Artikkel

Viktig Høyesterettsdom: Skatteoptimale omstruktureringer under fritaksmetoden

Høyesterett avsa den 12. mars i år en meget prinsipiell og avklarende dom knyttet til skattemessig optimalisering/omstrukturering ved bruk av fritaksmetoden, og grensen for hvor skattemyndighetene kan foreta gjennomskjæring. Vi i Deloitte Advokatfirma AS har ment at dette er god latin siden fritaksmetoden ble innført, men det har heftet usikkerhet til dette.

(24.03.2014)

Kort fortalt avklarer dommen hvor langt skattyter kan gå i forhold til å tilpasse seg en gunstig skattemessig posisjon innenfor fritaksmetoden, uten at skattemyndighetene kan foreta gjennomskjæring. Dommen viser at skattyter kan gå svært langt, og ha skattebesparelse/-optimalisering som sitt hovedmotiv, uten at skattemyndighetene kan skjære gjennom. Skattyter i den aktuelle saken hadde et datterselskap hvori det lå en betydelig næringseiendom, samt en del andre eiendeler. Det ble inngått avtale om salg av datterselskapet inklusive eiendommen, men det ble forutsatt at dette skulle fisjoneres først, slik at kjøper ervervet et single purpose selskap med kun eiendommen i. De øvrige eiendelene ble overført det utfisjonerte selskapet, som et nytt datterselskap.

Skattemyndighetene mente at dette måtte være gjenstand for gjennomskjæring, da en slik omstrukturering i seg selv (og særlig når salgsavtale allerede var inngått) var en illojal omgåelse av skattereglene. Et videre vilkår for å anvende denne omgåelsesregelen er at skattebesparelse er det hovedsakelige motiv for disposisjonen. En gjennomskjæring ville innebåret at det ble foretatt gevinstberegning som om eiendommen ble solgt ut av selskapet.

Skattyter innrømmet dels – og Høyesterett la uansett til grunn – at det hovedsakelige motiv for fisjonen var å spare skatt ved «eiendomssalget» og få eiendomstransaksjonen inn under fritaksmetoden som salg av aksjeselskap, hvor en selskapsaksjonær ikke svarer skatt på gevinst. Selskapets beregninger viste at de sparte kr 17,5 millioner ved å selge aksjer fremfor et rent salg av eiendommen ut av selskapet.

Når Høyesterett likevel kom til at disposisjonen ikke kunne settes til side for skattemessige formål, ble dette begrunnet i at transaksjonen ikke stred mot skattereglenes formål. Det norske skattesystemet hadde lagt til rette for unngåelse av kjedebeskatning gjennom fritaksmetoden – og en hadde ikke utarbeidet egne gjennomskjæringsregler for å forhindre slike omstruktureringer. Høyesterett er klokkeklar på at skattyter ved å disponere som gjort hadde unngått kjedebeskatning «i tråd med reglenes formål».

Vi frykter at dommen vil avstedkomme en lovendring, slik at den rettssituasjon som dommen avklarer, bare vil være et midlertidig vindu – før vi får en innskjerpende lovendring. Internasjonalt er det vanlig blant annet å avgrense fritaksmetoder mot salg av aksjer i såkalte eiendomsselskaper. Da staten tapte i Telecomputing-saken kom det raskt en lovendring.

Inntil videre er det imidlertid klart at slike transaksjoner må godtas av skattemyndighetene, etter vårt skjønn uansett om man fisjonerer ut et nytt single purpose eiendomsselskap eller fisjonerer ut øvrige eiendeler, slik som i den refererte dom.

Dersom du ønsker en gjennomgang for å se hvilke muligheter dette gir for dere, eller dersom dere har en eldre sak der gjennomskjæring er (ulovlig) gjennomført på det samme grunnlag som her, ta gjerne kontakt med en av oss for et uforpliktende møte om dette.

Var denne siden nyttig?