Den 23. september fattet Skatteklagenemnda [Stor avdeling] vedtak i sak [SKNS1-2021-85] benevnt Tidfesting av kompensasjon for tapte leieinntekter. Klagen førte ikke frem.
Den skattepliktige hadde leid ut fast eiendom. Det ble inngått en avtale med leietaker om opphør av leieforholdet fem år før tiden, mot at leietaker betale utleier kr 5 000 000. Beløpet ble satt på gevinst- og tapskonto slik at kr 1 000 000 kom til beskatning i opphørsåret. Tvisten var om hele beløpet skulle komme til beskatning i opphørsåret.
Det viktigste fra vedtaket
- Sekretariatet, med tilslutning fra nemnda, tok utgangspunkt i skatteloven § 14-2 (1) som bestemmer at inntekter skal tidfestes når en får en ubetinget rett til ytelsen. Den ubetingede retten oppstod i opphørsåret. Spørsmålet var om reglene om gevinst- og tapskonto var anvendelig, slik at kun 20 % av gevinsten kommer til beskatning hvert år [degressiv inntektsføring]. Den skattepliktige hadde anført at leiekontrakten var et immaterielt driftsmiddel og at gevinsten som oppstod ved realisasjonen av driftsmiddelet kunne føres på gevinst- og tapskonto. Det bl.a. vist til en uttalelse fra Oslo ligningskontor hvor en leietaker hadde mottatt et vederlag ved førtidig opphør av leiekontrakten og det ble ansett å være en gevinst ved realisasjon av immaterielt driftsmiddel, se Utv. 2004 s. 541 punkt 3.12.
- Sekretariatet mente at uttalelsen ikke var relevant fordi den tok ikke stilling til utleiers forhold, og vederlaget gikk motsatt vei. Selv om det i litteraturen var antatt at løsningen måtte bli den samme dersom vederlaget gikk motsatt vei, ble dette ikke vektlagt. En realisasjon forutsetter at noe blir overdratt [eiendomsretten opphører], og ikke at en får en rett tilbake. En tingrettsdom hadde lagt samme synspunkt til grunn når det gjaldt vederlag for opphør av en forutgående avtale, se Utv. 2004 s. 901. Dette var i realiteten bare en tilbakeføring av bruksretten til eiendommen slik at reglene om gevinst- og tapskonto ikke var anvendelig.
- Dette er vel mest et spørsmål om perspektiv. Dersom en mener at leiekontrakten er en immateriell eiendel for begge partene, så bør reglene om gevinst- og tapskonto være anvendelige uavhengig av hvilken vei vederlaget går. Dersom det bare leietaker som har en immateriell eiendel og utleier en fysisk eiendel, da er resultatet til Skatteklagenemnda riktig. Om dette kan utledes av en tolkning av begrepet realisasjon er nok mer tvilsomt, men begge tolkningene er forsvarlige, slik at det avgjørende blir hvilket perspektiv en tar.
Kilder: Tidfesting av kompensasjon for tapte leieinntekter - Skatteetaten