Artikkel

Forslag til endring i skattereglene for skadeforsikringsselskaper

I høringsnotat av 7 februar 2018 fremla departementet forslag til endringer i skattereglene for skadeforsikringsforetak. Forslaget i fremlagte proposisjon er i all hovedsak lik forslagene som ble presentert i høringsnotatet, med et unntak. Særregelen for reelt gjensidige sjøforsikringsforetak er utsatt i påvente av godkjenning fra ESA.

Generelle endringer
Regjeringen gir uttrykk for at gjeldende regler for skattemessig fradrag for forsikringstekniske avsetninger i noen tilfeller medfører at det gis fradrag for kostnader som det er lav sannsynlighet for at vil påløpe. I tillegg oppfattes de som vanskelig å kontrollere for skattemyndighetene.

Som en følge av dette foreslås det å endre reglen slik at avsetningsfradraget skal svare til visse regnskapsmessige størrelser og på den måten begrense fradraget til sannsynlige fremtidige utbetalinger. Etter endringen vil avsetningene tilsvare følgende regnskapsmessige størrelser:
1. Avsetning for ikke opptjent bruttopremie
2. Avsetning for ikke avløpt risiko
3. Brutto erstatningsavsetning

Endringen innebærer at det vil kunne oppstå en differanse mellom avsetninger per 31.12.2017 (avsetninger etter gjeldende rett) og per 31.12.2018 (avsetninger i henhold til den foreslåtte endringen).

Endringen er foreslått å tre i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2018.

For å skjerme de foretak som har en positiv differanse fra å måtte inntektsføre store beløp i året for ikrafttredelse er det foreslått en valgfri overgangsregel. Velger man å benytte seg av denne overgangsregelen («den valgfrie overgangsregelen») vil man kunne overføre denne differansen på en egen konto for avsetninger med utsatt inntektsføring. Differansen vil i sin helhet kunne overføres til kontoen uavhengig av om foretaket har fremførbart underskudd eller ei. Kontoen skal utgjøre en egen skatteposisjon som inntektsføres lineært med 10 % hvert inntektsår fra og med 2018 inntektsåret 2018.

Dersom differansen er negativ vil den ikke omfattes av overgangsregelen og den vil dermed kunne fradragsføres i sin helhet.

En del foretak vil kunne ha foretatt avsetninger per 31.12.2017 som er knyttet til forsikringsforpliktelser som også består per 31.12.2018. For å unngå mulig tilbakevirkning i slike tilfeller, foreslår departementet en alternativ overgangsregel («alternative overgangsregelen»). Den gir foretak med denne type avsetninger muligheten til å gjøre avsetninger for denne type forsikringsforpliktelser også i 2018 selv om de er oppstått før 1. januar 2018. Denne «alternative overgangsregelen» kan imidlertid ikke benyttes i kombinasjon med den valgfrie overgangsregelen. Det betyr at foretak som har denne type forsikringsforpliktelser har frem til levering av selvangivelsen for inntektsåret 2018 til å foreta en beregning av hvilken overgangsregel som vil være mest gunstig på sikt før man foretar et bindende valg.

Endringene er i tråd med det forslaget i høringsnotatet.

Særskilt om avsetninger til Naturskadefondet og Garantifondet
Midler som er avsatt hos foretakene til Naturskadefondet og Garantifondet står i en særstilling i forhold hvorvidt det kan klassifiseres som selskapets egne midler eller ikke, men inngår som en del av foretakenes egenkapital, forvaltes av foretakene og eventuell avkastning av midlene tilfaller foretaket.

Da avsetningene ikke er direkte knyttet til foretakets egne forsikringsforpliktelser, vil de foreslåtte endringene i fradragsreglene medføre at det ikke lenger gis fradrag for avsetninger til disse fondene.

For å unngå full inntektsføring av midlene i året for ikrafttredelse av de nye reglene, har også her departementet foreslått en overgangsordning. Den gir foretakene adgang til å overføre avsatte midler per 31.12.2017 på en egen konto som skal utgjøre en egen skattemessig posisjon per 1. januar 2018.

Midlene på denne kontoen skal imidlertid ikke inntektsføres lineært. I stedet vil inntektsføring skje ved avvikling av forsikringsvirksomheten. Hvorvidt det er tale om inntektsføring også ved delvis avvikling er foreløpig uavklart, men det må antas at avvikling gjennom et ordinært salg vil utløse inntektsføring av kontoen. Derimot vil overdragelse som skjer med skattemessig kontinuitet (ved konsernintern overføring, fisjon og fusjon m.m.) ikke medføre slik inntektsføring. I stedet vil kontoen i slike kunne videreføres skattemessig hos overtakende selskap. Det antas at man her vil måtte følge samme prinsipper for behandling av kontoen som en skatteposisjon som for andre skatteposisjoner, herunder fremførbart underskudd .

Forslaget er i tråd med de foreslåtte endringer fremsatt i høringsnotatet.

Særregler for reelt gjensidig sjøforsikringsselskap
I høringsforslaget ble det foreslått å innføre skattefritak for premieinntekter for foretak som oppfylte et krav om reell gjensidighet. Videre ble det foreslått en særskilt overgangsregel for denne type selskaper som medførte at 75 % av samlede sikkerhetsavsetninger per 31.12.2017 skulle fritas for inntektsskatt i motsetning til øvrige skadeforsikringsforetak hvor sikkerhetsavsetningene ville være gjenstand for beskatning fullt ut.

Hva som er et reelt sjøforsikringsselskap i denne sammenheng er imidlertid ikke særskilt definert. I stedet har departementet lagt til grunn at premieinntektene i slike foretak ikke fastsettes for å gi overskudd på forsikringsvirksomheten. I stedet er de ment å dekke kostnader til drift og utbetalinger ved skader og eventuelle utbetalinger til medlemmene vil ha karakter av en utligning av for høye premier.

Slik forslaget var utformet var det egnet til å stille spørsmål om det ville være i strid med EØS-avtalens forbud mot statsstøtte, og særregelen ble derfor notifisert til ESA. Denne prosessen er imidlertid ikke ferdig og departementet foreslår derfor å utsette dette forslaget til prosessen med ESA er ferdig. I så fall er målet å få innført særreglene med effekt fra og med inntektsåret 2018 slik at eventuelle skatt på premieinntekter som er fastsatt fra og med inntektsåret 2018 blir reversert. Det betyr samtidig at dersom ESA bruker lengre tid enn forventet vil disse foretakene være gjenstand for de generelle beskatningsreglene i 2018 og muligens også videre fremover dersom ESA ikke godkjenner særreglene.

Beskatning av norske filialer av utenlandske skadeforsikringsforetak (NUF)
Det foreslås å fjerne sjablonregelen som i praksis gir NUF rett til å fastsette dets alminnelige inntekt lik skattepliktig inntekt til 3 % av foretakets brutto premieinntekter.

Samtidig gis NUF’ene som har benyttet seg av sjablonregelen, adgang til å skrive opp skattemessig verdi av eiendeler og gjeld til markedsverdi per 31.12.2017.

Eventuell positiv eller negativ differanse mellom totale avsetninger for 2018 og tenkte, totale avsetninger for 2017, begge beregnet som foreslått i henhold til regnskapsmessige størrelser, skal da føres til fradrag eller tas til inntekt.

Forslaget er således i tråd med de foreslåtte endringer som ble presentert i høringsnotatet.

Sjøtrygdelag
I høringen ble det foreslått at de nye fradragsreglene for skadeforsikringsforetak også skal gjelde sjøtrygdelag.

Det innebærer at sjøtrygdelag som følger forslaget til ny hovedregel om avsetningsfradrag for skadeforsikringsforetak og som krever fradrag for avsetninger, må utarbeide regnskapsmessige størrelser for premieavsetning og erstatningsavsetning på samme måte som ved rapportering av regnskapsdata til Finanstilsynet.

Tidligere avsetninger til reservefond vil komme til beskatning fullt ut, men beskatningen kan utsettes ved å overføre midlene til en egen konto som inntektsføres lineært over 10 år.

Det er således ingen endringer fra forslaget som ble presentert i høringsnotatet.

Endringer i skattereglene for livsforsikrings- og pensjonsforetak

I høringsnotat av 7 februar 2018 foreslå departementet endringer i skattleggingen av livsforsikrings- og pensjonsforetak. Departementet foreslår i hovedsak å videreføre høringsforslaget, men har valgt å ta hensyn til noen av de innvendinger som ble fremmet i høringsrunden.

Innføring av generell regel om beskatning av kundemidler i samsvar med regnskapet
I samsvar med forslaget i høringsnotatet foreslås det å innføre en generell regel om at alle inntekter knyttet til eiendeler i kundeporteføljen skal beskattes i samsvar med regnskapet. Det vil si at inntekts- og fradragsføringen knyttet til eiendeler i kundeporteføljen skattemessig skal foretas i samsvar med regnskapet, selv om de er skattefrie etter de alminnelige skattereglene.

Etter innføring av en bestemmelse, vil særreglene som omhandler tidfesting i samsvar med regnskapet for direkteeid fast eiendom vare overflødige og det foreslås derfor å oppheve dem.

Aksjer i lavskatteland mv
Departementet foreslo i høringsnotatet å avvikle det generelle unntaket fra fritaksmetoden for avkastning på aksjer mv i livsforsikrings- og pensjonsforetak som inngår i kundeporteføljen og investeringsvalgsporteføljen (kundemidlene). Videre ble det foreslått å ta inn en presisering i skatteloven slik at realisert gevinst på aksjer mv som var unntatt fritaksmetoden skulle medregnes i livsforsikrings- og pensjonsforetakets alminnelige inntekt to ganger. Tilsvarende skulle det innrømmes fradrag to ganger.

Etter innsigelser i høringsrunden har imidlertid departementet kommet til at skattefritaket for inntekter fra underliggende aksjeselskap mv som forvaltes i kundeporteføljen bør gjelde for alle type investeringer, også for investeringer i lavskatteland.

Samtidig oppheves som foreslått i høringsnotatet, bestemmelsen om at fritaksmetoden ikke skal gjelde avkastning på aksjer mv som inngår i kundemidlene hos livsforsikrings- og pensjonsforetak. Slike inntekter vil dermed bli skattepliktige i samsvar med inntektsføringen i regnskapet, men beskatningen vil utlignes av fradraget for avsetninger til kundemidler. Dette innebærer at også inntekter fra NOKUS-andeler som forvaltes i kundeporteføljen effektivt blir skattefrie.

Investeringer i selskaper med deltakerfastsetting
I høringsnotatet foreslo departementet å unnta livsforsikrings- og pensjonsforetak fra bestemmelsene om deltakerfastsetting for investeringer som inngår i kundemidlene. Sammen med innføring av beskatning i samsvar med regnskapsmessig behandling, ville dette i utgangspunktet medføre at inntekter fra eierandeler i selskap med deltakerfastsetting ville bli skattefrie.

Samtidig ga departementet uttrykk for at investeringer i selskap med deltakerfastsetting som hadde karakter av å være porteføljeinvesteringer, burde behandles på samme måte som porteføljeinvesteringer i aksjer mv, og foreslo derfor å innføre et minstekrav til eierandel på 5 % for at unntaket fra deltakerfastsetting skulle kunne gjøres gjeldende.

I høringsrunden ga flere høringsinstanser uttrykk for at forslaget ville bryte med prinsippet om et skattemessig skille mellom kundemidlene og selskapets midler, at en grense på 5 % ville kunne medføre at investeringer konsentreres og dermed øke risikoen knyttet til investeringene, samt at minstekravet ville hindre at skattefriheten gjaldt ved deltakelse i oppkjøpsfond mv i utlandet der andelen normalt alltid er lavere enn 5 %.

På bakgrunn av disse innspillene og det forhold at departementet nå foreslår å åpne for at skattfritaket for investeringer som forvaltes i kundeporteføljen også skal gjelde for aksjeinntekter mv fra lavskatteland, har departementet valgt en løsning hvor unntaket fra deltakerfastsettingen skal gjelde uavhengig av eierandel.

Skattefrie konsernbidrag
I høringsnotatet ble det foreslått at mottatt konsernbidrag i livsforsikrings- og pensjonsforetak fra investeringer som behandles som kundemidler, ikke skulle være skattepliktige. Samtidig vil konsernbidraget kunne få skattemessig virkning i datterselskapet. Forslaget er videreført i denne proposisjonen.

I tillegg er det foreslått at dersom det avgis konsernbidrag fra livsforsikrings- og pensjonsforetak, og beløpet stammer fra kundemidlene, så skal avgivende selskap ikke kunne få skattemessig fradrag for beløpet. Samtidig vil ikke mottakende selskap bli skattepliktig for det mottatte beløpet.

Overføringer mellom selskapsporteføljen og kundeporteføljen
Etter gjeldende rett vil et livsforsikrings- eller pensjonsforetaks overføring av aksjer som omfattes fra fritaksmetoden fra selskapsporteføljen til kundeporteføljen, anses som skattemessig realisasjon.

Ved at man nå vil få skattemessig behandling av kundemidlene i samsvar med regnskapet, har departementet funnet det nødvendig å likestille alle overføringer mellom selskapsporteføljen og kundeporteføljen med realisasjon. Dette for å sikre at urealisert gevinster/tap ikke påvirker beskatningen av selskapet.

Vilkåret om at eiendelene og de finansielle instrumentene skal være omfattet av fritaksmetoden for at overføringen skal likestilles med realisasjon er derfor foreslått fjernet.

Omorganiseringer
I høringsnotatet ble det uttalt at ved salg av aksjer i et datterselskap skulle det ikke gjøres opp- eller nedskrivning av skattemessig verdi for slike eiendeler. Videre ble det uttalt at det samme skulle gjelde ved omorganiseringer som gjennomføres med skattemessig kontinuitet, herunder ved fusjon av datterselskap med morselskapet i livsforsikrings- eller pensjonsforetaket.

Departementet er imidlertid kommet til at ved fusjon eller fisjon der et livsforsikringsforetak- eller pensjonsforetak er det overtakende selskap, skal skattemessige verdier i henhold til foreslåtte regler likevel endres til regnskapsmessige verdier. En eventuell differanse mellom skattemessige verdier og regnskapsmessige verdier vil dermed komme til beskatning/fradrag hos overtakende selskap.

Etter skatteloven § 11-7 er det et krav om at en fusjon eller fisjon gjennomføres med skattemessig kontinuitet for at den skal kunne gjennomføres skattefritt. Basert på at eiendeler i kundeporteføljen skal settes lik regnskapsmessig verdier, vil dette ikke være tilfelle der eiendeler som overtas ved fusjonen skal inngå i kundeporteføljen. Departementet legger imidlertid til grunn at slike tilfeller innebærer et unntak fra kontinuitetskravet og at slike fusjoner/fisjoner likevel vil kunne gjennomføres skattefritt.

Der livsforsikrings- eller pensjonsforetaket overtar eiendeler investeringsvalg- eller kundeporteføljen i henhold til reglene om skattefrie konserninterne overføringer, innebærer de nye reglene at differanser mellom regnskapsmessig verdi i overtakende og overdragende selskap kommer til beskatning eller fradrag i det overtakende selskapet. Videre vil ikke bestemmelser som er knyttet til utsettelse av beskatningen knyttet til differansen være aktuelle, herunder bestemmelse om sikkerhetsstillelse m.m.

Unntak fra kongruensprinsippet
Da eiendeler i kundeporteføljen (kundemidlene) skal beskattes og fradragsføres i samsvar med regnskapet. Det medfører at en økning eller reduksjon i eiendeler og forpliktelser som skyldes prinsippendringer som ikke resultatføres i regnskap, men i stedet utgjør en balansestørrelse som føres mot egenkapitalen, jf. unntaket fra kongruensprinsippet i regnskapsloven § 4-3, ikke vil bli fanget opp. Departementet mener at effekten av en slik prinsippendring skal være skattepliktig/fradragsberettiget og foreslår derfor å korrigere for utslaget av dette ved å særskilt fastslå at endringen vil være skattepliktig eller fradragsberettiget i det året prinsippendringen implementeres.

Treprosentregelen
Treprosentregelen innebærer at 3 % av mottatt utbytte på aksjer mv som er omfattet av fritaksmetoden, likevel skal være gjenstand for beskatning. Basert på innspill i høringsrunder foreslår nå departementet at utbytte som livsforsikrings- eller pensjonsforetak mottar på eiendeler i kundeporteføljen ikke skal være gjenstand for slik beskatning.

Avsetninger knyttet til risikoprodukter
Enkelte typer av ettårige risikoproduker kan tilbys både av livs- og skadeforsikringsforetak innenfor foretakenes konsesjoner. Dette vil gjelde eksempelvis være uførekapital, gruppeliv og individuell livsforsikring solgt av skadeforsikringsforetak.

Der livsforsikrings- og pensjonsforetak tilbyr denne type forsikringer og foretar avsetninger til disse, skal den skattemessige fradragsretten for slike avsetninger behandles på samme måte som tilsvarende avsetninger i skadeforsikringsforetaket.

Dersom det ved overgangen oppstår en differanse mellom de avsetninger livsforsikrings- og pensjonsforetaket har foretatt per 31.12.2017 og de avsetninger som gir grunnlag for fradragsrett etter innføring av endringene for skattereglene for skadeforsikringsforetak, så vil foretaket
 

Var denne siden nyttig?