Artikkel

Kunstig intelligens og robotisering

Et dødskyss eller et fruktbart partnerskap?

Hvorfor skal vi velge å omfavne fremveksten av kunstig intelligens og robotisering, som mange mener vil ta jobbene våre?

Utkonkurrert av teknologi?

I mediene males ofte et bilde av arbeidsløshet i sammenheng med kunstig intelligens og automatisering. Nylig arrangerte tenketanken Deloitte Center for the Edge en diskusjon mellom nordiske toppledere og Garry Kasparov, sjakklegenden som gjennom flere tiår har kjempet mot stadig sterkere digitale motstandere. Kasparov mente at det å være nostalgisk vedrørende jobber som går tapt til teknologien, er som å klage over at begravelsesbyråene har fått for lite å gjøre etter at penicillin så dagens lys.

Jeg har selv litt erfaring med robotisering av arbeidsoppgaver. Før jeg tok høyere utdanning jobbet jeg med kundeservice, og listen over kunder som skulle ringes kunne virke uendelig lang. Jeg fant derfor en programvare på nettet som gjorde det mulig å automatisere prosesser på datamaskinen. Etter noen timer med prøving og feiling skreddersydde datamaskinen egne e-poster til alle kundene på min liste. Dataprogrammet var ikke bare ti ganger mer effektivt enn meg, det hadde hverken behov for kaffepauser eller søvn.

Hva skjer etter at du har laget en robot som gjør jobben din bedre enn deg selv? John Hagel, grunnlegger av Deloitte Center for the Edge, påpeker at mye av arbeidet vi gjør i dag består av oppgaver som er nøye spesifiserte og standardiserte. Denne typer oppgaver kan ofte løses bedre av en algoritme enn av mennesker. Etter hvert som maskiner tar over en del av de tradisjonelle arbeidsoppgavene, frigjøres ressurser til oppgaver som krever menneskelige egenskaper, som nysgjerrighet og kreativitet. Da jeg automatiserte mine arbeidsoppgaver, bruke jeg tiden til å finne flere nyskapende løsninger for bedriften, og dette førte til at jeg fikk en rolle som leder av en intern innovasjonsgruppe.

Tid til kreativitet

Mange vil argumentere mot at automatisering vil forløse vår skaperkraft, da kreativitet ikke er for alle. Hagel argumenterer for det motsatte: Dersom du observerer barn på en lekeplass, vil du ikke finne tegn til mangel på fantasi, utforskertrang eller kreativitet. Problemet er at institusjonene våre, helt fra skoletiden, gradvis utvisker vår kreative atferd gjennom rammevilkår og målekriterier som begrenser avvik fra en felles standard. Disse kravene hemmer utprøving, læring og nyskaping. Kasparov illustrerer problemet med følgende påstand: Siden penicillin er dødelig for enkelte av oss, ville dagens strenge krav til godkjennelse av legemiddel medført at penicillin aldri ville blitt godkjent.

I skyggen av isfjellet

Kasparov tar kanskje hardt i, men skaperkraften vår hemmes av mekanismene som vektlegger effektivitet og begrenser avvik fra standarden. Selv toppledere som tilsynelatende forstår behovet for å gjøre egen organisasjon fundamentalt mer innovativ, begrenser seg til forbedring av dagens drift. Deloitte intervjuet nylig 1600 toppledere i 19 land, der de fleste anså nye forretningsmodeller som leverer digitale tjenester som den største trusselen for egen organisasjon. Likevel påvirket dette ikke deres strategier, som prioriterte forbedring av eksisterende produkter og tjenester, og reduksjon av kostnader. Topplederne forstår utfordringen på et makronivå - de ser isfjellet nærmer seg. Men på sitt eget skip prioriterer de likevel å rydde dekket. Hvorfor klarer ikke lederne å operasjonalisere endringen som de ser komme i egen organisasjon? Skyldes det kun presset om å holde skuta flytende, eller har de også en underliggende frykt for å fordrive egne ansatte til fordel for teknologi?

Robotene

Problemet er ikke at roboter kanskje tar jobbene våre, men at vi i vår streben etter effektivitet har gjort oss selv til maskiner. Vi burde ikke sitte foran en dataskjerm og gjøre oppgaver en robot kan gjøre bedre. I stedet kan robotisering og kognitive teknologier hjelpe oss å bli mer effektive, og frigjøre tid som vi kan bruke til å utforske nye muligheter. Å trene datamaskiner til å gjøre arbeidsoppgaver kan også gi bedre forståelse av hva som ikke kan automatiseres. En konsekvens kan bli at vi gir de menneskelige egenskapene mer plass. Kasparov setter det igjen på spissen: I stedet for å kjempe for å bevare jobber som uansett kommer til å forsvinne, burde vi omfavne endringene som kommer med kunstig intelligens og robotisering. Vår største utfordring er ikke jobber som blir borte, men at de ikke blir borte raskt nok.

Kunstig intelligens og robotisering vil ikke frembringe menneskehetens undergang, men vil i stedet gi oss tid å gjenfinne vår menneskelighet. Vi vil endre jobber og skape nye jobber. Men dette krever at våre ledere ikke ensrettet fokuserer på effektivisering av dagens drift, men samtidig tilrettelegger for å investere tid og ressurser til eksperimentering med helt nye tilnærminger. Digitaliser det standardiserte, omfavn det menneskelige, sett en kurs for innovasjon og lek på veien. For den som leker, den finner.

Dinner on the Edge

Var denne siden nyttig?