Klagevedtak om avskrivning av vindkraftanlegg

Den 21. januar fattet skatteklagenemnda [stor avdeling] vedtak i sak [01 NS 7/2021] benevnt Vindkraftanlegg - avskrivning av fysiske driftsmidler og veianlegg. Klagen førte ikke frem. Skatteklagenemnda har i et senere vedtak [01 NS 87/2021] benevnt Vindkraftanlegg – avskrivning av kostnader til å anlegge vei, gjentatt sitt syn når det gjelder avskrivninger av veianlegg.

Den skattepliktige hadde bl.a. anskaffet vindmøller og opparbeidet veianlegg i vindparken. Uenigheten gjaldt tidfestingen av disse kostnadene.

Det viktigste fra vedtaket

• Saken gjaldt et tidligere inntektsår, slik at spesialregelen om fem års lineær avskrivning for vindkraftverk (vindmøllen, tårnet, og betongfundamentet med tillegg for elektronisk utrusting) ikke var anvendelig, se skatteloven § 14-51. Disse reglene gjelder til og med inntektsåret 2021, slik at problemstillingen saken reiser vil gjenoppstå dersom reglene ikke forlenges. Den skattepliktige og skatteetaten var enige om at vindmøllene (bestående av gir, rotor, generator og styringssystemer mv) skulle avskrives på saldogruppe d (20 % degressiv avskrivning). Den skattepliktige ville også plassere tårnene (som inneholdt kontroll- og styringsanlegg, høyspenningsanlegg, kabler, avfuktere, UPS og batterianlegg, heis, etc.) i saldogruppe D (maskiner mv.) mens skattekontoret ville plassere disse i saldogruppe h (bygg og anlegg) hvor avskrivningssatsen er 4 %.
• Sekretariatet, med tilslutning fra nemnda, stilte spørsmålet om vindmøllene var et driftsmiddel eller om de måtte dekomponeres og da behandles i tråd med skattekontorets syn. Dette berodde igjen på en konkret helhetsvurdering av momentene funksjonell og fysisk integrasjon, komponentenes brukstid og forenklingshensyn, ref. SKDs uttalelse gjengitt i Utv. 2014 s. 1447). Fysisk og funksjonell integrasjon ville veie tyngst der det var stor grad av fysisk og/eller funksjonell integrasjon mens det motsatt ville indikere at det var to [eller flere] driftsmidler. Sekretariatet la avgjørende vekt på uttalelser i Prop. 120 LS (2014-2015) om at vindmøller skal dekomponeres i tråd skatteetatens syn. Den skattepliktiges argumentasjon knyttet til den konkrete oppbygningen av vindmøllene og funksjonalitet fikk dermed en underordnet betydning.
• Det andre viktige spørsmålet i saken var ryddeplikten som følger av energilovforskriften medfører en raskere avskrivningsadgang enn de ordinære reglene for fysiske driftsmidler [dvs. saldoregler der det foreligger slit og elde]. I saker om vannkraftanlegg med hjemfallsrett (eiendomsretten overdras til staten ved utløpet av konsesjonsperioden) har det blitt åpnet for lineær avskrivning over konsesjonsperioden, jf. skatteloven § 18-6 (2). De omtvistede driftsmidlene var vindmøllefundamentene (saldogruppe h eller lineært), kablede anlegg/nett (saldogruppe g eller lineært), transformatorstasjoner (saldogruppe g eller lineært), servicebygg (saldogruppe h eller lineært) og anleggsveiene (ikke fradrag før fjerningskostnader blir pådratt eller lineært). Den skattepliktiges syn var lineær avskrivning mens etatens syn var det andre i parentesen. Sekretariatet, med tilslutning fra flertallet av nemnda, kom til at det ikke var adgang til lineære avskrivninger for fysiske driftsmidler [foruten hjemfallstilfellene for vannkraftverk], noe som medførte at argumenter om fall i økonomisk verdi og fradragsrett med hjemmel i skatteloven § 6-1 ble avvist. Løsningen til Skatteklagenemnda minner litt om det som gjelder for leieboertilpasninger. Dersom leietaker er forpliktet til å fjerne eller ta med seg tilpasningene, undergis investeringene saldoavskrivninger, se pkt. 6.6 på side 319 i Skatte-ABC 2021. Dersom investeringen tilfaller utleier, innrømmes leietaker lineære avskrivninger.  

Kilder:

Avskrivning av fysiske driftsmidler og veianlegg

Avskrivning av kostnader til å anlegge vei