Bro med biler

Artikkel

Scheels avskrivning av avskrivningene

Avskrivninger er en viktig del av både regnskapsretten og skatteretten, og på begge områder er det et grunnleggende utgangspunkt at utgifter til varige og betydelige driftsmidler ikke kan utgiftsføres umiddelbart, men må aktiveres og avskrives over forventet levetid. Innholdet i avskrivningsreglene er forskjellige for regnskap og skatt – og det er de skattemessige avskrivninger det skal handle om her.

Avskrivninger er en viktig del av både regnskapsretten og skatteretten, og på begge områder er det et grunnleggende utgangspunkt at utgifter til varige og betydelige driftsmidler ikke kan utgiftsføres umiddelbart, men må aktiveres og avskrives over forventet levetid. Innholdet i avskrivningsreglene er forskjellige for regnskap og skatt – og det er de skattemessige avskrivninger det skal handle om her.

Avskrivningsreglene er en sentral del av skatteretten – og mange land bruker avskrivningsreglene som incentiv både til etablering og til investeringer i driftsmidler og FoU.  Norge har i begrenset grad brukt avskrivningsreglene som incentiv – etter at saldoreglene ble innført på begynnelsen av 1980 tallet.   Ett av de få incentiver vi har, kom i 2014, da det ble gitt anledning til økte startavskrivninger i saldogruppe d – som omfatter «personbiler, traktorer, andre rullende maskiner og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.v.»

Scheel utvalget fikk 8. november 2013 et tilleggsmandat av Siv Jensen, nemlig «å gjennomgå og forbedre systemet for skattemessige avskrivninger. Siktemålet er et godt samsvar mellom avskrivningsreglene og faktisk verdifall, men treffsikkerhet må avveies mot enkelhet. Det er behov for en ny gjennomgang av faktisk verdifall på ulike typer av driftsmidler.» 

Like før Scheel utvalget la frem sin utredning, skrev jeg i denne spalten, bl.a.: «Skal jeg spå hva Scheel-utvalget vil innstille på, tror jeg for det første vi vil se en reduksjon av den formelle skattesatsen, nærmere 20% enn dagens 27%.  Videre både håper og tror jeg at det vil bli foreslått endringer i avskrivningsreglene, der vi får noe flere saldogrupper tilpasset de driftsmidler som er aktuelle i dag, tilpasset deres levetid.  Er vi heldige, vil det også bli foreslått startoppskrivninger, der en får noe høyere avskrivningssats i anskaffelsesåret.»

Jeg må tilstå at jeg ble både overrasket og skuffet over hva Scheel-utvalget fikk ut av mandatet sitt med tanke på avskrivninger.  De viktigste endringene er at satsen for skip, rigger og fartøyer mv foreslås senket fra 14 pst til 10 pst, mens hoteller og bevertningssteder foreslås flyttet fra bygg og anleggsgruppen, som har 4 pst i sats, til saldogruppe forretningsbygg som har avskrivningssats på 2 pst. Videre vil utvalget ta bort den nevnte startavskrivningen i saldogruppe d).  Utvalget mener videre at personbiler avskrives for raskt, og vil lage en egen saldogruppe (gruppe l) for personbiler med 15 pst som avskrivningssats. Utvalget holder døren åpen for at drosjebiler (sic!) skal kunne avskrives raskere enn dagens 20%.

På meg later det til at utvalget har sett på avskrivningsgruppene og –satsene vel så mye som en inndekningspost som at det er gjort en reell vurdering av faktisk verdifall.  Det som er oppsiktsvekkende, er at utvalget kun ser et mulig behov for opprettelse av én ny driftsmiddelgruppe, og det er på «drosjebiler».  Dagens regler for avskrivning av immaterielle eiendeler foreslås videreført. Det samme gjelder aktiveringsplikten for FoU kostnader.

Siden saldoreglene ble introdusert, har det skjedd betydelige endringer i næringslivet – og en rekke nye næringer og driftsmidler har kommet til.  Jeg må si jeg ble både overrasket og skuffet over at utvalget ikke har foreslått avskrivningsregler for produksjonsinnretninger/prosessanlegg m.v. – som ofte anses som integrert del av bygg og anlegg og havner i saldogruppe h – med påviselig for lav avskrivning der de avskrives med bygget/anlegget.

Videre burde det vært foreslått nye saldogrupper for nyere næringer – med betydelig investeringer i driftsmidler, så som:

  • Vindmølleparker - onshore / offshore (som nok vil kommer i en annen sammenheng)
  • Distribusjon av gass (rør -og distribusjonsanlegg eiet av andre aktører enn oppstrøms-virksomhet)
  • Serverparker / anlegg for lagring av data
  • Telecom – master / anlegg / fiberkabler / trådløse sendere
  • Fiskeoppdrett til lands / til vanns

Det ville vært naturlig at man ved en slik fullstendig gjennomgang av avskrivningssystemet som det her ble lagt opp til, også vurderte levetid i teknisk forstand – ikke bare i forhold til verdifall.  Dette kan være en problemstilling i forhold til bl.a. datautstyr, hvor virksomheter som vil ligge i forkant av utviklingen/opplever sterk konkurranse, gjerne må skifte ut utstyr hyppig. Her burde det kommet avklaringer i forhold til hva som er levetid i forhold til 3 års regelen, som foreslås videreført.

Noe av det samme gjør seg gjeldende innen bl.a. hoteller og forretningsbygg – den økonomiske levetiden er lang, i den forstand at bygget vil stå der i lang tid. Kravene til så vel interiør/eksteriør, inndeling og tekniske spesifikasjoner er i stadig endring – og de aktørene som vil hevde seg i en stadig tøffere konkurranse, må stadig endre på både bygg og innredning.  Her gis det fradrag for vedlikehold, men ofte vil endringene som må utføres i sykluser på fra 5 til 15 år (avhengig av hva slags type bygg det er tale om) være så vidt omfattende at de anses som påkostninger - som må aktiveres.   Med saldoavskrivninger på 2%, vil en ikke fange opp det reelle verdifallet som disse driftsmidlene gjennomgår.

Jeg finner også grunn til å påpeke at det er gode grunner for å vurdere innføring av mer fleksible ordninger for FoU. Det kan i mange tilfeller være vanskelig å avgjøre om vilkårene for aktivering av slike kostnader er til stede, og det har vært unødvendig mange tvister om dette temaet. Ved innføring av valgfrihet utgiftsføring/aktivering vil det kunne stimuleres til økt kommersiell FoU, og fradragsføring mer i tråd med forventet økonomisk levetid.

Endelig burde det også vært gitt et løft i hva som anses som betydelig investeringer, kr 15.000 er ikke akkurat betydelig lenger.  Grensen her kunne utmerket godt være satt til kr 50.000.

Var denne siden nyttig?

Relatert