Artikkel

Deloitte Tech Trends 2021

Hvilke teknologitrender vil påvirke din virksomhet det kommende året?

Deloittes Tech Trend rapport har blitt gitt ut tolv år på rad og er en av de mest leste rapportene knyttet til tech-trends blant ledere på globalt nivå.

Deloittes Tech Trends 2021 rapport gir innsikt og inspirasjon for den digitale utviklingen gjennom ni teknologiske trender som vil påvirke organisasjoner i året som kommer. Rapporten presenterer handlekraftige råd om risiko, strategiske, og økonomiske implikasjoner som kan styrke teknologiledere, bedriftsledere og styremedlemmer i arbeide om å skape fremtidsrettede organisasjoner. Vi legger bak oss et svært spesielt og krevende år, hvor organisasjoner på kort tid måtte tilpasse seg en ny digital hverdag og digitale verktøy. Digital transformasjon har vært på agendaen for mange lenge, men for mange ble Covid-19 en katalysator som fremskyndet de digitale planene, også som følge av endrede forventinger og brukermønster i samfunnet.

Tech Trends 2021 Webinar 17. mars

Meld deg på her

Så hvordan kan man skape flere muligheter med teknologi fremover? Tech Trends 2021 presenterer hvordan teknologi muliggjør grunnleggende forretningsprosesser – fra måten forretningsstrategi er konstruert til modernisering av kjernesystemer og IT infrastrukturen – og utvikling av digitale forsyningsnettverkHvordan dataoptimaliseringsteknikker kan gi bedre utnyttelse av maskinlæringsalgoritmer, og hvordan zero trust revolusjonerer cybersikkerhetsarkitekturen for å beskytte dataen og organisasjonen. Året 2020 viste oss at grensen mellom den fysiske og virtuelle verden stadig blir mindre, så hvordan kan din organisasjon ta i bruk teknologien for å møte disse endringene?


Dette og mer er temaer vi finner i de ni teknologiske trendene for 2021 – få et overblikk over trendene og noen norske bedrifters erfaringer nedenfor. Vi ønsker også å invitere til webinar der vi presenterer trendene og har en paneldebatt om hva trendene betyr for det globale og norske markedet – Meld deg på her.

Tech Trends 2021

Tilgjengelig på engelsk.

Last ned rapporten

Oversikt over de ni teknologiske trendene med erfaring fra norsk næringsliv

Virksomhetsstrategi drevet av teknologi

Grensen mellom virksomhetsstrategi og teknologistrategi blir stadig mer uklar og overlappende. Teknologi kan for noen virksomheter være et virkemiddel som bidrar til konkurransefortrinn i markedet, men det kan også bety slutten for andre etablerte aktører i disruptive og endrede markeder. Som resultat av dette må fremoverlente strateger evne å se utover nåværende kapabiliteter og konkurranselandskap for å vurdere et større mulighetsrom for teknologi som en driver for prioriteringer og resultater. En moderne verden skaper stor usikkerhet og informasjonen som er tilgjengelig er vanskelig å prosessere til konkrete valg. Derfor ønsker virksomhetsledere og strateger å støtte seg på tilgjengelig teknologi som kunstig intelligens, avansert analyse og automatisering for å gjøre informerte strategiske valg. Ved å benytte verktøy for å identifisere interne og eksterne strategiske drivere, ta virksomhetskritiske avgjørelser samt overvåke måloppnåelse så klarer fremoverlente virksomheter å navigere seg igjennom informasjonsjungelen. Ved hjelp av teknologi og nødvendighet endrer virksomheter sitt strategiske arbeid fra å være langsiktig, sjeldent og statisk, til å være kontinuerlig, hyppig og dynamisk. 

I det norske markedet har man startet å benytte scenariomodellering og markedsmonitorering, ved bruk av kunstig intelligens, for å berike og aktualisere et kontinuerlig strategiarbeid på tvers av teknologi og virksomhetsstyring. Raske endringer i rammevilkår, fra makro til mikro, vil i større grad fanges opp og gjenspeiles i de strategiske formuleringene. Deloittes Centre for the Long View benyttes i det datadrevne og maskinlæringsbaserte arbeidet med scenarioplanlegging. En gjennomgående trend i det norske markedet er mer dynamiske strategiprosesser som i større grad er en kontinuerlig aktivitet, og ikke en årlig formalitet. Norske virksomheter får større mulighetsrom og endrede verdiforslag som konsekvens av tilgjengelige digitale verktøy og data. For veletablerte virksomheter eksisterer det derfor urealisert potensiale for å revitalisere tjenester og øke kundeverdi igjennom endrede fremtidsbilder. I de strategiske prosessene er bank og finans og media ledende på å ta i bruk teknologi som en del av virksomhetsstrategiene. Selv om endringstakten øker i det norske markedet, er det fortsatt flere bransjer som fortsatt opererer med silobaserte strategiske prosesser.

Modernisering av kjernesystemer

Modernisering av eldre virksomhetssystemer og migrering til skyen kan bidra med å frigjøre organisasjoners digitale potensial. Inntil nylig kunne slike moderniseringer ta knekken på organisasjonens digitale transformasjonsbudsjett. Kostnaden for nødvendige migreringer til skyen og andre moderniseringsstrategier for kjernesystemer kan for mange oppleves som uoverkommelige. Dette er imidlertid i ferd med å endre seg. Vi ser en voksende trend, der noen banebrytende virksomheter har begynt å bruke smarte outsourcing avtaler for å tenke nytt om tradisjonelle kost-nytte vurderinger for modernisering av kjernesystemer. Samtidig utforsker noen selskaper muligheter for å flytte kjernesystemer til stadig kraftigere plattformer, inkludert low-code alternativer. Mange fremmer sine "plattform først" strategier ved å adressere teknisk gjeld i ERP-systemer og overføre ikke-vesentlige kapabiliteter til andre plattformer. I et forretningsmiljø definert av historisk usikkerhet, kan disse innovative tilnærmingene for å utvinne mer verdi fra eldre kjernesystemer, snart bli standardkomponenter i enhver IT leder sin digitale strategi.

Vi ser at mange norske virksomheter er kommet langt med å tenke ut smarte måter man kan modernisere kjernesystemer på uten at man behøver å sette i gang store prosjekter for å bytte dem ut. Mange av våre kunder er i gang, det blir flere og flere som følge av de tekniske mulighetene, modularisering av funksjonalitet og mange slike endringer krever mindre nå enn tidligere. Bruk av skytjenester er en måte å bryte opp det store kjernesystemet på ved å erstatte deler av funksjonaliteten med tilsvarende skytjenester. Andre måter som noen av våre kunder benytter er å innføre nye systemer som tar over deler av funksjonaliteten fra kjernesystemet. Dette kan for eksempel være styring av prosesser hvor eldre kjernesystemer ofte mangler eller har mangelfull mulighet for prosessorkestrering. I tillegg kan man få tilgang til denne funksjonaliteten som en skytjeneste. Det er selvsagt mange selskaper vi ser som også vurderer mer tradisjonelle måter å modernisere kjernesystemet på, som blant annet oppgraderinger til nye versjoner. Det disse derimot har felles er at man oppgraderer til versjoner som tar i bruk teknologi på en ny måte eller som kombinerer in-house tjenester med skytjenester.

Fra forsyningskjeder til digitaliserte forsyningsnettverk

I 2020 observerte man på nært hold sårbarheten knyttet til våre forsyningskjeder og hvor kritiske noen aktører er for det globale forsyningsnettverket. Organisasjoner opplevde at de var på overtid for å digitalisere forsyningskjeder. Fremover vil et økende antall organisasjoner fokusere på å optimalisere for mer robuste og fleksible forsyningskjeder. Robusthet styrkes gjennom fokus og at dette blir synlig i strategi, operasjons modeller og prosesser med klarhet i roller og ansvar. For å utvikle kapabiliteter og kapasitet på sikt er det bred anerkjennelse av at forsyningskjeden må understøttes av digital transformasjon. Selskap kan gjøre forsyningsnettverket mer dynamisk ved å tilrettelegge for økt digitalisering der data kobles på tvers av logistikksystemer. En videreutvikling av dagens forsyningskjeder er avhengig av sømløs og automatisk deling av informasjon, økt innsikt og utnyttelse av data der informasjon fra sentrale forretningsfunksjoner som innkjøp, logistikk, distribusjon og økonomi tettere integreres. Det digitale forsyningsnettverket må sees i sammenheng med og understøtte den fysiske logistikkstrukturen der lagerstruktur, distribusjon og vareflyt organiseres på en slik måte at selskaper kan ta ut driftseffekter og samtidig tilrettelegge for trygge og robuste forsyningskjeder.

Inntrykket fra de fleste kunderintraksjoner angående forsyningskjeder er at førsteprioritet vil bli å utvikle forsyningskjeden fra å være nødvendig funksjoner til en del av kundeopplevelse og verdiskapningen. For å få til dette vil det være nødvendig å få større innsikt i «big data» på tvers av leveransenettverkene. Mange organisasjoner vil også, i økende grad, ta i bruk robotisert prosessautomasjon, «wearables» og «cobot» teknologi for å gjøre fysiske miljøer sikrere for mennesker og samt at det skaper robusthet. Transformasjonen for mer fleksible og kundeorienterte forsyningskjeder vil ikke skje over natten og i de fleste tilfeller vil det bli en kontinuerlig endringsreise, med kritisk prioritering. Vi kan ikke forsikre oss om at vi ikke blir rammet av lignende situasjoner i fremtiden, men når den neste store hendelsen inntreffer kan ikke lenger teknologi- og forsyningskjedeledere hevde at de ikke så den komme.

MLOps industrialiserer kunstig intelligens 

Maskinlæring (ML) og kunstig intelligens blir stadig viktigere verktøy for organisasjoner for å øke ytelsen i sine driftsområder, men for at maskinlæring og kunstig intelligens skal gå fra utvikling til produksjon så må organisasjonene forlate manuelle og personlige metoder til fordel for standardiserte rammeverk. Sofistikerte maskinlærings modeller effektiviserer organisasjoners evne til å identifisere mønster i data, avsløre avvik, lage proaktive prediksjoner, og generere innsikt. Men mange organisasjoner er svekket i maskinlæringsarbeidet på grunn av fragmenterte utviklings- og distribusjonsprosesser. Dette hindrer eksperimentering og er en barriere for samarbeid mellom produktteam, IT-personell og data scientists.  Ved at teknologien modnes og adopsjon av maskinlæring øker, så vil effektive rammeverk og operative modell disipliner vokse frem. Dette vil hjelpe organisasjoner med å overkomme barrierer og effektivt skalere kunstig intelligens som en del av den digitale transformasjonen. For å få nytte av alle fordelene ved kunstig intelligens og ML så må manuelt kunstig intelligens arbeid byttes ut med en kunstig intelligens som bygger på automatisering og industrialisert innsikt. Ved å introdusere MLOps, også kjent som ML CI/CD, ModelOps, og ML DevOps, vil organisasjonen kunne industrialisere og skalere maskinlæring. MLOps er en metodikk som anvender flere DevOps-verktøy og organisasjoner må utarbeide sin egen MLOps-strategi som definerer alle roller for utvikling, vedlikehold og produksjonssetting av industrialisert maskinlæring.   

I Norge har våre tungvektere allerede kommet i gang med å ta i bruk kunstig intelligens og ML til å effektivisere beslutningsprosesser. Vi ser en endring i hvordan norske virksomheter lagrer sin data, fra en silobasert lagring til åpne plattformer som tilgjengeliggjør data gjennom alle enhetene i virksomheten. For eksempel, selskapet Mimiro som er eid av Tine AS og Felleskjøpet Agri SA hvor målet er å dele data for å øke samhandling. I likhet med den norske meieriindustrien har også petroleumsindustrien og oppdrettsnæring plattformer for å redusere data siloer og sentralisere data for operasjonelle aktiviteter. Men selv med en enorm tilgang til data har norske selskaper utfordringer med å ta proof of concept (POC) til en løsning som fungerer i produksjon og skaper verdi for selskapet. Til tross for at vi i Norge erfarer at opphavet til kunstig intelligens /ML prosjekter er forankret i forskningsaktiviteter, har vi også eksempler på bransjer som bryter denne tendensen. Hvor prosjektene adresserer reelle business problemer fra start, og har som mål å løse et spesifikt problem. Dette fører til at livssyklusene til prosjektene forkortes og frigjør ressursene slik at nye problemer kan løses med kunstig intelligens og ML.

Datarevolusjonen og beslutningsevnen til maskiner

Dagens virksomheter er klare for å gå gjennom en transformasjon som integrerer maskinlæring som en del av virksomhetens drift og beslutningstaking. Dette har avdekket omfattende barrierer i eksisterende systemlandskap fordi eldre systemer er designet for å støtte beslutningstaking av mennesker og ikke maskiner. Derfor begynner disse organisasjonene å tenke nytt for hvordan de fanger opp, lagrer og behandler data for å legge til rette for team med mennesker og maskiner. Som en voksende trend, har organisasjonene tatt i bruk nye teknologier og metoder for å innhente og strukturere data, analyse for å identifisere sammenheng i tilfeldig data, og neste generasjons sky-basert datalagring for å støtte kompleks modellering. Med bruk av verktøyene og metodene kan virksomheter forvandle et økende volum av data til å bli fremtidens grunnlag for beslutningsprosesser. Slik at maskiner ikke bare utfyller menneskets beslutninger, men også tar avanserte beslutninger i sanntid. Beslutninger hvor mennesker har vanskeligheter med å prosessere informasjonen på kort tid.

Norge har gode forutsetninger for å lykkes i å ta i bruk maskinlæring og kunstig intelligens, vi har en befolkning som har en høy digital kompetanse, vi har også en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Som følge av COVID-19 har det aldri vært mer eller hyppigere produksjon av data fra både selskaper og personer, men har norske bedrift klart å høste gevinstene fra denne utvikling?  Svaret er både ja og nei, vi bruker mer og mer kunstig intelligens i en eller flere prosesser, men da kun selektivt og ikke til avanserte beslutninger.  For veletablerte norske bedrifter har prosessen for å modernisere IT-infrastrukturen allerede startet, som igjen øker datagrunnlaget og samtidig kvaliteten på dataen. Et eksempel fra helsesektoren er hvordan maskinlæring blir brukt til å automatisk søke etter informasjon fra journalsystemet DIPS. Algoritmen lærer å tolke håndskrift og forstå det medisinske språket for å strukturere nøkkelinformasjon for å supplere legens beslutning.  I det norske markeder ser vi allikevel at om verdikjeden er kompleks og består av mange aktører så møter man utfordringer med å samle dataen på grunn av mangel på standardiserte rammeverk og nødvendig IT infrastruktur.

Zero trust - Stol aldri på noe eller noen, verifiser alltid 

Zero Trust som konsept har eksistert i lang tid, men det er først nå i de senere årene at teknologien muliggjør implementering av helhetlig zero trust arkitektur. Det er flere forretningsdrivere som fremmer zero trust, blant annet et økt behov for å beskytte data, ny og mer kompleks teknologi, samt mer sofistikerte cyberangrep som har effektivt undergravd de tradisjonelle cybersikkerhetsbarrierene. Grunnlaget for zero trust konseptet er at ingen enhet, nettverk eller bruker kan stoles på, selv om den er å anse som en intern del av organisasjonen. Zero trust arkitekturen har som utgangspunkt at enhver tilgangsforespørsel valideres basert på all tilgjengelig informasjon, inkludert identitet, enhet, lokasjon og andre variabler. Data, applikasjoner, workloads og andre ressurser blir behandlet som individuelle, kontrollerbare enheter for å begrense innbrudd, og tilgang blir gitt basert på prinsippet om minste nødvendige privilegier. Innsatsen som er nødvendig for å ta i bruk zero trust sikkerhetsarkitekturen skaper mulighetsrom for en mer robust og tilpasningsdyktig sikkerhetsløsning, forenklet sikkerhetsadministrasjon, forbedret sluttbrukeropplevelse og mer moderne løsninger for store bedrifter. Overgangen fra tradisjonell cybersikkerhetsarkitektur til zero trust kan være krevende. Overgangen inkluderer å adressere flere grunnleggende cybersikkerhetsutfordringer, automatisere manuelle prosesser og gjennomføre transformasjoner som påvirker sikkerhetsorganisasjonen, teknologilandskapet og arbeidsstyrken.

Mange virksomheter har et utgangspunkt med en ufullstendig zero trust sikkerhetsarkitektur gjennom implementering av ulike nødvendige sikkerhetstiltak som har likhetstrekk med delfunksjonalitet i zero trust. Trenden nå viser at organisasjoner er mer bevisst på en helhetlig utforming av zero trust i hele organisasjonen. For å lykkes med dette krever det å navigere fallgruver og hindringer gjennom støtte, investering og buy-in fra hele organisasjonen. En undersøkelse gjort av Deloitte viser at blant organisasjoner som hadde startet eller planlagt en zero trust reise, så har Covid-19 enten akselerert adopsjonen (37,4%) eller ikke forsinket adopsjonen (35,2%). Den voksende trenden for å adoptere Zero Trust henger sammen med økt fokus på sikkerhet ved bruk ny teknologi og utnyttelse av data, dette ble forsterket da mange organisasjoner måtte akselerer digitaliseringen som følge av Covid-19.

Restart av den digitale arbeidsplassen

Nå som hjemmekontortilværelsen fortsetter så er det flere sentrale spørsmål som dukker opp: blir hjemmekontoret det nye normalen og er det bærekraftig? Hvordan vil dette påvirke effektiviteten og trivselen til de ansatte? Den digitale arbeidsplassen representerer et fundamentalt skifte i måten vi arbeider og det vil være en fordel for organisasjoner å omfavne teknologien og verktøyene for å kunne optimalisere produktivitet, samarbeid og helhetsopplevelsen til de ansatte. En restart av den digitale arbeidsplassen handler om å skape verdi i den digitale og fysiske opplevelsen gjennom måling og styring av data og nye måter å arbeide på. Måling og styring av data handler om å få innsikt som gjør det mulig å identifisere mønstre, komme med spådommer, påvirke oppførsel og øke ytelse. Økt bruk av teknologiske verktøy til samhandling og at det meste nå kretser rundt teknologi har gjort at våre interaksjoner fremkaller en såkalt digital eksos – som i bunn og grunn er metadata eller informasjon om; hvem som jobber med hvem? Hvem jobber på hva? Hvem er fornøyd med å jobbe på hva? Hvem jobber best når? Ideen om å bruke denne dataen stammer fra det at man ikke kan styre det man ikke kan måle, men nå med den nye digitale arbeidsplassen kan man i langt større grad utnytte metadata til å få en bedre innsikt i individuell ytelse. Metadata muliggjør arbeidsgivere til å skreddersy arbeidshverdagen til den enkelte og gjør administrering arbeidsstokken mer effektivt samt øke trivselen blant de ansatte gjennom bedre utnyttelse av arbeidskraft og læring.

Flere norske selskaper har begynt å benytte seg av avansert bruk av teknologi for å fange metadata men det er ikke nødvendigvis tilstrekkelig kompetanse på hvordan man skal benytte dataen. For å kunne lykkes kreves det derfor en økt kompetanse innenfor bruk av data samt kompetansen og mulighetene til å legge til rette for å støtte og implementere digitale verktøy i virksomheten. En må se på hvordan dette vil påvirke virksomheten og hva slags betydning det har for norske arbeidsplasser.  Definisjon på arbeid har endret seg og dette skaper rom for å re-designe måten organisasjoner jobber og spesielt da akselerere den digitale arbeidsplassen og mulighetene som kommer med dette. Økt grad av muligheter for å jobbe remote skaper ikke bare fordeler for arbeidsplassen som helhet, men kan også være en påvirkning på urbanisering og karrieremuligheter utenfor storbyene. Vi må derfor utnytte de ulike aspektene ved denne trenden og se hvordan den også kan være en fordel til samfunnet som helhet.

Skreddersydd for massene: det digitale møter det fysiske

Når vi ser tilbake vil 2020, med COVID-19, sannsynligvis være vendepunktet der befolkningen tilpasset seg digitale interaksjoner for å gjennomføre daglige oppgaver og rutiner, dette gjennom blant annet hjemmekontor, nettstudier og matvarehandel på nett. Samtidig har den digitale hverdagens fremmarsj etterlatt en lengsel etter de personlige og menneskelige samhandlingene i hverdagen. Når vi ser fremover, forventer vi at kunder vil etterspørre individuelle opplevelser uten å måtte gi opp fordelene som det disruptive digitale tjenestespekteret muliggjør. Virksomheter utvikler sofistikerte plattformer for menneskelige opplevelser og designer sømløse og skreddersydde kundereiser på tvers av alle kanaler – både fysisk og virtuelt – i et stadig større tempo. I de neste 18 til 24 månedene forventer vi at online og offline ikke lenger vil være atskilte opplevelser – de vil være fullt integrerte, og at fremtidens ledende virksomheter vil dra nytte av dette.

I det norske markedet ser man allerede stor vekst i slike tjenester blant annet gjennom netthandel og hjemlevering. I tillegg har digitalisering av tjenester som tidligere har krevd fysisk oppmøte, som prøving av klær og møbler, blitt løst med teknologi som VR- og AR. Deloitte sin Digital Consumer Trends 2020 peker blant annet på at for store deler av varehandelen starter nå kjøpsreisen på nett, selv om en stor del av transaksjonene fortsatt gjøres fysisk. Gode kundereiser digitalt samt viktigheten av sømløse og bærekraftige leveringsalternativer blir fremhevet som en driver for kundetilfredshet og suksess i markedet. Partner i Deloitte, Britt Otterdal Myrset, viser til at man de siste fem månedene har sett større endringer i hvordan det digitale og fysiske samhandler enn de siste fem årene. Cutters er et sterkt voksende frisørkonsept som tilbyr effektiv, tilgjengelig og prisgunstig hårklipp og et norsk eksempel på denne trenden. Cutters arbeider kontinuerlig med å forbedre og effektivisere kundereisen ved hjelp av helintegrerte digitale løsninger i en ellers fysisk tjenesteleveranse. Chief Digital Officer i Cutters, Bård Strøm, sier at «vi skal sørge for friksjonsfri tjenesteleveranse til kundene våre. Dette får vi til igjennom å kontinuerlig utvikle og tilby den optimaliserte opplevelsen, både digitalt og fysisk, uten at dette går på akkord med prismodell, inntjening eller kvalitet». 

Digitale verktøy for mangfold, likestilling og inkludering

Mange organisasjoner ser på mangfold, likestilling og inkludering som obligatorisk. Et økende antall organisasjoner innfører initiativer som prøver å få bukt med individuelle og organisatoriske fordommer og ulikheter, og på denne måten forbedre det overordnede prestasjonsnivået. Ifølge undersøkelsen fra Deloitte Human Capital Trends 2020, svarte 79% at det var viktig å dyrke tilhørighet blant ansatte for å oppnå fremgang. I tillegg svarte mer enn halvparten av arbeidstakerne i undersøkelsen at bedriftens mangfold og inkluderings initiativer er veldig viktig faktor når man skal bestemme hvor man skal søke jobb eller godta et jobbtilbud. Flere organisasjoner tar i bruk teknologiske verktøy og datadreven innsikt for å blant annet styrke tilhørighet, samt måle effekten av mangfold, inkludering og likestillings initiativer. Noen organisasjoner bygger egne løsninger, mens andre anskaffer systemer fra et økende antall leverandører innenfor området. De store leverandørene tilbyr systemer på tvers av tre områder: rekruttering og utvikling av et mer mangfoldig talent pool, bistå ledere med å bygge inkluderende kulturer som inspirerer og beholder mangfold blant ansatte, samt gi innsikt og måle fremdrift og effekt av tiltak. Men verktøy alene er ikke nok. Ledere må vurdere potensielle konsekvenser før de samler inn og deler data, og investere i tiltak for å nå målene.

Mange norske bedrifter har mangfold, likestilling og inkludering på agendaen og jobber aktivt for å fremme tilhørighet og få en mangfoldig arbeidsstokk. Likevel har man i mindre grad begynt å ta i bruk digitale verktøy innad i virksomheten for å gjennomføre dette. Norske virksomheter har mye nyttig data relatert til arbeidsstokken lagret i ulike databaser, men de er ikke integrert med hverandre som hindrer tilgjengeligheten til dataene. Om dataene er samlet inn på riktig måte, kan de for eksempel bli brukt til å identifisere nye tiltak og hvilken effekt de gir, eller påvirke holdning mot mer likestilling. For eksempel, når man planlegger å utføre lønnsjusteringer eller opprykk kan ledere få varsel om å ta e-læring relatert til ubevisste fordommer for å øke bevisstheten under disse prosessene. Fremover bør HR-avdelingen i norske bedrifter jobbe tettere med teknologilederne for å få bistand og støtte til å endre prosessene for datainnsamling og rapportering. Dette vil realisere mulighetene for å integrere systemene bedre sammen. Når systemene er sømløst integrert med andre jobb- og samhandlingsapplikasjoner vil de bli en større del av arbeidshverdagen til de ansatte som vil bidra til å drive mangfold, likestilling og inkluderings initiativer på tvers av organisasjonen. Samtidig må man passe på det etiske aspektet når man tar i bruk ny teknologi eller samler inn data for analyse presiserer Partner i Deloitte, Eva Gjøvikli. - Det er viktig at etikk og data går hånd i hånd, sier hun.

Har du lyst til å høre mer om Tech trends 2021? Meld deg på vårt webinar 17. mars kl.09.

Last ned Tech Trends 2021 rapporten

* Deloitte bruker opplysninger om din bruk av våre digitale kanaler (hjemmesider, nyhetsbrev, påmeldingsskjema m.m.) og seminardeltakelse for å få innsikt i hvilke av våre tjenester som kan interessere deg.

Du kan når som helst enkelt trekke tilbake samtykket du gav oss ved å melde deg av vårt nyhetsbrev via linkene du finner nederst i tilsendt mail, eller ved å sende oss en melding via vårt kontaktskjema.

Utfyllende informasjon om hvordan Deloitte behandler personopplysninger finnes i vår personvernerklæring.

Var denne siden nyttig?