knyttet til beregning av utslippsverdier for person- og varebiler, varsles endringer i beregningen av engangsavgiften for person- og varebiler. Endringene vil få også virkning for fradraget ved avgiftsberegningen for ikke-ladbare hybridbiler, herunder skal kjøretøy med kortere elektrisk rekkevidde få et fradrag som står i forhold til denne. Endringene vil bli faset inn gradvis.

  • Veibruksavgift på naturgass

Prosessen med å oppheve den midlertidige nullsatsen for veibruksavgift på naturgass (LNG) pågår fremdeles, og det er nå sendt utkast til pre-notifikasjon til ESA. Det opplyses at saken er krevende og at det er usikkert om ESA kan godkjenne ordningen.

Var denne siden nyttig?