Nyheter

Bedre og revidert skatt

Skatteforliket som ble inngått i finanskomiteen på Stortinget torsdag 5. mai innebærer i korthet at innslaget av bruttoskatt øker på bekostning av nettoskatter i det norske skattesystemet. Skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres til 23 % innen 2018, skatten på eierinntekt øker til 31 % og trinnskatten justeres opp tilsvarende, mens skjermingsrenten øker med anslagsvis 1 % og demper noe av satsforskjellene. Formuesskattegrunnlag for arbeidende kapital reduseres med 20 %. Grunnrenteskatter økes tilsvarende selskapsskattereduksjonen, og det innføres avgift på finansielle tjenester fra 2017.

Sammenlignet med regjerningens forslag til «Bedre skatt» reduseres inndekningsbehovet for redusert alminnelig skattesats og økningen i bruttoskatt for personer blir dermed lavere. Ny skatt på finansielle tjenester forutsettes å innbringe MRD 3,5, mens redusert formuesskattegrunnlag reduserer inntektene med MRD 1,1. Den samlede skattereduksjon som følge av skattereformen reduseres med MRD 3,8 fra 13,7 til MRD 9,9.

Finanskomiteen avga den 10. mai 2016 sin innstilling til St. meld nr. 4 (2015-2016) «Bedre skatt», Innst. S. 273 s (2015-2016). Regjeringen fremla dessuten den 11. mai 2016 sine forslag til revidert statsbudsjett, herunder Prop. 121 LS (2015-2016) med forslag til endringer på skatteområdet og Prop. 120 L (2015-2016) med forslag til endringer i ligningsloven om land-for-landrapportering til skattemyndighetene.

Nedenfor har vi oppsummert de viktigste sakene:

1. Ny satsstruktur - inntektsskatt

Finanskomiteen slutter seg til regjeringens forslag om å videreføre en felles skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskaper, og er enige om at denne satsen i løpet av perioden 2017-2018 skal reduseres til 23 %.

Finanskomiteen er videre enige om at grunnrentebeskatningen på petroleums- og vannkraftsektoren skal oppjusteres trinnvis i takt med reduksjonen i skattesatsen på alminnelige inntekt. Denne type virksomhet vil således ikke nyte godt av den alminnelige reduksjonen i selskapsbeskatning, og forskjellen i grunnlag vil trolig medføre at skattebelastningen øker i disse sektorene.

Reduksjonen av skatten på alminnelige inntekt vil i hovedsak finansieres gjennom økt beskatning av personer, dels ved en tilsvarende økning i trinnskatten og dels ved tilsvarende økning i eierskatten. Verken økningen av trinnskatt eller eierskatt er tallfestet i finanskomiteens innstilling.

For eierinntekter legges det imidlertid til grunn at samlet beskatning av selskap og eiere skal være på samme nivå som i dag. Dette vil innebære at eierinntekter (utbytter og gevinster på aksjer og andeler) vil multipliseres med en faktor på 1,33 før beskatning med 23 % når reduksjonen i selskapsskattesatsen er fullt gjennomført. Effektiv skattesats på eierinntekter vil dermed utgjøre 31 % skatt når reformen er gjennomført.

Det foreslås videre at skjermingsrenten, som kommer til fradrag i eierinntekt og næringsinntekt på personlig hånd, skal økes. Heller ikke dette forslaget er tallfestet. Skjermingsrenten fastsettes i etterkant av skatteåret med utgangspunkt i gjennomsnittlig observert rente på statskasseveksler med 3 måneders løpetid, slik den er publisert av Norges Bank. Skjermingsrenten utgjorde for 2015 0,6 % for eierinntekter og 0,8 % for næringsinntekter. I vurderingen av de økonomiske og administrative virkningene er forslagene søkt illustrert med effekten av en økning på 1 prosent.

Satsforskjellen ved beskatning av kapitalinntekter og eierinntekter på personlig hånd gjør det attraktivt å tilby produkter som skattemessig klassifiseres som kapitalinntekt der avkastningen som bygger på underliggende eierinntekter. Finanskomiteen har derfor bedt om en gjennomgang som skal sørge for mest mulig lik beskatning av tilnærmet like spareprodukter.

Komiteen ber videre om at det i budsjettet for 2017 legges frem forslag til en løsning for langsiktig sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond som innebærer at gevinster ikke beskattes løpende.

2. Ny satsstruktur - formuesskatt

Finanskomiteen er enige om at det skal gis en verdsettelsesrabatt på arbeidende kapital med 20 %.

Arbeidende kapital er definert ganske bredt, og vil omfatte aksjer og driftsmidler. Det skal gjøres en tilsvarende reduksjon i gjeldsfradrag for gjeld som tilordnes rabattert del av formuen.

Det antas at gjeld vil tilordnes til ulike eiendeler basert på en forholdsmessig fordeling, basert på ikke rabatterte verdier og slik at boligformue settes til 100 % av sjablongberegnet markedsverdi ved fordelingen.

Finanskomiteen har videre bedt om at det fremlegges en løsning for utsatt betaling av formuesskatt for det tilfelle at selskaper går med regnskapsmessig underskudd, samt om en midlertidig formuesskatterabatt for grundere ved børsintroduksjon. Regjeringen har i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett varslet at en midlertidig og avgrenset ordning vil bli foreslått i forbindelse med statsbudsjettet for 2017, med virkning for utskriving av formuesskatt for inntektsåret 2016.

Blant de uløste spørsmålene som vi ser frem til å få svar på til høsten er hvordan man vil forholde seg til utsatt formuesskatt ved fortsatte underskudd som ender med konkurs. Vil formuesskatten for tidligere år likevel måtte betales, eller vil den da falle bort?

3. Ny avgift på finansielle tjenester fra 2017

Omsetning av finansielle tjenester er i dag unntatt fra merverdiavgift. Ifølge Finansdepartementet og Scheel-utvalget bryter dette unntaket med nøytralitetsprinsippet, som ligger bak utformingen av merverdiavgiftssystemet. Dette leder igjen til en uheldig vridning av produksjon og forbruk mot finansielle tjenester.

Finanskomiteen slutter seg til denne analysen og innstiller på at en skatt på merverdien i finansiell tjenesteyting må komme på plass allerede fra 2017. Dette er i samsvar med pkt. 6 i Skatteforliket av 4. mai 2016, der det fremgår at «[D]et innføres en finansskatt fra 2017. Dette er en skatt på merverdien i finansiell tjenesteyting, og sees i lys av at sektoren er unntatt fra merverdiavgift»

Innholdet og grunnlaget for den nevnte skatten er imidlertid pr i dag uklar utover at den skal gi en inntekt til staten på kr 3,5 mrd. Finanskomiteen har således spilt ballen tilbake til regjeringen v/Finansdepartementet, som nærmere skal utrede innholdet i finansskatten.

I Skattemeldingen, som har vært grunnlaget for Finanskomiteens innstilling, innstilte Finansdepartementet på at merverdiavgiftsgrunnlaget bør utvides til å omfatte finansielle tjenester som ytes mot konkrete vederlag i form av gebyrer, provisjon mv. Konsekvensen er at formidlings- og forvaltningstjenester, som i dag er unntatt i merverdiavgiftsloven, blir avgiftspliktige. I tillegg ble det foreslått at bankenes gebyrer avgiftsbelegges, eksempelvis korttransaksjoner, etableringsgebyrer mv, samt en særskilt merverdiavgift i tilknytning til skadeforsikring (men ikke livsforsikring).

Videre innstilte regjeringen på å innføre avgift på margininntekter, en avgift som eksempelvis for banker vil kunne ilegges rentemarginen mellom totale utlån og innskudd med ytterligere fradrag av referanserenten. Departementet tok imidlertid sikte på å innføre en mest mulig nøytral avgift på margininntekter, slik at det ikke oppstår avgiftskumulasjon overfor næringsdrivende, samt at det ikke skal betales marginavgift når finanstjenesten ytes til næringsdrivende hjemmehørende i utlandet.

I Skattemeldingen fremgår at Finansdepartementet vil arbeide videre med de ovennevnte modellene, samt legge frem forslag tidligst i forbindelse med 2017-budsjettet.

Finanskomiteen har imidlertid nå lagt press på Finansdepartementet til å gjennomføre en Finansskatt med virkning fra 2017. I utgangspunktet er det derfor naturlig å anta at Finansdepartementet skal videreføre arbeidet med de ovennevnte modeller.

DN hevder imidlertid i en artikkel av 7. mai 2016 at Finansdepartementet arbeider med en ny avgift etter prinsippene i en dansk modell (lønnsumavgift). At Finansdepartementet vurderer en slik modell er ikke usannsynlig. Bakgrunnen for dette er at innføring av en avgift på margininntekter, som skal ivareta merverdiavgiftens nøytralitetsegenskaper, vil være en nyvinning internasjonalt. Det foreligger derfor ingen gode komparative studier av effektene. Å hoppe på en dansk løsning, med et regelverk som har fungert i Danmark i over 20 år, kan derfor synes tryggere og ikke minst enklere i det korte tidsperspektivet.

Under har vi derfor kort oppsummert noen punkter om den danske lønnsumavgiften:

  • Avgiftsgrunnlaget fastsettes med utgangspunkt i lønn, bonus, pensjonsbidrag og naturalier – og satsen er 13,6%, stigende til 15,3% i 2021.
  • Lønnsumavgiftsgrunnlaget reduseres etter en særskilt beregningsmetode dersom virksomheten delvis driver avgiftspliktig virksomhet. For de fleste finansielle foretakene innebærer dette i praksis en begrenset reduksjon, da utgangspunktet er at det skal beregnes lønnsumavgift med full sats av 60% av lønnsumavgiftsgrunnlaget, mens reduksjonen for virksomhetens avgiftspliktige omsetning kun gjelder resterende 40% av grunnlaget.
  • Det gis ikke økt fradrag for inngående avgift, selv om man er lønnsumavgiftspliktig.
  • Det foreligger skattemessig fradrag for utgiftene til lønnsumavgiften.

4. Rentebegrensning også for eksterne renter

Som et av de viktigste tiltakene mot overskuddsflytting på tvers av landegrenser, er komiteens innstilling å stramme inn de gjeldende reglene for begrensning av rentefradrag. I dag rammer reglene kun «interne» renter - renter på lån mellom nærstående parter eller hvor nærstående parter har stilt sikkerhet for lånet. Komiteen nå tar til orde for at også «eksterne» renter – renter på lån til uavhengige långivere – skal omfattes av reglene.

Samtidig uttrykker komiteen at reglene må utformes slik at de i minst mulig grad rammer ordinære låneforhold, men uten nærmere detaljer om hvordan. En mulig løsning er innføring av en global regel som et unntak fra dagens sjablongregel, slik det er foreslått i OECDs BEPS-prosjekt (les mer om forslaget på våre nettsider). Departementet har uttalt at de vil vurdere OECDs anbefalinger.

5. Tiltak mot overskuddsflytting

I sin innstilling understreker komiteen betydningen av tiltak mot overskuddsflytting og tar til orde for at Norge bør være en pådriver i dette arbeidet. Komiteen viser også spesielt til OECDs arbeid i regi av BEPS-prosjektet, hvor det nå arbeides med implementeringen av OECDs anbefalinger.

Komiteen er positive til regjeringens arbeid med høringsnotater for kildeskatt på renter og royalty mv.

Implementering av BEPS-tiltakene

I innstillingen henvises det til BEPS-endringene som kom med statsbudsjettet 2016 samt at retningslinjene for internprising alt er revidert av OECD, men det er foreløpig få detaljer om hvordan øvrige BEPS-tiltak skal implementeres.

Stiftelse som kriterium for å være hjemmehørende i Norge

Komiteen informerer om at det ila. 2016 vil komme høringsnotat hvor det vurderes å innføre regler om at alle selskaper stiftet etter norsk lovgivning skal anses skattemessig hjemmehørende i Norge. Dette vil i så fall stramme inn muligheten for å flytte norsk-stiftede selskaper ut av landet, spesielt der Norge ikke har skatteavtale.

Gjennomgang av NOKUS-reglene

De norske NOKUS-reglene er mer vidtrekkende en hva som er vanlig i mange andre land, erkjenner finanskomiteen. Samtidig uttrykkes det støtte til en gjennomgang hvor man ser på hensynene bak reglene på nytt samt endringer for å gjøre reglene mer praktikable.

Fritaksmetoden og kildeskatt på utbytte

Komiteen går ikke inn for noen endring i beskatningen av utgående aksjeinntekter, men departementet har varslet en forenkling av reglene om hvilke utenlandske selskaper som tilsvarer de norske selskapstypene, og som derfor skal være subjekt under fritaksmetoden.

6. Opplysningsplikt for hensikter

Det pågår for tiden en høring om innføring av en lovfestet adgang til gjennomskjæring. Den er foreslått å gjelde for alle skattearter, og ikke bare inntektsskatt. Finanskomiteen velger å delta i høringsrunden ved å gå inn for at regjeringen også vurderer å utvide opplysningsplikten til også å omfatte hensikten med transaksjoner når saken tas opp til vurdering.

7. Advokater og andre rådgiveres taushetsplikt

Finanskomiteen går også inn for at det skal opprettes et ekspertutvalg som skal vurdere om det bør gjøres ytterligere begrensninger i skatterådgiveres, herunder advokaters, taushetsplikt på skatteområdet.

Det skal herunder det vurderes om skattyteres og deres rådgiveres plikt til å gi kontrollopplysninger bør utvides til å gjelde informasjon om selskapsstrukturer og formålet med finansielle transaksjoner.

Det skal også vurderes om skatterådgiveres skatteplanleggingspakker skal pålegges opplysningsplikt.

8. Land–for-Land Rapportering

Regnskapsmessig rapportering

Finanskomiteen er enige om at en viktig målsetting med innføring av regler om Land-for Land Rapportering i offentlige tilgjengelig årsregnskap (som ikke må forveksles med nye regler om land for land rapportering til skattemyndighetene) var å synliggjøre uønsket skattetilpasning. Det er varslet at det vil vurderes hvordan relevante opplysninger knyttet til LLR fra datterselskap og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet, samt hvordan det kan etableres et tilsyn med rapporteringspliktige etter LLR-regelverket, med sikte på å legge frem nødvendige regelendringer i løpet av 2016, samt at en evaluering skal ferdigstilles senest våren 2017.

Skattemessig rapportering

Forslag til lov om LLR for skatteformål, fremmet 11. mai, ligger i all hovedsak tett opp til forslaget som ble sendt på høring. De foreslåtte LLR-reglene bygger på anbefalingene og modellovgivningen i BEPS-rapport nr. 13. Regler om LLR for skatteformål foreslås tatt inn i ligningsloven.

Den primære rapporteringsplikten vil påhvile morselskaper hjemmehørende i Norge, herunder også selskaper med filial i utlandet. En sekundær rapporteringsplikt kan påhvile andre selskaper i visse tilfeller, i hovedsak når morselskapet i utlandet ikke har plikt til å levere LLR-rapport i sitt land eller Norge ikke er sikret å få slike rapporter utlevert.

LLR-plikten er forbeholdet konsern med over NOK 6,5 milliarder i konsolidert inntekt året før regnskapsåret. Beløpsgrensen er basert på EUR 750 millioner, slik det ble foreslått i BEPS-rapporten.

LLR skal leveres på engelsk innen 31. desember i året etter regnskapsåret, første gang for regnskapsår som begynner etter 1. januar 2016. Rapporten skal inneholde en rekke opplysninger, blant annet fordeling av inntekter / skatt i konsernet og beskrivelser av konsernets virksomhet både på land- og foretaksnivå. Innholdet i LLR vil ikke være offentlig, og skattemyndighetene vil være underlagt en særlig taushetsplikt for LLR-opplysninger.

Rapportene skal i hovedsak benyttes for overordnede risikoanalyser i internprisingssaker, og skal ikke benyttes som direkte grunnlag for inntektsjusteringer.

9. Eierskapsregister

Finanskomiteen viser til at internasjonale selskapers skattearrangementer for å unngå skatt er en stor utfordring for hele skattesystemet. Komiteen ønsker et bredest mulig skattegrunnlag for å muliggjøre så lave satser som mulig, samtidig som finansiering av fremtidens velferd sikres. Samtidig er det avgjørende for legitimiteten til skattesystemet at alle bidrar etter evne. Slike skattearrangementer bidrar til en forverret konkurransesituasjon for bedrifter som ikke har en internasjonal konsernstruktur i ryggen.

Finanskomiteen er derfor enige om at det bør fremmes et forslag om et norsk offentlig eierskapsregister for å sikre åpenhet om eierskap i norske selskap og styrke innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking, herunder for å følger opp Financial Action Task Forces tilrådinger fra 2012 om internasjonale standarder for bekjempelse av hvitvasking og bekjempelse av terrorfinansiering og spredning og EU-reguleringen på dette området.

Det er nedsatt et lovutvalg som skal følge opp dette, herunder vurdere hvordan kravene om registrering av «ultimate beneficial ownership» i EU-direktivet bør følges opp, som skal legge frem sin andre delutredning til høsten. Utvalgets forslag vil deretter bli sendt på høring før lovproposisjon med forslag til nødvendig regelverk oversendes Stortinget.

Revidert nasjonalbudsjett 2016
Vi oppsummerer de viktigste sakene fra Skatteforliket
Var denne siden nyttig?

Relatert