Artikkel

Innovasjonslederen i Deloitte Norge: - Teknologi vil først og fremst endre innholdet i eksisterende yrker

Daniel Sunde-Hansen er Innovation Manager i Deloitte Norge, og jobber for Deloitte Center for the Edge, en tenketank for forskning innenfor ny vekst i virksomheter. Sunde-Hansen har snakket med nettstedet digi.no. om konsekvensene digitalisering kan få for arbeidslivet.

Sunde-Hansen oppgir å være fremtidsoptimist, men er også nøye med å understreke utfordringene samfunnet står overfor. Sunde-Hansen mener at de som ikke tar digitaliseringen på alvor, vil havne i en nedadgående spiral.

– Når det brenner som verst, vil ledelsen sjelden prioritere noe så usikkert som utforskingen av nye tilnærminger. I stedet øker presset på økt effektivisering og automatisering, på bekostning av de ansatte, mener Sunde-Hansen.

Han understreker imidlertid at om man lykkes med den digitale transformasjonen, og utnytter mulighetene som ligger i god bruk av automatisering og robotisering, så vil det ikke nødvendigvis ta jobben fra andre.

Mens maskinen tar seg av repetitive oppgaver, får ansatte som før har gjennomført disse oppgavene frigjort tid til oppgaver som krever menneskelige ferdigheter.

Les også: Hva gjør digitalt modne virksomheter?

Fallgruver når man spår om fremtiden

Digi.no ba Sunde-Hansen om å også kommentere en analyse som foreslår 21 helt nye jobber som (kanskje) kommer de neste ti årene. Forslagene til de nye jobbene inkluderer "virtuell butikk-sherpa" og "personlig minne-kurator".

– For å sette det på spissen, jeg tror ikke samfunnet er rustet for at flertallet av befolkningen skal leve av å være kreative og sosiale, sier Sunde-Hansen til digi.no.

Sunde-Hansen mener at det å koble samtidens optimisme rundt en bestemt teknologi med tradisjonelle måter å gjøre ting på, er en typisk fallgruve i fremtidsspådommer.

– Noen yrker vil forsvinne, nye typer stillinger vil oppstå, men først og fremst vil ny teknologi endre innholdet i eksisterende yrker, sier Sunde-Hansen.

Dramatiske overdrivelser

Daniel Sunde-Hansen eksemplifiserer det å koble optimisme om nåtidens teknologitrender sammen med måten vi løser oppgaver på i dag, ved å vise til den store fascinasjonen for rakett-teknologi 1930-tallet. Teknologien ble sentral i svært mange fremtidsvisjoner. Et av datidens magasiner illustrerte en revolusjon innen kommunikasjon: Man ville ikke lenger trenge å vente i flere dager på post, postbud med små raketter på ryggen ville frakte brev frem og tilbake mellom kontorer.


Mange feilslåtte spådommer om fremtiden slår feil fordi en kombinerer optimisme for en teknologi med tradisjonelle måter å gjøre ting på. Det er ikke så krevende å tenke ut slike scenarier, mens man i større grad må kombinere kunnskap og fantasi for å evne å spå internett og e-post. Enkelte kreative personer greide å spå hvordan fremtidens telekommunikasjon ville muliggjøre lynrask overføring av tekst, bilder og video. Vitenskapsmannen og poeten Goethe spådde en «sammenkoblet verden» der telegrafisk teknologi ville bringe oss nyheter umiddelbart. Goethe døde i 1832, hundre år før den feilslåtte spådommen om rakettpostbud.

Når vi ser for oss fremtiden heller vi ofte mot dramatiske overdrivelser der teknologien står i sentrum, mens virkelighetens innovasjon ofte er mer lavmælt i sin uttrykksform. Teknologien er i bakgrunnen, men samtidig gjennomtrengende, påpeker Sunde-Hansen. Integrasjoner som skaper nye koblinger mellom ting og mennesker, er vanskeligere å visualisere enn rakettmenn – men innvirkningen er langt større.

Les også: Sunde-Hansen: Robotisering – et dødskyss eller et fruktbart partnerskap?

Var denne siden nyttig?