Artikkel

Uendret utbytteutdeling i Norge

Endringer i aksjeloven i 2013 medførte at enkelte advarte mot at norske selskaper kom til å øke utbyttet vesentlig. En analyse av fjorårets utbytteutbetalinger antyder at dette ikke er tilfelle. Norske selskaper har betalt utbytte på samme nivå som foregående år.

– Denne undersøkelsen antyder at utbyttepolitikken i norske selskaper er relativt uendret, selv etter at en oppmykning i aksjeloven ga selskapene en mulighet for større fleksibilitet og økte utbytteutbetalinger. Det kan være et uttrykk for at norske styrer tenker mer langsiktig enn å bare se på muligheten for å maksimere utbyttet i henhold til de grenser loven setter, sier Mari Wetlesen, partner i Deloitte.

Deloitte har foretatt en enkel analyse av samlet utbytte i typer selskaper der utbyttegrunnlaget er økt etter lovendringen. I analysen har vi sett på selskaper med høye utbytter, selskaper med gode driftsresultater, høye goodwillposter og store overkursfond. Analysen viser at i sum har ingen av disse grupperingene økt utbyttet betydelig fra 2012 til 2013, selv om endringene i aksjeloven kunne gi dem anledning til det.

– Hvor mye et selskap vil betale i utbytte et gitt år, beror på en rekke faktorer, blant annet årets oppnådde resultat, selskapets kontantstrøm, ønsker fra aksjeeierne om utbytte og skattemessige konsekvenser av utbytte. Mange selskaper har etablert en fast utbyttepolitikk, børsnoterte selskaper ser også på utbyttepolitikkens påvirkning på aksjekursen.

– Etter lovendringene har fastsettelse av utbyttekapasitet og endelig utbytte i større grad enn tidligere blitt en skjønnsmessig vurdering fra styrets side. Man kan si at styrets oppgaver i forbindelse med utbytteutdeling har blitt mer omfattende og kompliserte, og det stilles høyere krav til styrets vurderinger. Dette kombinert med et økende antall styreansvarssaker de siste årene, kan ha medført at styremedlemmer utviser forsiktighet med tanke på utbytteutdelingene, og ikke har utnyttet den potensielt økte utbyttekapasiteten, sier Wetlesen.

Fakta om endringer i beregningen av selskapers utbyttegrunnlag fra og med 1. juli 2013

Aksjeloven ble revidert sommeren 2013, og reglene for beregning av aksjeselskapers utbyttegrunnlag ble endret på flere punkter:

  • Aksjelovens § 8-1, som bestemmer hvor mye et selskap kan dele ut som utbytte, ble vesentlig myket opp.
  • Det skal ikke lenger gjøres fradrag for balanseført goodwill, forskning og utvikling, eller utsatt skattefordel ved beregningen av utbyttegrunnlaget. Dessuten er et selskaps overkursfond ikke lenger bunden egenkapital.
  • Videre er kravet om at gjenværende egenkapital etter utdelt utbytte ikke kan være mindre enn 10 % av balansesummen opphevet.
  • Det betyr at et beløp tilsvarende den regnskapsmessige egenkapital fratrukket selskapets aksjekapital i utgangspunktet utgjør selskapets frie egenkapital dersom selskapet ikke har fond for vurderingsforskjeller eller urealiserte gevinster.
  • Det skal også gjøres noen andre særskilte fradrag i utbyttegrunnlaget som er nevnt i lovteksten.
  • Det kom imidlertid inn et nytt krav om at selskapet skal ha forsvarlig likviditet og egenkapital etter at utbytteutdelingen er foretatt.

Et formål med endringene er at disse samlet sett skal gi selskapene mer fleksibilitet og slik hindre en uhensiktsmessig innlåsing av kapital. Ifølge lovgiver er det samtidig et formål at lovendringene ikke skal medføre en større adgang for utbytte til aksjonærene på kreditorenes bekostning.

Endringene i loven tilsier at utbyttekapasiteten vil øke for selskaper med goodwill, utsatt skattefordel og overkursfond basert på en beløpsmessig beregning. Kravet om forsvarlig egenkapital og likviditet trekker imidlertid i motsatt retning.

At styret må foreta en særskilt vurdering av hvorvidt selskapets likviditet og egenkapital vil være forsvarlig etter utdelingen er foretatt, medfører at beregningen av selskapets utbyttekapasitet, og hvor mye utbytte som skal utbetales hvert år, i større grad enn tidligere blir en skjønnsmessig øvelse. Man kan dermed si at styrets oppgaver i forbindelse med utbytteutdelinger har blitt mer kompliserte, og at det derfor stilles høyere krav til styrets vurderinger.

Fakta om Deloittes utbytteundersøkelse

Deloitte har undersøkt om lovendringen har hatt effekt på store selskapers utbytteutbetalinger det første året de nye reglene har hatt virkning.

Undersøkelsen har gjort fire ulike søk i Ravn-databasen på tall fra årsregnskap i 2013 og 2012:

  1. Selskaper med utbytte i 2013 på over MNOK 100 som også hadde utbytte i 2012
  2. Selskaper med driftsresultat over MNOK 500 og utbytte i 2013
  3. Selskaper med goodwill over MNOK 100 for 2013 og utbytte i 2013 eller 2012
  4. Selskaper med overkursfond over MNOK 1000 og utbytte i 2013.

Sammenligningsgrunnlaget i alle søkene var utbytteutbetalingene i selskapene i 2012 før og i 2013 etter at lovendringen trådte i kraft.  

Utbytteundersøkelsen: Liten endring i sum utbytte i noen av de undersøkte kategoriene. I selskaper med høy goodwill i balansen, gikk faktisk samlet utbytte ned, på tross av oppmykningen i lovverket.

Undersøkelsen viser at sum utbytte i de fire ulike kategoriene varierer mellom 1 % reduksjon og 1 % øking fra 2012 til 2013. Endringene er så små at en hensiktsmessig beskrivelse av resultatene av undersøkelsen er at utbytteutbetalingene for selskapene i utvalget er omtrent uendret fra 2012 til 2013.

Vi har derfor i liten grad observert indikasjoner på at lovendringen har medført økte utbytteutbetalinger.

Om resultatet av undersøkelsen

Hvor mye et selskap vil utbetale i utbytte et gitt år beror på en rekke faktorer. Dette kan for eksempel være:

  • Årets oppnådde resultat
  • Selskapets kontantstrøm og likvide midler
  • Aksjeeiernes ønske om utbytte
  • Selskapets utbyttepolitikk. For børsnoterte selskaper: Utbyttepolitikkens påvirkning på aksjekursen. Påvirkning på aksjekursen av økning/reduksjon i utbytteutbetalinger
  • Skattemessige konsekvenser av utbytte

Flere faktorer har betydning for størrelsen på et selskaps utbyttebetalinger. Undersøkelsens resultat kan derfor vanskelig begrunnes alene i lovendringene i aksjeloven.

Lovendringene vil kunne få særlig betydning for utbytteutbetalingene fra de selskapene som før lovendringene ikke hadde eller hadde begrenset utbyttekapasitet, men som etter lovendringene fikk vesentlig bedret kapasiteten. Dette gjelder særlig selskaper med høy goodwill, utsatt skattefordel, overkursfond og forskning og utvikling.

I utbytteundersøkelsen har vi inkludert selskaper med vesentlig goodwill og overkursfond, men heller ikke for disse selskapene indikerte resultatene en økning i utbytte på grunn av lovendringene.

En mulig forklaring på dette er at det nye kravet om forsvarlig egenkapital og likviditet medfører økt grad av skjønnsmessige vurderinger, som potensielt øker risikoen for styreansvar dersom styret ikke foretar de nødvendige vurderinger.

Dette kombinert med et økende antall styreansvarssaker de siste årene, kan ha medført at styremedlemmer utviste forsiktighet ved utbytteutbetalingene for 2013, og ikke har utnyttet den potensielt økte utbyttekapasiteten.     

Våre funn tyder på at de nye reglene foreløpig ikke har virket i tråd med forarbeidenes formål om å øke selskapenes fleksibilitet og hindre uhensiktsmessig innlåsing av kapital.

Andre mulige forklaringer på våre funn er at norske styremedlemmer ikke nødvendigvis er klar over endringene og mulighetene disse gir for høyere utbytteutbetalinger.

Merk at undersøkelsen er gjort på regnskapstall for 2013, slik at endringer i framtidsutsikter, nedgang i oljepris/valuta og generelt mer usikre tider høsten 2014 antakelig ikke har påvirket tallene.

Var denne siden nyttig?