Bilvei inn i horisonten

Nyheter

Scheel-utvalget

Oppsummering av forslaget for et nytt skatteopplegg

Her kommer en kort oppsummering av forslaget som ble fremsatt av Scheel-utvalget til nytt skatte- og avgiftsopplegg for Norge. Forslagene ble gjennomgått i større detalj på våre seminarer, som ble avholdt i Oslo og på en rekke andre steder i landet.

Seminarer

Gjennomgang av Scheel-utvalgets forslag: Oslo, Trondheim og Stavanger, klikk her.

Selskapsbeskatningen er i endring! Nyheter innen skatt og avgift: For Tønsberg og Grenland, klikk her.

1. Innledning

Scheel-utvalget overleverte i dag utredningen «Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi» til finansminister Siv Jensen. Utvalgets mandat har vært å vurdere den norske selskapsskatten i lys av den internasjonale utviklingen.

Utvalget legger frem to ulike forslag, ett som samlet sett er provenynøytralt og ett forslag med skattelettelser på omtrent 15 milliarder kroner – i begge tilfeller slik at selskapsskattesatsen foreslås redusert til 20 %.

Utvalget anbefaler at hovedtrekkene i dagens system for skattlegging bevares, men har identifisert tre hovedutfordringer i selskapsskatten i Norge:

  • Høye effektive skattesatser sammenlignet med land som ellers er sammenlignbare med Norge
  • Ulik behandling av gjeld og egenkapital på selskapers hånd
  • Dagens skattesats gir insentiv for flernasjonale foretak til å flytte overskudd til andre land der inntekten beskattes lavere

Utvalget har på denne bakgrunn kommet med en rekke endringsforslag. Viktige motiver for forslagene har vært å redusere de samfunnsøkonomiske kostnadene for beskatning, påvirke atferden i økonomien og å tilpasse selskapsskatten til den internasjonale utviklingen.

Tabellen under gir en oversikt over anslåtte provenyvirkninger av utvalgets to alternative forslag:

Innhold:

1. Innledning

2. Ny skattesats på alminnelig inntekt og eierinntekter

3. Foreslåtte endringer i beskatning av formue og eiendom

4. Avskrivninger

5. Beskatning av finanssektoren

6. Generelt om merverdiavgift - tosatssystem

7. Grenseoverskridende aksjeinntekter

8. Innstramminger i dagens rentebegrensningsregel

9. Tiltak for å motvirke overskuddsflytting

2. Ny skattesats på alminnelig inntekt og eierinntekter

2.1 Endret skattestruktur for personinntekter

Utvalget mener det bør gjennomføres endringer i satsstrukturen i inntektsbeskatningen av personer:

  • Skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres til 20 %.
  • Det innføres en ny skatt på all personinntekt som erstatter dagens toppskatt. Det foreslås to alternative modeller

a) Provenynøytralt forslag:
Skatt på personinntekt i fire trinn: en sats på 3 % for inntekter mellom 140 000 og 206 000 kroner, en sats på 6 % videre opp til 544 800 kroner, 15 % videre opp til 885 600 kroner og 18 % for inntekter over dette beløp.
b) Forslag med nettoskattelettelser
Skatt på personinntekt i tre trinn: en sats på 2% for inntekter mellom 140 000 og 219 000 kroner, en sats på 5% videre opp til 544 800 kroner og 15% for inntekter over dette beløp.

  • Eierinntekter skilles ut som et eget nytt skattegrunnlag med to alternative skattesatser

a) Provenynøytralt forslag: 41 %
b) Forslag med nettoskattelettelser: 37 %.
Med eierinntekter menes aksjeutbytter, utdelinger, gevinster og tap ved salg av aksjer og andeler i deltagerlignede selskaper som overstiger et skjermingsfradrag.

Med disse endringene i satsstrukturen får vi følgende marginalskattesatser (vi har lagt til grunn samme trygdeavgiftssatser som i 2014 (videreføres uendret i 2015):

Det er foreslått endringer i en rekke fradrag, se nedenfor, slik at skattegrunnlaget øker.

En sammenligning av endringer i skattesatsene som over gir derfor ikke et rett bilde. Dette vises ved følgende eksempel:

 

Ved å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres verdien av det ubegrensede rentefradraget. Dette fremgår klart av eksemplene ovenfor.

2.2 Negative eierinntekter

Av symmetrihensyn er det viktig at skattyter får godtgjort negative eierinntekter, for eksempel som følge av et aksjetap. Følgelig anbefaler utvalget at negative eierinntekter utløser et skattefradrag svarende til skatten på eierinntekter, og at et slikt skattefradrag bør kunne føres mot alle andre inntektsskatter for personer. Videre bør et ubenyttet skattefradrag kunne fremføres. Finansdepartementet er bedt å vurdere nærmere hvilken samordningsløsning som er best egnet.

2.3 Bredere skattegrunnlag

Utvalget mener at mange særfradrag ikke er godt begrunnet og medfører samfunnsøkonomiske effektivitetstap, og at det dermed er hensiktsmessig å fjerne fradrag for å få en mer effektiv beskatning. Det foreslås å øke provenyet med 7,8 milliarder gjennom å fjerne fradrag for:

  • BSU
  • Skatteklasse 2
  • Sjømenn og fiskere
  • Gaver til frivillige organisasjoner
  • Fagforeningskontingent
  • Pendlere/reiser til jobb
  • Foreldrefradrag
  • Særskilte regler i Finnmark og Troms

Utvalget antar det er rom for å fjerne flere enn de ovennevnte fradrag som ikke er effektive, og poengterer at hovedoppgaven til beskatningen bør være å bidra til offentlige inntekter, bidra til omfordeling og sikre mest mulig effektiv ressursbruk.

 

 

3. Foreslåtte endringer i beskatning av formue og eiendom

3.1 Endret formuesskatteopplegg

Utvalget foreslår å

  • øke formuesskattelegging av fast eiendom
  • redusere av formuesskattelegging av all annen formue samt
  • flytte skattebelastningen over på de med relativt høy formue

Sammenlignet med formuesskatteopplegget for inntektsåret 2014 foreslår utvalget følgende konkrete endringer i formuesskatteopplegget:

  • Eiendeler skal generelt inngå i formuesskattegrunnlaget med 80 % av virkelig verdi
  • Gjeld kan fratrekkes i formuesskattegrunnlaget med 80 % av pålydende
  • Primærbolig, sekundærbolig og næringseiendom verdsettes til 80 % av dagens sjablonverdi
  • Verdsettelse av fritidsboliger dobles i påvente av et bedre system for verdsettelse
  • Bunnfradraget øker til NOK 2 130 000

Endringene vil være provenynøytrale for formuesskatten sett under ett sammenlignet med skatteopplegget for 2014. Med videreført nominell skattesats på 1 % (det er ikke tatt høyde for at formuesskattesatsen er foreslått redusert til 0,85 % i budsjettforliket for 2015) medfører endringene at effektiv formuesskattesats for all formue som overstiger bunnfradraget vil utgjøre 0,8 %.

Verdsettelsesrabatten for fast eiendom er foreslått redusert uten at det er kommentert at innføring av de nye takseringsreglene for fast eiendom i 2010 (som setter en grovkornet sjablonverdi på eiendom med utgangspunkt nøkkelinformasjon og SSBs prisstatistikk for omsatt eiendom i det aktuelle strøk) ble innført under forutsetning formuesskatten kun utskrives på en begrenset andel av verdien. Problemstillingen er bare indirekte kommentert ved at det er vist til en studie av graden av treffsikkerhet utført i 2013 som viser at 75 % av omsatte boliger hadde en SSB verdi som lå mellom 80 % og 120 % av faktisk omsetningsverdi. Med en slik treffsikkerhet ligger det etter vårt syn an til et mye høyere konfliktnivå om formuesverdsettelse enn med dagens formuesskatteopplegg.

Videreføringen av formuesskatt er begrunnet med skattefaglige hensyn, som at formuesskatt påløper uten hensyn til når skattyter velger å realisere inntekter knyttet til eiendeler, hensiktsmessighet av et skattesystem med variert skattegrunnlag, at formuesskatt kan fungere som en skatt på dens avkastningspotensialet og således stimulere til investeringer som gir avkastninger og kontrollhensyn som vil fange opp inntekter som unndras beskatning.

Utvalget kommenterer formuesskattedebatten ved å vise til aktuelle studier som viser at problemet med manglende sammenheng mellom formue og inntekt (til å betale skatten med) har begrenset omfang. Videre antar utvalget til grunn at det insentivet formuesskatten gir til utflytting fra Norge er beskjedent, ettersom beslutninger om bosted vanligvis vil motiveres av andre hensyn. Utvalget har ikke tatt opp eller kommentert at formuesskatt favoriserer utenlandsk eierskap.

3.2 Andre forslag som gjelder beskatning av fast eiendom

Det er foreslått at Finansdepartementet utreder en forsiktig innføring av beskatning av utleieinntekt ved utleie av bolig også når det leies ut mindre enn 50 % av utleieverdien. For å avhjelpe avgrensnings- og kontrollproblemer mht. fradragsberettigede utgifter foreslås at departementet utreder et sjablonfradrag for leiekostnader, alternativt redusert sats eller bunnfradrag.

Det er også foreslått en nedtrapping og avvikling av dokumentavgiften, samt omlegging av eiendomsskatten slik at den enten koordineres bedre med formuesskatteleggingen eller alternativt omgjøres til en statlig skatt.

4. Avskrivninger

4.1 Innledning

Utvalget ble i tilleggsmandatet bedt om å gjennomgå og forbedre systemet for skattemessige avskrivninger. Det foreslås at avskrivningene samsvarer bedre med faktisk økonomisk verdifall på driftsmiddelet. Utvalget legger til grunn at det er ganske godt samsvar mellom dagens avskrivningssatser og økonomisk verdifall. Det er likevel enkelte grupper hvor avviket er så markant at det foreslås endringer. System for saldoavskrivninger opprettholdes.

4.2 Endringer i avskrivningssatser

Bygg og anlegg med så enkel konstruksjon at brukstiden må antas å ikke overstige 20 år avskrives i dag med 10 %. Utvalget tilrår Finansdepartementet å vurdere å heve brukstidsgrensen til 25 eller 30 år.

Forhøyet avskrivningssats for husdyrbygg (h) i landbruk på 6 % foreslås avviklet.

Utvalget har vurdert spesielt en splitting av saldogruppe c som blant annet består av vogntog, varebiler, lastebiler, drosjer, busser mv. Dagens avskrivningssats er 20 %. Utvalget mener at dagens avskrivningssats for drosjer bør skilles ut i en egen saldogruppe. Departementet bes om å undersøke nærmere hvordan verdifallet er på drosjer ut fra markedsdata.  

Startavskrivninger på 10 % i saldogruppe d, maskiner og inventar mv. bortfaller.

Hoteller, losjihus og bevertningssteder foreslås flyttet fra saldogruppe h (4 %) til saldogruppe i (2 %).

 

5. Beskatning av finanssektoren

5.1 Betydelige innskjerping av indirekte beskatning

Utvalget mener at unntaket for merverdiavgift på finansielle tjenester bidrar til uheldig vridning av produksjon og forbruk mot finansielle tjenester og bort fra relativt sett dyrere avgiftsbelagte varer og tjenester. Dette bryter med nøytralitetsprinsippet som ligger bak utformingen av merverdiavgiften. Unntaket bidrar også til at kostnaden for finansielle tjenester blir høyere for bedriftene, mens husholdningene mottar billigere finansielle tjenester enn for tilfellet ved generell merverdiavgift. Unntaket anslås til årlig å «koste» den norske stat 8,1 milliarder kroner.

Basert på disse uheldige effektene, mener utvalget at Finansdepartementet bør videreføre arbeidet med å løse problemet med dagens unntak i merverdiavgiften for finansielle sektor, jf Prop. 1 LS (2013-2014).

Utvalget foreslår derfor at merverdiavgiftsgrunnlaget bør utvides til å omfatte finansielle tjenester som ytes mot konkrete vederlag i form av gebyrer, provisjon mv. Konsekvensen er således at formidlings- og forvaltningstjenester som i dag er unntatt i merverdiavgiftsloven blir avgiftspliktige. I tillegg foreslås at bankenes gebyrer avgiftsbelegges, eksempelvis korttransaksjoner, etableringsgebyrer mv. Endelig mener utvalget at det bør innføres merverdiavgift i tilknytning til skadeforsikring, men ikke livsforsikring.

Utvalget mener at det også bør innføres en avgift på margininntekter, dvs rentemargin mellom totale utlån og innskudd. Mer konkret skal avgiften fastsettes med en prosentsats av følgende grunnlag:

Avgiftsgrunnlag = renteinntekter fra utlån – rentekostnader på innskudd – referanserente * (totale utlån – totale innskudd) – tap på utlån

Det er imidlertid verdt å merke seg at utvalget i denne sammenheng går lenger enn omtalesaken i Prop. 1 LS (2013-2014); mens Finansdepartementet i omtalesaken kun vurderte avgift på rentemarginer til husholdninger, foreslår utvalget at rentemarginavgiften også skal gjelde bedriftskundene.

Utvalget mener videre at det bør innføres en avgift på margininntekter så snart som mulig, selv om det på kort sikt ikke er mulig å ivareta alle merverdiavgiftens nøytralitetsegenskaper. Det hevdes imidlertid at de nye vridningene som oppstår, som følge av at avgiften ikke ivaretar alle nøytralitetsegenskapene i merverdiavgiften, vil være mindre alvorlige en vridningene som dagens unntak medfører. Det bemerkes imidlertid at utvalget ikke tilrår å hente inn skatteutgiften på 8,1 milliarder kroner i et jafs, men heller innføre avgiftene gradvis.

Basert på det ovennevnte foreslår utvalget at det benyttes en felles sats på marginntekter og merverdiavgift på finansielle tjenester som til sammen gir et merproveny på 3,5 mrd kroner.

5.2 Selskapsskatt

Utvalget konkluderer med at reguleringen av finansmarkedene ikke er noen skattleggingsoppgave, så dette overlates i sin helhet til den generelle reguleringen av finansmarkedene og hensyntas derfor ikke i modellen for beskatning av finansiell sektor. Utvalget kommenterer også at dagens avgiftsbetaling til Bankenes Sikringsfond tar seg av nødvendig fondsoppbygginger, slik at det er det mest naturlige at finansiell sektor i utgangspunktet beskattes helt likt som andre næringer. Dersom selskapsskattesatsen reduseres, bør denne lettelsen også omfatte finansiell sektor.

Utvalget peker på to forhold. Særregelen i skatteloven § 8-5 om fradrag for forsikringstekniske avsetninger for livsforsikringsselskaper bør vurderes nærmere, idet den kan gi uheldige skatteeffekter. Det bør blant annet vurderes om fradraget skal korrigeres for alle permanente forskjeller som oppstår i underliggende datterselskaper som ligger i kundeporteføljen. Utvalget mener at skattefrie inntekter i datterselskaper ikke bør generere fradrag hos forsikringsselskapet.

Videre bør realisasjonsprinsippet fremdeles være hovedregelen for tidfesting også i finansiell sektor, men utvalget mener det er grunn til å vurdere om et markedsverdiprinsipp som tidfestingsregel for gevinster og tap på finansielle instrumenter i banker mv. kan være egnet. Hva utvalget legger i uttrykket «banker mv.» er ikke omtalt i det hele tatt, men de nevner innledningsvis i sin redegjørelse for finansiell sektor at de kun har vurdert «tradisjonell» bank- og forsikringsvirksomhet, og ikke særskilt vurdert andre typer finansielle tjenester så som verdipapirhandel og fondsforvaltning. Det antas derfor at man mener bankvirksomhet når de snakker om et markedsverdiprinsipp, og f.eks. ikke noen type forsikringsvirksomhet idet dette da må antas å ha vært angitt hensyntatt hva utvalget drøfter i denne delen av sin rapport.

6. Generelt om merverdiavgift – tosatssystem

Utvalget er av den oppfatning at merverdiavgiftssystemet er lite egnet for å ivareta fordelingshensyn, støtte enkeltgrupper, påvirke sammensetningen av forbruket mv. Andre virkemidler vil normalt være mer effektive. Utvalget mener derfor at merverdiavgiften utelukkende bør ha til formål å skaffe staten inntekter.

Utvalget foreslår derfor et tosatssystem i merverdiavgiften, der man beholder den generelle satsen på 25%, men der dagens nullsats og laveste sats økes til 15% tilsvarende dagens sats på matvarer. Selv om dette eksplisitt ikke fremkommer, antas at eksport av varer og tjenester fortsatt skal være gjenstand for nullsats. Mer uklart er om utvalget mener at dette også skal få betydning for skips-, luftfarts- og petroleumsfritakene i merverdiavgiftsloven. I og med at effektene av så sentrale fritak ikke er særlig drøftet, antas imidlertid at utvalget ikke har hatt til hensikt å foreslå å oppheve disse fritakene.

7. Grenseoverskridende aksjeinntekter

7.1 Fritaksmetoden

Utvalget kommer til at fritaksmetoden bør videreføres. Utvalget påpeker at fritaksmetoden har klare fordeler ved at den hindrer kjedebeskatning på en effektiv måte, samt er den mest vanlige metode for å hindre kjedebeskatning av grenseoverskridende utbytter internasjonalt. Videre er den rettsteknisk mindre komplisert enn en system som baserer seg på kredit for underliggende selskapsskatt betalt av datterselskap i utlandet.

Det foreslås enkelte forenklinger. Det stilles blant annet spørsmålstegn ved om tilsvarendevurderingen kan forenkles, samt om lavskattelandvurderingen kan forenkles.  I relasjon til tilsvarendevurderingen påpeker utvalget at alle selskap som er egne skattesubjekt og hvor ansvaret for selskapets forpliktelser er begrenset til selskapets kapital, bør omfattes av fritaksmetoden.

Et grep som etter utvalgets syn kan forenkle lavskattlandvurderingen er videre utbygging av henholdsvis hvite- og svartelister. Utvalget foreslår også å innføre et enklere vurderingskriterium enn den sammenligning av effektive skattesatser for den aktuelle type selskap som skal foretas i henhold til gjeldende rett per i dag. Definisjonen av lavskatteland foreslås endret fra 2/3 av effektiv norsk beskatning til 3/4 av norsk beskatning. Definisjonen skal fortsette å følge NOKUS-reglene.

Utvalget foreslår videre opphevelse av porteføljebegrensningen innenfor normalskatteland utenfor EØS. Dette innebærer at fritaksmetoden får generell anvendelse på porteføljeinvesteringer i normalskatteland. Forslaget er begrunnet i at hensynet til å unngå kjedebeskatning også gjør seg gjeldende for slike investeringer, samt i hensynet til å ha et mindre komplisert system.

En ytterligere forenkling består i forslaget om å oppheve kildeskattleggingen av utgående aksjeinntekter. Forslaget innebærer at kildeskattlegging ikke skal foretas på utbytteutdelinger til aksjonærer hjemmehørende i normalskatteland. Dersom forslaget vedtas vil ikke søknad om refusjon av kildeskatt innenfor normalskatteland innenfor EØS lenger være nødvendig.

Utvalget påpeker videre at Finansdepartementet bør følge med på utviklingen i EØS-retten og vurdere om det er rom for ytterligere tiltak for å motvirke at inntekt opptjent i lavskatteland kanaliseres via mellomliggende selskap uten ytterligere beskatning.

Se også nedenfor om fritaksmetodens anvendelse på hybride instrumenter.

7.2 Aksjonærmodellen

Vilkårene reelt etablert og reell økonomisk aktivitet får utvidet anvendelsesområde og skal gjelde også under aksjonærmodellen.
For at aksjonærmodellen skal få anvendelse på utbytteutdelinger fra EØS-land må det utdelende selskap være reelt etablert og drive reell aktivitet i det landet.

Aksjonærmodellen foreslås ikke å få anvendelse på utdelinger fra selskap hjemmehørende i land utenfor EØS. Dette er begrunnet både i praktiske og prinsipielle hensyn. Etter utvalgets syn bør aksjonærmodellen i utgangspunktet ikke gjelde aksjeinntekter fra land utenfor EØS. For aksjeinntekter fra selskap etablert i EØS foreslår utvalget at aksjonærmodellen bare skal gjelde dersom selskapet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i EØS.

8. Innstramminger i dagens rentebegrensningsregel

Norge innførte med virkning fra inntektsåret 2014 en ny regel for begrensning av rentefradrag mellom nærstående parter, jf. skatteloven § 6-41.

Regelen ble utformet slik at det ikke gis fradrag for rentekostnader betalt til nærstående part dersom netto rentekostnader (interne og eksterne) overstiger 30 % av en skattemessig tilnærming til det regnskapsmessige resultatet EBITDA (såkalt «skattemessig EBITDA» - resultat før renter, skatt og avskrivninger). Regelen begrenser i utgangspunktet kun fradrag for rentekostnader til nærstående (interne rentekostnader). Eksterne rentekostnader omfattes kun dersom en nærstående part har stilt sikkerhet for gjeld fra uavhengig tredjepart. For slike sikkerhetsstillelser er det igjen gjort visse unntak. Eksterne rentekostnader er ikke selv gjenstand for avskjæring. I dag får begrensningsregelen anvendelse kun dersom netto rentekostnader (interne og eksterne) overstiger 5 millioner kroner.

I lys av BEPS-prosjektet og med fokus på at fradragsbegrensningen skal være et effektivt tiltak mot overskuddsflytting, foreslår skatteutvalget følgende endringer til dagens rentebegrensningsregel:

  • Fradragsbegrensningen beregnes basert på driftsresultatet, EBIT (skattemessig overskudd før netto rentekostnader og skatt) framfor EBITDA.
  • Fradragsrammen foreslås satt til 45 % av EBIT. Dette vil normalt medføre at en større andel av rentekostnader avskjæres fra fradragsrett.
  • Renter betalt til uavhengig tredjepart (eksterne rentekostnader) inngår i rentebegrensningen, slik at både interne og eksterne renter skal kunne avskjæres.
  • Terskelbeløpet for anvendelse av regelen reduseres fra 5 til 1 millioner kroner i netto rentekostnader (interne og eksterne) på selskapsnivå. Dette innebærer at begrensningsregelen vil omfatte langt flere selskaper enn etter dagens regel.

De foreslåtte endringene medfører en betydelig innstramming sammenlignet med dagens regel.

Videre, er utvalget oppmerksom på at forslaget vil føre til at rammen settes lavere enn det som normalt kan karakteriseres som maksimal markedsmessig rentebelastning, at flere selskap som ikke driver, eller har mulighet til overskuddsflytting blir truffet av begrensningsregelen, samt at dette vil påvirke investeringsinsentivene negativt.

9. Tiltak for å motvirke overskuddsflytting

9.1 Generelt

Utvalget uttaler at de gjeldende norske skatteregler kan gi store muligheter til å flytte overskudd ut av Norge. Selv om EØS-retten og skatteavtalene vil legge begrensninger på effektiviteten av de tiltak som foreslås innført, mener utvalget at tiltak som er nødvendige for å forhindre overskuddsflytting fra norsk beskatningsområde allikevel bør innføres.

En del av tiltakene som er foreslått er i tråd med det arbeid som er gjort i OECD i forbindelse med det pågående BEPS-prosjektet.

9.2 Kildeskatt på royalty og lignende betalinger

For å forhindre utflytting av overskudd fra norsk beskatningsområde har utvalget foreslått å innføre kildeskatt på 15 % på royalty. Norge har i dag ikke internettslig hjemmel til å ilegge kildeskatt på royalty. 

Begrepet royalty skal i henhold til forslaget fra utvalget ikke kun omfatte det som tradisjonelt anses som royalty (vederlag for bruk av immaterielle rettigheter mv.), men skal også inkludere leieinntekter for visse fysiske driftsmidler. Det er foreslått at kildeskatt på royalty innføres på generell basis, og skal således ikke begrenses til betalinger til nærstående parter.

Kildeskatt på royalty vil være en skatt på bruttoinntekt for det mottakende selskap hjemmehørende i utlandet.

Et selskap skattemessig hjemmehørende i Norge vil gis fradrag for tilknyttede kostnader slik at den skatt som ilegges på royalty for et norsk selskap er en skatt på nettoinntekt. Denne ulike behandlingen mellom et selskap skattemessig hjemmehørende i Norge og et selskap skattemessig hjemmehørende i utlandet, vil kunne medføre at regelen er i strid med EØS retten. På denne bakgrunn påpeker utvalget at reglene om kildeskatt på royalty vil måtte tilpasses Norges EØS-forpliktelser. Utvalget angir ulike alternativer for hvordan reglene kan tilpasses EØS-retten, men konkluderer ikke på hvordan dette bør løses. 

Utvalget erkjenner videre at Norge kan ha avgitt retten til å ilegge kildeskatt på royalty i skatteavtaler, slik at hjemstaten til det mottakende selskap har eksklusiv beskatningsrett. I tilfeller hvor Norge ikke har avgitt beskatningsretten, kan den satsen som kan ilegges på royalty være redusert i skatteavtalen.

Utvalget har ansett det som hensiktsmessig å innføre kildeskatt på royalty selv om Norges forpliktelser etter EØS avtalen og etter ulike skatteavtaler kan begrense kildeskattens effektivitet. Kildeskatt på royalty vil kunne være effektiv ved betalinger til selskaper skattemessig hjemmehørende i stater Norge ikke har skatteavtale med, samt kan i fremtiden få et bredere anvendelsesområde ved eventuelle reforhandlinger av skatteavtalene.

Utvalget har foretatt en særskilt vurdering av såkalt bareboat-utleie av fartøy innenfor rederibeskatningsordningen.  Leieinntekter fra bareboat-utleie av fartøy er ikke på vanlig måte skattepliktige for norske selskaper som faller innunder den såkalte rederibeskatningsordningen. Som følge av dette antas at det heller ikke vil være anledning til å ilegge kildeskatt på leieinntekter til selskaper innenfor EØS, da dette vil kunne utgjøre en forskjellsbehandling som er i strid med EØS retten. På denne bakgrunn ber utvalget departementet vurdere hvorvidt bareboat-utleie av fartøy skal unntas fra den særskilte rederibeskatningsordningen.

Utvalget drøfter videre en særskilt fradragsbegrensning for inntekter fra bareboat-utleie av fartøy og rigger til nærstående selskap. Dette er en regel som skal komme i tillegg til kildeskatt på betaling av leieinntekter, og er begrunnet i at norske skattemyndigheter har erfart at det norske skattegrunnlaget belastes store kostnader knyttet til leie av båter, maskiner og utstyr. Dette gjelder særskilt innenfor oljesektoren. Selskapet som mottar slike leieinntekter er i henhold til utvalget ofte hjemmehørende i land med lav eller ingen skatt eller land med gunstige skatteregimer innenfor visse sektorer.  Utvalget ber departementet utrede hvorvidt det bør innføres en slik fradragsbegrensning for bareboat-utleie av fartøy og rigger.

9.3 Kildeskatt på renter

Det er lagt frem forslag om at det skal innføres kildeskatt på renter. Utvalget uttaler at innføring av kildeskatt på renter vil gjøre gjeldsfinansiering av virksomhet i Norge mindre attraktivt for utenlandske skattytere. Videre vil kildeskatt kunne forhindre overskuddsflytting i særlige tilfeller.

Kildeskatt på renter skal gjelde generelt og skal ikke begrenses til nærstående selskaper. Det er ikke sagt noe hvilken sats som skal gjelde på kildeskatt på renter, men det antas at satsen vil være 15 % som er foreslått for royalty.

Det er presisert fra utvalget at kildeskatten skal beregnes av det beløp som faktisk betales, uavhengig av hvilket beløp debitor får fradrag for. Eventuelle rentefradragsbegrensninger på debitors hånd er således ikke relevant i denne sammenheng.

Som redegjort for i forhold til royalty, vil effekten av kildeskatt på renter kunne påvirkes av EØS-retten og inngåtte skatteavtaler.

9.4 Hybrider

Utvalget har foreslått å begrense fritaksmetodens anvendelse for såkalte hybride instrumenter. Nærmere bestemt vil dette gjelde tilfeller hvor Norge behandler et instrument som egenkapital, mens staten hvor det avgivende selskapet er hjemmehørende, behandler instrumentet som lån. Forslaget går ut på at fritaksmetoden ikke får anvendelse på inngående utbytter i de tilfeller hvor avgiver har fått fradrag for utdelingen. I slike tilfeller blir utbyttet skattepliktig i Norge.

Videre foreslår utvalget at det bør innføres regler som hindrer uheldige virkninger av såkalte hybride selskaper. Det vil si selskaper som av en stat behandles som et selvstendig skattesubjekt, mens av en annet stat som en transparent enhet.  Utvalget fremhever at en mulig løsning kan være å legge hjemstatens klassifisering til grunn for nærmere definerte tilfeller.

Utvalget uttaler for øvrig at det også bør vurderes andre anti-hybride regler i Norge, og anbefaler at departementet ser hen til arbeidet som utføres rundt BEPS vedrørende dette.

9.5 Lovfesting av omgåelsesnormen

Den ulovfestede omgåelsesregelen er et særskilt rettsgrunnlag som gir skattemyndighetene mulighet til å omklassifisere en disposisjon mv., for så å anvende skattereglene på det omklassifiserte rettsforholdet. I praksis har imidlertid regelen vist seg å ha begrenset betydning for motvirkning av overskuddsutflytting og uthuling av skattegrunnlaget på generelt grunnlag. Utvalget foreslår på denne bakgrunn at normen lovfestes, og har følgende innspill til normens innhold:

  • Normen skal fortsatt være generell og dynamisk slik at nye tilfeller av omgåelser kan fanges opp.
  • Ved lovfestingen bør terskelen for anvendelse av normen skjerpes, blant annet gjennom et strengere krav til disposisjonens egenverdi.
  • Lovfestingen skal korrigere den uheldige utviklingen av normen på to områder:

- Bedømmelsen av skattemotivet ved transaksjonen (grunnvilkåret) skal ikke lenger være subjektiv (dvs. et rent bevisspørsmål).
- Skattebesparelser oppnådd i andre land skal ikke styrke en disposisjons forretningsmessige egenverdi.

Utvalget går ikke nærmere inn på hvordan en slik regel bør utformes.

9.6 Skattemessig bosted for selskaper

Norsk intern rett bygger i dag utelukkende på et materielt kriterium (faktisk ledelse på styrenivå) for å avgjøre hvor et selskap er skattemessig hjemmehørende. Mange andre stater har en kombinasjon av et slikt materielt kriterium og et formelt kriterium om registrering. Ulikheter i statenes kriterium får når et selskap er skattemessig hjemmehørende i staten gir en mulighet for dobbel ikke-beskatning ved at selskapet ikke er hjemmehørende i noen av statene («bostedsløse» selskaper).

Selv om Norge i dag har både NOKUS-regler og regler om utflyttingsskatt i skatteloven som bidrar til å motvirke utflytting av selskap, mener utvalget en bør stramme inn reglene for når et selskap er hjemmehørende etter norsk intern rett.

For norskregistrerte selskaper foreslår utvalget at hjemmehørendebegrepet suppleres med et kriterium om registrering. En slik endring vil medføre at norskregistrerte selskaper er hjemmehørende i Norge med mindre det foreligger en skatteavtale med den aktuelle staten som fører til et annet resultat. Norskregistrerte selskaper vil med en slik regel aldri kunne bli «bostedsløse».

Etter utvalgets mening er det antagelig mindre behov for å gjøre endringer i reglene for selskap registrert i utlandet. Selv om mange andre land og OECDs mønsteravtale bygger på en noe bredere vurdering enn intern norsk rett, tror ikke utvalget at en slik endring vil bety at mange flere selskaper vil bli ansett skattemessig hjemmehørende i Norge. Utvalget mener likevel at endringer også for selskaper registrert i utlandet bør vurderes, for å gjøre reglene mer robuste overfor tilpasninger.

9.7 Beskatning av utenlandske aktørers aktivitet i Norge

Norsk intern rett gir i dag en nokså vid beskatningsrett for økonomisk aktivitet drevet av en utlending i Norge. Denne skatteplikten kan være begrenset i bestemmelser om fast driftssted i skatteavtalene, da reglene om fast driftssted oppstiller strengere vilkår enn norsk intern i forhold til når skatteplikt til Norge etableres.

Utvalget antar at utfordringene knyttet til begrenset skatteplikt primært er knyttet til svakheter i skatteavtalenes regler om fast driftssted og internprisingsreglene. Utvalget foreslår på denne bakgrunn ingen endringer i gjeldende rett, men mener Norge bør følge de anbefalinger som kommer fra BEPS-prosjektet på dette området.

9.8 Opplysningsplikt og informasjonsutveksling for skatteformål

I grenseoverskridende tilfeller befinner sentrale opplysninger seg ofte i utlandet. Skattyter har plikt til å gi disse opplysningene selv, eventuelt på anmodning, men skattemyndighetene vil fortsatt ha behov for å kontrollere opplysningene. I praksis skjer dette ved at skattemyndighetene benytter bestemmelser om utveksling av opplysninger i skatteavtaler, eller særskilte informasjonsutvekslingsavtaler. Relevante opplysninger kan derfor i mange tilfeller innhentes, men det er ofte en tidkrevende prosess.

Utvalget antar at skattemyndighetene i utgangspunktet har tilstrekkelige virkemidler i lovgivningen mv., også i internasjonale forhold, til å kunne fastsette riktig skattegrunnlag og skatt. Det blir pekt på at det på enkelte områder likevel er rom for forbedringer. Utvalget foreslår på denne bakgrunn at det innføres tre nye plikter for skattyter:

  • Plikt for norsk skattyter til å opplyse om eierskap til selskap mv. i utlandet i selvangivelsen.
  • Plikt for selskaper til å levere selvangivelse med vedlegg elektronisk.
  • Plikt for skattyter til å gi relevant informasjon som foreligger i andre selskap i konsernet etter krav fra skattemyndighetene. Hva som er mest egnet sanksjonsform for brudd på denne opplysningsplikten bes vurderes nærmere av departementet.

Utvalget har videre vurdert mulige forbedringer av internprisingsdokumentasjonen. Utvalget viser til arbeidet som er gjort i forbindelse med BEPS-prosjektet, og mener Norge bør følge opp anbefalingene i rapporten om innføring av land-for-landrapportering og et standardformat for internprisingsdokumentasjonen med intern lovgivning. Dersom det ikke oppnås bred internasjonal enighet om en effektiv land-for-land-rapportering innen rimelig tid, bør departementet vurdere å innføre dette på generell basis som en del av internprisingsdokumentasjonen.

Var denne siden nyttig?