Artikkel

Utkast til åpningsbalanse

Vederlagsfrie fusjoner

Vederlagsfrie fusjoner er mye brukt ved omorganiseringer i konsern. For slike fusjoner har aksjeloven forenklede regler for henholdsvis vederlagsfri mor-datterfusjon (asl. § 13-23 og asal. §13-24) og vederlagsfri fusjon mellom selskaper med samme eier (asl. § 13-24). I dag1 kreves åpningsbalanse hvis aksjeinnskudd skal gjøres i annet enn penger eller når selskapet skal bli part i en avtale eller noen skal gis særskilte rettigheter. Kravet til utarbeidelse av åpningsbalanse gjelder derfor også vederlagsfrie fusjoner.

Ofte diskuteres det hvilken balansedag som skal benyttes ved utarbeidelse av utkast til åpningsbalanse ved vederlagsfrie fusjoner. Etter aksjelovsendringene i 2013 er åtteukersfristen knyttet direkte opp mot tidspunkt for verdsettelse.  I arbeidet med andreutgaven av boken «Fusjon og fisjon» har vi derfor sett nærmere på dette spørsmålet. Er det også i vederlagsfrie fusjoner en «åtteukersfrist»?


Dato for utkast til åpningsbalanse (balansedag)

Utkast til åpningsbalanse inngår som vedlegg til fusjonsplanen. Fusjonsplanen inkludert åpningsbalansen vedtas av generalforsamlingen i vederlagsfri fusjon mellom selskaper med samme eier. I vederlagsfri mor-datterfusjon vedtas fusjonsplanen inkludert åpningsbalansen av styret i hvert av selskapene.

Hovedregelen for fusjoner er at tidspunktet for verdsettelsen tidligst kan være åtte uker før generalforsamlingens beslutning (jf. asl. § 13-10). Vår oppfatning er at redegjørelsen og åpningsbalansen skal reflektere resultatet av denne verdsettelsen, og derfor ikke kan komme før verdsettelsen i tid. Vi har derfor innfortolket en tilsvarende åtteukersfrist for redegjørelsen og utkast til åpningsbalanse.

Spørsmålet er om utkast til åpningsbalanse må ha en balansedag innenfor en frist på åtte uker før vedtakstidspunktet også når fusjonen er en vederlagsfri fusjon.

SA 3802-1 punkt 181 oppstiller et krav om at åpningsbalansen skal være datert tidligst 8 uker før generalforsamlingens beslutning. Standpunktet synes i første rekke begrunnet i forsvarlighets- og hensiktsmessighetsbetraktninger. Kravet er ikke forankret i aksjelovens regler om fusjon.

De forenklede reglene for vederlagsfrie fusjoner har ikke krav til redegjørelse og verdsettelse. Ordlyden i asl. §§ 13-23/asal. § 13-24 og § 13-24 har ingen referanse til åtteukersfristen for verdsettelse. Ettersom det ikke skal skje noen verdsettelse i forbindelse med vederlagsfrie fusjoner, gir det heller ingen mening å opprettholde en tidsfrist som konkret er knyttet til tidspunktet for verdsettelse som skal skje i forbindelse med fusjon med vederlagsutstedelse. Formålet med tidsfristen er å sørge for at verdsettelsen partene bygger på ved avtalen om bytteforhold og vederlagsutstedelse er oppdatert nok til at det ikke skjer noen verdiforskyvning mellom partene. Dette formålet er ikke relevant for vederlagsfrie fusjoner. Etter vår oppfatning er det derfor ikke hjemmel for å oppstille et absolutt krav om at utkast til åpningsbalanse ved vederlagsfrie fusjoner skal ha en balansedag innenfor en åtteukersfrist før vedtak av fusjonen.

Hvilken balansedag skal brukes i utkast til åpningsbalanse for vederlagsfrie fusjoner?

Aksjonærene har også ved vederlagsfrie fusjoner krav på relevant informasjon som beslutningsgrunnlag for fusjonen. Styret må vurdere hvilket tallgrunnlag som utgjør et forsvarlig beslutningsgrunnlag i det enkelte tilfelle. I de tilfeller tallene fra sist avlagte balanse kan anses å gi et forsvarlig beslutningsgrunnlag, vil disse kunne benyttes.

Dersom et fusjonerende selskap har deltatt i transaksjoner som påvirker dets økonomiske stilling i perioden etter sist avlagte balanse, og dette har skjedd på en måte som er av betydning for fusjonsbeslutningen, vil det kunne være tilfelle at beslutningsgrunnlaget ikke er forsvarlig uten at utkast til åpningsbalanse utarbeides med en balansedag som reflekterer slike transaksjoner. Også dersom et av de deltagende selskapene etter forholdene må antas å ha negativ egenkapital på beslutningstidspunktet, bør det nøye vurderes om oppdaterte tall må benyttes for å kunne etablere et forsvarlig grunnlag for fusjonsbeslutningen.

Styret bør dokumentere sin vurdering

Dersom styret i et fusjonerende selskap velger å bygge på et utkast til åpningsbalanse som er utarbeidet mer enn åtte uker før generalforsamlingens beslutning (eller styrets beslutning for mor-datterfusjon), bør styret dokumentere at styret har vurdert at dette tallmaterialet er tilstrekkelig og forsvarlig til å kunne godkjenne fusjonen.

Les mer om andre aktuelle fusjons- og fisjonsspørsmål i 2. utgave av boken «Fusjon og Fisjon»Her kan du kjøpe boken. 

 

1Regnskapslovutvalget fikk i september 2014 mandat til å vurdere om det er grunnlag for lempninger eller tilpasninger i kravet til åpningsbalanse. Dette kommer først i delutredning II i juni 2016.

Etter vår oppfatning er det derfor ikke hjemmel for å oppstille et absolutt krav om at utkast til åpningsbalanse ved vederlagsfrie fusjoner skal ha en balansedag innenfor en åtteukersfrist før vedtak av fusjonen.

Var denne siden nyttig?