Gaver i arbeidsforhold – økt beløpsgrense og økt fleksibilitet

2021 er året hvor skatteetaten åpner opp for mer fleksibilitet når det gjelder skattemessig behandling av gaver til ansatte. Den skattefrie beløpsgrensen er økt fra 2 000 kroner til 5 000 kroner, og i tillegg gjøres ordningen mer fleksibel for arbeidsgiver. Kombineres slik skattefri gave med skattefri personalrabatter kan verdier for inntil 13 000 kroner per år per ansatt gis den ansatte gjennom arbeidsforholdet.

Skattereglene har bestemmelser om enkelte skattefrie arbeidsinntekter. Disse reglene har også konsekvens for trekkplikt, arbeidsgiveravgiftsplikten og lønnsrapporteringsplikten. Dette gjør at nye regler og beløpsgrenser fra og med inntektsåret 2021 blir interessant for både arbeidsgiver og de ansatte.

Skattefrie gaver i arbeidsforhold er omhandlet i Finansdepartementets forskrift til utfylling og skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (FSFIN), § 5-15. Som et utgangspunkt er gaver i arbeidsforhold skattepliktige, men forskriften åpner opp for skattefritak når nærmere vilkår er oppfylt. Hovedvilkårene er blant annet at gaven ikke kan utgjøre kontante penger eller verdipapir/gavekort som kan veksles inn i kontanter/penger.

I 2020 kunne arbeidsgiver gi en gave innenfor en beløpsgrense på kr 2 000 pr år som en generell ordning i bedriften («alle i bedriften»). Julegaven og sommergaven til de ansatte ble da normalt “pakket inn” i disse reglene.

Fra og med inntektsåret 2021 har myndighetene besluttet å øke beløpsgrensen for slike gaver i arbeidsforhold fra kr 2 000 til kr 5 000. Arbeidsgiver står nå også friere til hvem og hvor stor andel av de ansatt i bedriften som kan motta en slik skattefri gave. I statsbudsjettet uttales det at endringen innebærer at denne beløpsgrensen faktisk vil innebære at dette blir et skattefritt beløp for naturalytelser generelt.

For slike gaver med verdi utover beløpsgrensen, skal overskytende behandles som skattepliktig lønnsytelse. Overskytende beløpe skal derfor, av arbeidsgiver, behandles som trekkpliktig, arbeidsgiveravgiftspliktig og oppgavepliktig. For den ansatte innebærer dette at overskytende beløp blir vurdert som skattepliktig arbeidsinntekt.

Er det virkelig fritt frem?

Det kan virke som om det nå er full fleksibilitet og langt mindre administrasjon når det gjelder slike gaver. Skattedirektoratet har likevel valgt å komme med en veiledende uttalelse, datert 18. februar, hvor det blant annet kommenteres følgende:

«Arbeidsgiver kan gi skattefrie gaver med verdi inntil 5 000 kroner årlig til hver ansatt. Når reglene om personalrabatt og reglene om skattefri gave kombineres, innebærer dette at arbeidsgiver kan gi verdier for inntil 13 000 kroner per ansatt per år. Forskjellen mellom reglene om personalrabatt og gaveregelen er at det for sistnevnte ikke er noe vilkår om at varen eller tjenesten som ytes må omsettes i arbeidsgivers virksomhet. Arbeidsgiver har således full valgfrihet med hensyn til hvilke naturalytelser som kan gis innenfor gaveregelen.»

Gaver i arbeidsforholdet som er knyttet til tredjeparter bør arbeidsgiver likevel følge tett opp, slik at man samlet per ansatt per inntektsåret holder seg innenfor det skattefrie beløpet.

«Når verdien av gavene inkludert rabatter og bonuspoeng ikke overstiger grensen på 5 000 kroner per ansatt, skal arbeidsgiver ikke rapportere inn slike ytelser. Når arbeidstaker mottar gaver i arbeidsforholdet fra tredjeparter, må arbeidsgiver sørge for å få informasjon om slike gaver. Rutinene hos den enkelte arbeidsgiver bør tilpasses hvilke ordninger som eksisterer og forholdene i den enkelte virksomhet»

Hvem – alle eller enkelte i bedriften?

Kravet om at slike gaver måtte være en generell ordning i bedriften er fjernet. Dette innebærer at arbeidsgiver kan gi ulike gaver til ulik verdi til de ansatte. I tillegg kan arbeidsgiver velge selv om alle, grupper eller bare enkelte ansatte skal gis en slik påskjønnelse, og likevel holde gaven innenfor skattefritaket.

Hva slag gaver er det her snakk om?

Det må først og fremst dreie seg om en naturalytelse. Men, det er også slik at refusjon av ansattes kjøpt av egne gaver kan behandles innenfor de samme reglene som skattefri gave. Dette forutsetter dog at bilaget tydelig viser at det er refusjon av en gave.

Hva slags gaver/naturalytelser er det da naturlig å tenke seg faller inn under de nye reglene – dog kun med et beløp innenfor ovennevnte beløpsgrense og forutsatt at det fremstår som en naturalytelse eller refusjon av en gave:

Maks skattefri gave er 5 000 kroner årlig per ansatt. En gave kan også utgjøre en andel av en vare eller tjeneste. Er verdien 6 000 kroner må 1 000 kroner enten regnes som skattepliktig eller den ansatte betale dette beløpet selv.

Nedenfor følger eksempler på naturalytelser som kan være aktuelle å gi som gave til ansatte:

• Sommergave/Julegave
• Gavekort
• Elektronisk kommunikasjon (fri telefon)
• Gaver fra arbeidsgivers forretningsforbindelser
• Rabatter fra tredjeparter
• Abonnementer på tidsskrifter og aviser
• Kollektivkort
• Årskort i bomringen
• Parkeringsplass
• Abonnementer på treningssenter
• Private reiser og hotellopphold
• Billetter til kulturarrangementer
• Forsikringspremie – gruppeliv, personforsikringer, helseforsikring osv.
• osv.

Hva med gaver og naturalytelser som ‘alltid’ har vært skattfrie etter andre bestemmelser?

Slike ytelser vil fortsatt behandles etter egne bestemmelser, og det er derfor viktig at arbeidsgiver har god kontroll på hvilke ytelser som vil falle inn under slike egne bestemmelser og hvilke som nå vil kunne behandles etter de nye og mer fleksible bestemmelsene.

Arbeidsgiveravgift og fradragsrett

Arbeidsgiver har fradragsrett for kostnader i forbindelse med gaver til ansatte. Det beregnes imidlertid ikke arbeidsgiveravgift av den skattefrie delen, slik at også arbeidsgiver kan tenkes å få reduserte kostnader. Der det gis en gave man normalt ellers ville gitt som skattepliktig er det nå mulig å gi den som en gave med den konsekvens at arbeidsgiver får reduserte kostnader til arbeidsgiveravgift.

Hva med merverdiavgifts behandling av slike gaver i arbeidsforhold:

Det gis ikke fradrag for inngående mva for gaver til ansatte.

For å oppnå fradrag for inngående mva må arbeidsgiver beholde eierskapet og naturalytelsen benyttes i virksomheten. Dette kan være aktuelt for utlån av PC-skjerm til hjemmekontoret eller lignende utstyr. Ved kombinert bruk i arbeidsforhold og privat kan fradraget avkortes forholdsmessig.

Kilde: Skatteetaten