Artikkel

Hvordan takler teknologisektoren pandemien?

COVID-19: Bransjeperspektiv

Under koronapandemien ser myndigheter til teknologibransjen for støtte til å overvåke og begrense spredningen av viruset, samt for å tilrettelegge for virtuell samhandling, verdiskapning og undervisning. I denne artikkelen tar vi for oss noen av utfordringene og mulighetene korona byr på for teknologibransjen.

I begynnelsen av mai annonserte regjeringen sin plan for en gradvis gjenåpning av landet, åtte uker etter innføringen av de strengeste tiltakene siden krigen - dette til stor glede for de aller fleste.

I månedene siden COVID-19 brøt ut, har viruset likevel rukket å snu verden på hodet - hvordan vi lever, samarbeider og skaper verdi vil sannsynligvis forbli endret i større eller mindre grad i overskuelig fremtid. I tiden som har gått siden ulike tiltak ble implementert verden over, har verden opparbeidet et bredt datagrunnlag som former konturene av de langsiktige effektene av pandemien.

IMF spår at BNP per innbygger vil reduseres i 87 prosent av verdens land i 2020, og at BNP for verden som helhet er ventet å synke med 3 prosent. Med dette, står vi overfor den verste resesjonen i vår levetid. Dette påvirker forbrukernes kjøpekraft, noe som treffer samtlige sektorer, også Teknologi, Telekom, Media og Underholdning. Selskaper i disse sektorene hemmes også av forstyrrelser i verdikjeden, produksjonsutfordringer og endringer i etterspørsel.  

Som følge av pandemien, sosial distansering og hjemmekontor, øker riktig nok etterspørselen etter teknologiske løsninger, det være seg for å begrense smitte, fremme virtuell samhandling eller for å underholde. Dersom aktørene i sektoren responderer tilfredsstillende, vil de ikke bare hjelpe samfunnet og potensielt sett utvide egen kundemasse, men også øke tilliten blant forbrukerne og myndigheter rundt bruk av kundedata. Dette vil kunne bidra til å øke sektorens omdømme på lang sikt.

I denne artikkelen tar vi en nærmere kikk på utfordringer og muligheter som treffer teknologibransjen i kjølvannet av COVID-19.
 

Utfordringer

Større kapasitetspress grunnet høyere brukervolum for VPN-, konferanse- og samhandlingstjenester

På grunn av hjemmekontor og virtuell undervisning, har flere samhandlingsplattformer, VPN-tilbydere og konferanseteknologier opplevd en skarp oppgang i antall daglige brukere, noe som har satt stort press på kapasiteten til tilbyderne.

I midten av mars opplevde eksempelvis Teams-brukere trøbbel med tjenesten, dog dette raskt ble rettet opp. I midten av april rapporterer TheNewStack at VPN-bruk i verden er opp fem-gangen fra før COVID-19, noe som fører til at mange virksomheter sliter med å skalere VPN-tilbudet. Enkelte virksomheter har sett seg nødt til å ty til kreative løsninger, som å dele VPN-tilgangen til sine medarbeidere inn i roterende grupper.
 

Forstyrrelser i verdikjeden til produksjon av hardware

For eksempelvis semiconductors (halvledere) er forsyning av råvarer som aluminium, kobber og kjemikalier forstyrret av COVID-19, og leveranser kan ende opp med å bli forskjøvet inntil ett kvartal. I denne Deloitte-artikkelen diskuteres de finansielle implikasjonene av forstyrrelser i forsyningskjeden, og relevante tiltak.

Videre ser vi at selv om fabrikker i Asia har åpnet opp igjen, sliter de med å komme tilbake til full produksjon. Dette kan få store kortsiktige, og potensielt langsiktige konsekvenser.
 

Lavere investeringsvilje for IT-produkter og -tjenester blant offentlige og private virksomheter

Forrester skrev 9. april 2020 at IT-budsjettene til både privat og offentlig sektor vil reduseres i 2020 og 2021. Det er derimot usikkert er hvor stor reduksjonen vil bli. Det ser ut til at olje- og gassbransjen og reiselivsbransjen vil gjennomføre de største kuttene.

 

Forhøyet risiko for cyberangrep

Pandemien har medført høy usikkerhet rundt informasjon. Med et mangfold av kommunikasjonskilder og et stadig skiftende nyhetsbilde, i kombinasjon med at mange ansatte er overarbeidet, er både privatpersoner, bedrifter og myndigheter mer sårbare for cyberangrep, noe mange cyberkriminelle ser ut til å utnytte. 23. april rapporterte WHO om en femdobling i cyberangrep rettet mot ansatte, og forsøk på e-post-svindel retter mot befolkningen. Interpol advarer mot spredning av falske COVID-nettsteder, virusprogramvare og såkalt ransomware. 5. mai rapporterte BBC at Storbritannia og USA advarer mot cyberspionasje fra fremmede makter på jakt etter COVID-19-data og innsikt i vaksineforskning.

Muligheter

Vesentlig høyere brukervolum av konferanse- og samhandlingstjenester

Microsoft Teams Trend Report viser en daglig økning fra 900 millioner minutter brukt på Teams-møter 16. mars til rekordhøye 2,7 milliarder minutter 9. april. Samme rapport viser at Norge og Nederland er de landene der videofunksjonen brukes mest, hvor omtrent 60 prosent av alle møter inkluderer bruk av video. Aksjeprisen til Zoom Video Communications (ZM) er 7. mai opp 132 prosent YTD. Mange tradere forsøkte å kaste seg på denne bølgen tidlig i mars, men mange lot seg forvirre av en aksje med lignende navn, Zoom Technologies Inc. (ZOOM), som ledet til midlertidig suspensjon av kjøp og salg av aksjen.

 

Høy etterspørsel etter teknologiske løsninger for å bekjempe COVID-19-spredningen

Over hele verden er det nå stor etterspørsel etter teknologi som kan bistå myndigheter med å kartlegge og begrense spredning av COVID-19. I Norge kjenner vi godt til FHIs app Smittestopp. Personvern og datasikkerhet er sentrale temaer i slike løsninger; Europakommisjonen har i den anledning skrevet en veiledning om utvikling av apper til støtte for bekjemping av COVID-19.

Her følger noen utvalgte initiativ som har til formål om å begrense spredningen av viruset:

Sporings-APIer: Apple og Google har kunngjort at de samarbeider om å utvikle en Bluetooth-støttet plattform som vil gjøre det mulig for helsemyndigheter å redusere spredningen av COVID-19. I mai vil begge selskapene gi ut APIer som muliggjør interoperabilitet mellom Android og iOS-enheter ved bruk av apper fra offentlige helsemyndigheter. I løpet av de kommende månedene vil Apple og Google i fellesskap lage en bredere Bluetooth-basert kontaktsporingsplattform ved å bygge denne funksjonaliteten inn i de underliggende plattformene. Det er over 3 milliarder iOS- og Android-brukere over hele verden.

Maskinlæring: Google DeepMind har introdusert et verktøy kalt AlphaFold som benytter AI til å akselerere vitenskapelige funn. Verktøyet har blitt rettet mot COVID-19 og resultatene deles med forskersamfunnet. The Allen Institute for AI har opprettet et bibliotek, COVID-19 Open Research Dataset (CORD-19), som består av 44.000 vitenskapelige artikler om COVID-19, SARS- CoV0-2 og relaterte virus.

Smarte armbånd: Liechtenstein piloterer et program for å utstyre innbyggerne med biometriske armbånd med mål om å spore fremveksten av potensielle tilfeller av COVID-19 i sanntid. I første fase tilbys 1 av 20 Liechtensteinere armbåndene, som vil fange opp viktige data om helsestatusen til brukerne - som hudtemperatur, pustefrekvens og hjertefrekvens - og sende disse datene til et sveitsisk laboratorium for videre analyse. I andre fase, fra høsten, vil armbånd bli tilbudt hele befolkningen. Lignende løsninger tilbys også i Belgia, India og Hong Kong.
 

Etterspørsel etter innovativ helseteknologi

Pleie- og diagnoseroboter: “Robotsykepleiere” er blitt utplassert på et sykehus i Lombardia for å ta seg av pasienter, og for å redusere risikoen for smitte blant helsepersonell. Robotene består av et nettbrett og en pasientmonitor. Roboten lar pasientene kommunisere med leger og sykepleiere virtuelt, og holder også oversikt over vitale tegn som blodtrykk og oksygenmetning. Roboter som måler temperatur har blitt brukt på sykehus i Kina og India. De kan også se etter COVID-19-symptomer som feber, hoste og forkjølelse.

Rengjøringsroboter: I Kina vil mer enn 2000 sykehus bli utstyrt med LIDAR-drevne roboter som desinfiserer sykehusgulv og overflater med ultrafiolett (UV) lys. Robotene, fra den danske leverandøren UVD, opererer helt autonomt og koster rundt $85k.

Var denne siden nyttig?