Artikkel

Revidert Nasjonalbudsjett 2020

Gjennomgang av foreslåtte skatte- og avgiftsendringer

Revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem tirsdag 12. mai. Som forventet varsler regjeringen om økt skattebyrde i tiden som kommer for å finansiere krisepakkene som er innvilget under pandemien. Det er imidlertid overraskende at enkelte innstramninger kommer allerede nå. Her er en detaljert gjennomgang av det reviderte nasjonalbudsjettet fra Deloittes skatteeksperter.

Les hele gjennomgangen i PDF-format her.

I årets reviderte statsbudsjett (Prop. 107 LS) og tilleggsproposisjonen knyttet til oljeindustrien (Prop. 113 L) kom det som varslet en del forslag til skatteregler som skal legge til rette for økte investeringer. Dette er særlig viktig for oljeservicenæringen som er prisgitt at oljeselskapene ikke stopper vedlikehold og nyinvesteringer. Krisetiltakene er bl.a. økte avskrivninger, økt adgang til utsatt betaling av skatter og avgifter og adgang til å få utbetalt negativ skattekostnad for særskattepliktige oljeselskaper mv.

Krisepakkene vil måtte finansieres. Det var imidlertid litt uventet var at noen av innsparingstiltakene kom allerede nå. Den ene innstramningen er senkning av terskel for anvendelse av skattemessig gjennomskjæring ved utfisjonering av andre eiendeler enn fast eiendom og virksomhet etterfulgt av aksjesalg. Den generelle oppfatningen i skattemiljøet var at dette var et tilbakelagt kapittel etter Finanskomiteens uttalelse om det aktuelle teamet, men det kan se ut om Finanskomiteen på nytt må komme på banen. Den andre innstramningen er forslag til innføring av en produksjonsavgift på 40 øre per kilo produsert laks, ørret og regnbueørret. 

Her følger en gjennomgang av 

  1. Omgåelsesregelen
  2. Petroleumsbeskatning
  3. Maskiner og andre driftsmidler 
  4. Skip i nærskipsfart 
  5. Rederiskatteordningen
  6. Redusert arbeidsgiveravgift
  7. Små oppstartsselskap
  8. Merverdiavgift
  9. Havbruksnæringen 
  10. Utsatt betaling av skatt og avgift
  11. Merverdiavgiftskompensasjon 

Revidert nasjonalbudsjett 2020

Les full Deloitte Advokatfirmas skatterettslige gjennomgang av revidert nasjonalbudsjett

Les gjennomgangen her (PDF)

1. Omgåelsesregelen – nok en kursendring

I 2019 ble den skatterettslige omgåelsesregelen lovfestet som ny § 13-2 i skatteloven. Under arbeidet med lovfestingen ble det stilt spørsmål ved hvorvidt omgåelsesregelen ville medføre endringer av rettstilstanden for transaksjoner som omhandlet i Rt. 2014 s. 227 («ConocoPhillips III»-dommen). I dommen ble salg av fast eiendom gjennomført som fisjon med etterfølgende aksjesalg. Dette medførte at transaksjonen ble skattefri. Hadde selskapet solgt eiendommen direkte, ville dette ha utløst gevinstskatt. Dommen ble av skattemyndighetene forstått dithen at fisjon etterfulgt av aksjesalg var en lovlig tilpasning, uten noen begrensing til det som fisjoneres ut jf. bl.a. Skattedirektoratet domskommentar.

Under stortingsbehandlingen brukte Finanskomiteen begreper som «den praksis dommen etablerer for disse typetilfellene» som kunne tyde på praksisen gjaldt alle typer eiendeler, særlig sett i lys av signalene som kom fra skattemyndighetene. Et annet sted brukes imidlertid entallformen «[d]en praksis som er etablert for denne typen transaksjoner», som tas til inntekt at bare et typetilfelle, dvs. eiendomstransaksjoner skal undergis gunstig behandlingen under den nye lovfestede gjennomskjæringsregelen. Lest i sammenheng, så fremstår Finansdepartementets tolkning tvilsom og det er ikke slik uttalelsene fra Finanskomiteen har blitt forstått av skatterådgivere som har omtalt klargjøringen.  

Departementet mener imidlertid det er gode grunner for at omgåelsesregelen bør kunne benyttes på vanlig måte i tilfeller der annet enn fast eiendom er overført ved slike transaksjoner. For det første er det vanlig å legge fast eiendom inn i et «single purpose» selskap. At andre typer eiendeler blir skilt ut i eget selskap i tett sammenheng med et salg, fremstår i større grad skattemotivert. Videre vil omgåelsesregelen være mindre effektiv om den ikke skal kunne brukes når andre eiendeler enn fast eiendom er overført på tilsvarende måte. En vid avgrensning av når gjennomskjæringsregelen kan benyttes, skaper også risiko for transaksjoner og arrangementer som kan lede til vesentlig skatteprovenytap. Det er lettere å holde oversikt over tilfeller der omgåelsesregelen ikke kan benyttes dersom regelen kun avgrenses mot overdragelse av fast eiendom. Endelig taler prinsipielle hensyn for en avgrensing kun mot fast eiendom. En videre avgrensning vil innebære at skattyter langt på vei kan velge om et salg skal gjennomføres på vanlig måte med skatteplikt eller som et skattefritt aksjesalg. 

På bakgrunn av dette legger departementet til grunn at omgåelsesregelen skal kunne benyttes på vanlig måte når annet enn fast eiendom overdras på tilvarende vis som i «ConocoPhillips III»-dommen (Rt. 2014 s. 227). Dette vil skape en del usikkerhet fremover, når andre eiendeler enn fast eiendom fisjoneres ut og en del nye grensedragningstilfeller. Det er også uheldig at ønske om kursendring gjøres i form av etterarbeider, særlig på et område hvor Finanskomiteen har gitt utrykk for at fisjon etterfulgt av aksjesalg er en lovlig tilpasning.

2. Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven – for å stimulere til investeringer

2.1 Innledning

Petroleumsskatteloven gjelder for selskap som driver utvinning og rørledningstransport av petroleum på norsk kontinentalsokkel. I utgangspunktet kan kostnader til erverv av rørledning og produksjonsinnretning avskrives lineært med inntil 16 2/3 pst. per år, dvs. over seks år. 

I tillegg blir det gitt et særskilt fradrag, friinntekt, ved fastsettingen av grunnlaget for særskatt. Denne utgjør i utgangspunktet 5,2 pst. av kostprisen til driftsmiddelet og kommer til fradrag ved beregning av særskatt i fire år fra og med det året avskrivningen av kostprisen ble påbegynt. Dermed utgjør friinntekten normalt til sammen 20,8 pst. av kostprisen til driftsmidlet regnet over friinntektsperioden. 
 

2.2. Foreslåtte midlertidige endringer – umiddelbar avskrivning og friinntekt

Det er foreslått at kostnader pådratt til erverv av produksjonsinnretning og rørledning, jf. petroleumsskatteloven § 3 b annet punktum, kan fradragsføres umiddelbart i stedet for å avskrives over seks år. Det er foreslått at den midlertidige regelen skal gjelde kostnader pådratt i inntektsårene 2020 og 2021. 

Det foreslås også at friinntekten for disse driftsmidlene reduseres fra til sammen 20,8 % til 10 %. Friinntekten på 10 % kan også fradras i særskattegrunnlaget det året kostnadene pådras.  

Det er foreslått at reglene også skal gjelde kostnader til erverv av § 3 b-driftsmiddel som er omfattet av plan for utbygging og drift (PUD) eller plan for anlegg og drift (PAD) etter petroleumsloven § 4-2 og § 4-3 som er innkommet til Olje- og energidepartementet før 1. januar 2022 og godkjent av departementet før 1. januar 2023, men etter 12, mai 2020.  Umiddelbar utgiftsføring skal kun gjelde kostnader pådratt senest i året for faktisk produksjonsstart for forekomsten, eller driftsstart for innretningen. Det er satt en grense, slik at utgifter pådratt etter inntektsåret 2024, vil ikke bli omfattet av de midlertidige reglene. 

Fradraget gjelder bare i særskattepliktig inntekt (undergitt 56 % beskatning), men ikke i alminnelig inntekt (undergitt 22 % beskatning). Den ekstraordinære avskrivningen vil indirekte påvirke at rentefradrag mot sokkel, som reduseres når de skattemessige verdiene på sokkel reduseres. Dette vil være negativt for finansieringskostnaden knyttet til investeringen. Det åpnes heller ikke for raskere tidfesting av tap på driftsmidler.  


2.3 Utbetaling av udekket underskudd og ubenyttet friinntekt

Det er foreslått at selskap som har udekket underskudd og ubenyttet friinntekt oppstått i inntektsårene 2020 og 2021 kan kreve skatteverdien for det enkelte inntektsåret utbetalt fra staten. Skatteverdien beregnes ved å multiplisere udekket underskudd i alminnelig inntekt og i grunnlaget for særskatt med gjeldende skattesatser, og tilsvarende for ubenyttet friinntekt i særskattegrunnlaget. Dersom selskapet krever utbetalt skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt skal underskuddet og friinntekten ikke fremføres til etterfølgende år. 

Kravet fremsettes i skattemeldingen, dvs. året etter inntektsåret, og utbetalingen skjer i forbindelse med skatteoppgjøret. Særskattekrav kan imidlertid pantsettes slik at særskattepliktige selskaper vil kunne få likviditeten før. 

3. Midlertidig startavskrivning for saldogruppe d på 10 prosent

Det er foreslått å innføre 10 prosent startavskrivning for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d, dvs. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. Forslaget innebærer at selskaper kan få redusert skattlegging, og er et av tiltakene for å stimulere investeringer og skape vekst i økonomien etter virusutbruddet. 

Forslaget innebærer at skattemessig avskrivning på nye investeringer i inntektsåret 2020 øker fra 20 prosent til 30 prosent av kostprisen det første året. Forslaget gjelder også for påkostninger på eldre driftsmidler i saldogruppe d. 

For maskiner mv. som allerede er ervervet, vil ikke økt avskrivingssats ha noen virkning på aktiviteten i økonomien. Økt avskrivningssats skal derfor kun gjelde driftsmiddel som erverves fra og med ikrafttreden av forslaget og ut inntektsåret 2020. Det åpnes imidlertid for at ordningen kan bli vurdert forlenget med ett år. Videre skal ikke økt avskrivningssats gjelde for driftsmiddel som er ervervet fra nærstående part (som definert i skatteloven § 6-41 femte ledd), for å forhindre uønskede tilpasninger. Forslaget må godkjennes av ESA. 

 

4. Midlertidig saldogruppe for skip i nærskipsfart med avskrivningssats på 20 prosent

Det foreslås å gi en forskriftshjemmel til at Finansdepartementet kan innføre en midlertidig saldogruppe for skip i nærskipsfart med avskrivingssats på 20 prosent for nyervervede skip i 2020, som er ervervet fra uavhengig part (nærstående part er definert i skatteloven § 6-41 femte ledd) fra og med det tidspunkt forslaget trer i kraft. Avskrivningene for skip på denne saldogruppen vil dermed kunne øke fra 14 prosent til 20 prosent.

Departementets foreløpige anbefaling er at en ny saldogruppe for skip i nærskipsfart med økt avskrivningssats ikke skal innføres, da det vil komplisere skattesystemet og gi potensielt høye administrative kostnader i sett i lys av virkningene for skattyterne. Forslaget om å gi en adgang til å regulere dette i forskrift gir imidlertid departementet fleksibilitet slik at det gjennomføres senere, herunder regulere hvilke skip som vil bli omfattet. 
 


5. Egenretting av skattefastsetting i rederiskatteordningen

Departementet foreslår å klargjøre at adgang til egenretting i henhold til skatteforvaltningsloven § 9-4 ikke omfatter endring av valg av skatteregime for rederier. Vi forstår det slik at endringen vil få virkning for endringsmeldinger som sendes inn etter lovens ikrafttredelse, det vil si når loven er vedtatt av Stortinget og sanksjonert av Kongen i statsråd.

Skattytere som ønsker skattlegging etter reglene i rederiskatteordningen skal kreve dette ved å fylle ut skattemeldingen i tråd med rederibeskatningsreglene herunder krysse av for dette på side 1. Det samme gjelder for skattyter som ønsker å tre ut av rederiskatteordningen. Disse må krysse av for dette i skattemeldingen, som må være fylt ut i tråd med ordinære skatteregler. 

Forslaget innebærer ikke at den generelle retten til å endre feil mv. ved skattefastsettingen innenfor rederiskatteordningen oppheves. Skattyter kan fremdeles rette feil innenfor den valgte skattefastsettingsordning (rederiskatteordning eller ordinær selskapsskatteordning), men kan ikke endre valg av ordning etter at skattemelding er levert innen fristen. 

Dersom det i særskilte tilfeller er ønskelig å endre et tidligere valg om skatteordning, kan skattyter anmode skattemyndighetene om endring av skattefastsettingen i henhold til skatteforvaltningsloven § 12-1.

6. Redusert arbeidsgiveravgift for termin 3 

I samsvar med anmodning fra Stortinget, foreslår regjeringen som varslet en satsreduksjon for arbeidsgiveravgiften på 4 prosentpoeng. Reduksjonen vil gjelder for termin 3, mai og juni måned. Samtidig foreslås det utsatt betalingsfrist fra normalt forfall 15. juli til 15. oktober 2020 uten renteberegning.

Satsreduksjonen gjelder uavhengig av sone slik at alle arbeidsgivere som betaler arbeidsgiveravgift får en reduksjon på fire prosentpoeng. Også statlige arbeidsgivere som betaler arbeidsgiveravgift omfattes av forslaget.For arbeidsgivere i sone V (Finnmark og Nord-Troms) som har 0-sats foreslås det at det gis et tilskudd tilsvarende fire prosentpoeng av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget.

Satsreduksjon for termin 3 er også foreslått å gjelde for utsendte arbeidstakere fra USA og Canada som er medlem i norsk trygd kun for helsedelen. Denne gruppen betaler i dag 7% arbeidsgiveravgift.

Formålet med reduksjonen er å styrke sysselsettingen. Reduksjon i månedene mai og juni vil komme flere arbeidsgivere til gode og med større effekt fordi grunnlaget for arbeidsgiveravgift normalt er høyere i termin 3 på grunn av utbetaling av feriepenger. 

Der arbeidsgivere får refusjon fra NAV for sykepenger eller lønnskompensasjon til ansatte, skal grunnlaget for arbeidsgiveravgift normal reduseres i terminen refusjon foretas. Regjeringen foreslår at arbeidsgivere som i termin 3 får refundert sykepenger eller lønnskompensasjon fra NAV, skal få full kompensasjon for arbeidsgiveravgift betalt i termin 2. Dette gjøres ved at refusjonen kan legges til grunnlaget for beregning av redusert arbeidsgiveravgift. Refusjonen vil da redusere grunnlaget for arbeidsgiveravgift i termin 3 som normalt men må holdes utenfor grunnlaget for 4 % reduksjon.

Gjennomføring av reduksjonen skal foretas ved at Skatteetaten korrigerer avgiftskravet før forfall. Arbeidsgivere skal ikke endre satser ved rapportering i a-meldingen. Grunnlaget for arbeidsgiveravgift fastsettes av arbeidsgivere, mens Skatteetaten vil regne ut og fastsette ny arbeidsgiveravgift gjennom et automatisk endringsvedtak. Formålet med utsatt betalingsfrist til 15. oktober er blant annet for å gi Skatteetaten tid til å få på plass tekniske løsninger.

 

7. Opsjonsskatteordning for små oppstartsselskap 

Etter oppfordring fra Stortinget i sammenheng med økonomiske tiltak knyttet til virusutbruddet foreslår regjeringen å utvide opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap. Det foreslås ingen ny modell, men en utvidelse av gjeldende ordning. Ordningen ble innført i 2018 og utvidet fra 2020.

Opsjonsskatteordningen inneholder flere vilkår knyttet til den ansatte, selskapet, opsjonen som utstedes og maksgrense for opsjonsfordelen. Ordningen gir på visse vilkår og beløpsgrenser utsatt lønnsbeskatning fra innløsning av opsjon frem til faktisk salg av aksjene.

Det foreslås følgende utvidelser:

  • Krav om tiltredelsesdato for ansatte etter 1. januar 2018 fjernes.
  • Krav om maksimalt 12 ansatte i bedriften økes til 25.
  • Samlede driftsinntekter og balansesum på maksimalt 16 mill. kroner økes til 25 mill. kroner.

Endringen krever godkjenning av ESA før gjennomføring. I praksis har vi sett lite til disse reglene og det er uklart om disse reglene vil medføre at ordningen vil treffe flere. Alle vilkårene gjør at de mindre selskapene må bruke rådgivere for å få ordningen implementert riktig, som øker terskelen for at ordningen bukes. Antakelig vil en enklere ordning med færre vilkår vært å foretrekke, f.eks. halvert lønnsbeskatning på opsjoner i arbeidsforhold.

8. Merverdiavgift

8.1 Fritak for dypdejournalistikk

Fra 1. juli 2019 ble fritaket for merverdiavgift for tidsskrift utvidet til også å omfatte fritak for tidsskrift i elektronisk format. I arbeidet med endringen påpekte flere høringsinstanser at forslaget ikke tok tilstrekkelig hensyn til mulighetene innenfor fleksibel publisering.

Fritaket for aviser, både i trykt og elektronisk format, er i dag blant annet avgrenset til aviser som har en bred dekning av nyhets- og aktualitetsstoff. Departementet foreslår at fritaket for aviser blir utvidet til også å omfatte aviser som har en dyptgående dekning av nyhets- og aktualitetsstoff. Forslaget er ment å gi medium som driver med denne typen journalistisk produksjon og publisering anledning til å benytte mulighetene som ligger i elektronisk publisering.   

Departementet foreslår at endringen blir gjennomført ved en endring av merverdiavgiftsloven § 6-1 om fritak for aviser, slik at loven ikke bare omfatter aviser trykt på papir, men også aviser i elektronisk format (elektroniske aviser). De nærmere kravene til hva som anses som en avis i merverdiavgiftsloven vil bli regulert i forskrift. Departementet legger opp til at det i forskriften blir fastsatt at det med aviser menes redaktørstyrte medium som blir publisert en gang i uka eller oftere og er rettet mot allmenheten. I tillegg legger departementet opp til at avisen enten må ha bred journalistisk produksjon og publisere i hovedsak nyheter og aktualitetsstoff fra ulike samfunnsområder, eller dyptgående journalistisk produksjon og publisere i hovedsak nyheter og aktualitetsstoff fra avgrensete samfunnsområder.  

Departementet legger opp til at endringene gjelder fra 1. juli 2020. 
 

8.2 Fortsatt redusert elavgift for utvinning av kryptovaluta i store datasentre

Regjeringen foreslår å oppheve Stortingets vedtak om å innføre full elavgift for utvinning av kryptovaluta i store datasentre. Vedtaket er ikke iverksatt, i påvente av nødvendig avklaring med ESA om forholdet til statsstøttereglene. Usikkerheten og mangelen på forutsigbarhet som næringen opplever nå, er uheldig. Å ha andre avgiftssatser for kraft som går til kryptoutvinning enn for kraft som går til andre aktiviteter i samme datasenter, innebærer også vanskelige avgrensninger og fører til problemer med gjennomføring og kontroll.

Det anslås på usikkert grunnlag at endringen vil gi et provenytap på om lag 10 millioner kroner i 2020.


9. Produksjonsavgift for havbruksnæringen 

Per i dag er det særlige skatte- og avgiftsregler for bransjer som bygger på naturressurser hvor Norge står i en særstilling, for eksempel olje og kraft. Forholdene langs kysten i Norge gir også særlige fordeler hva gjelder oppdrett av blant annet laks og ørret, men det har hittil ikke vært innført tilsvarende regler som treffer havbruksnæringen. Ifølge revidert nasjonalbudsjett vil regjeringen i statsbudsjett 2021 foreslå å innføre en produksjonsavgift på havbruksnæringen. Produksjonsavgiften vil være på 40 øre per kilo produsert laks, ørret og regnbueørret. Dette er høyere enn flere forslag fra høringsrunden som var på 25-35 øre. Avgiften vil ha virkning fra 1. januar 2021 og innbetales som en etterskuddspliktig skatt i 2022. Provenyet er anslått til 500 millioner kroner og vil gå til Havbruksfondet, hvor det fordeles på havbrukskommunene og -fylkeskommunene. Det legges også opp til noen justeringer av fordeling av inntekter mellom stat og kommune. Finansdepartementet opplyser at det vil bli nærmere redegjort for økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene i statsbudsjettet for 2021. 

Bakgrunnen for Havbruksskatten er Havbruksskatteutvalgets arbeid. Utvalget foreslo å innføre en grunnrenteskatt som tok hensyn til bransjens lønnsomhet. Siden en flat produksjonsavgift ikke tar hensyn til bransjens lønnsomhet kan den ifølge utvalget hindre lønnsom produksjon og investeringsvilje. Regjeringen varsler likevel at de vil foreslå en produksjonsavgift med fast sats på 40 øre per kilo.

 

10. Nye regler for utsatt betaling av skatt og avgift

Departementet foreslår å innføre nye regler for utsatt betaling av skatter og avgifter for personer og bedrifter som har fått betalingsproblemer som følge av virusutbruddet og smittevernstiltakene. Det er foreslått regler med enkle objektive vilkår for betalingsutsettelse av de fleste skatte- og avgiftskrav i perioden 1. juli 2020 til 31. desember 2020. Det stilles i dag strenge vilkår for betalingsutsettelser med ressurskrevende individuelle vurderinger, og det nye forslaget gir en mer skjematisk og fleksibel søknadsordning. For å gjøre ordningen målrettet mot bedrifter med betalingsproblemer, vil betalingsutsettelsen kombineres med en normal markedsrente. Renten skal motvirke at ordningen blir lønnsom for bedrifter med alternative finansieringskilder og gi bedriftene incentiv til å dekke sine likviditetsbehov i finansmarkedene. Departementet har også foreslått at forsinkelsesrenten for de aktuelle kravstypene reduseres fra 9,5 til 6 pst. i perioden 1. juli 2020 til 31. desember 2020. Den foreslåtte reduserte forsinkelsesrenten vil gjelde uavhengig av om skattyteren søker om utsatt betaling.

 

11. Utsatt frist for foreldelse av krav om merverdiavgiftskompensasjon 

For å avhjelpe arbeidspresset i kommunene og fylkeskommunene som følge av virusutbruddet, fremmes det videre forslag om at foreldelsesfristen for kommunenes og fylkeskommunenes krav om merverdiavgiftskompensasjon for januar og februar i 2020 utsettes fra 10. juni 2020 til 31. august 2020.

Var denne siden nyttig?