Tingrettsdom om rør mv. og saldogrupper

Den 26. april avsa Oslo tingrett dom i saken Telenor Norge AS mot Staten v/Skatteetaten divisjon Innsats, en sak skattemyndighetene vant.

Saken gjaldt (i) trekkrør som ligger som ligger rundt TV- og internettkabler, (ii) små buer/hytter på 6 kvadratmeter med teknisk utstyr som kunne stå på lekablokker og (iii) kostnader knyttet til å grave ned trekkrørene som fiberkablene blåses igjennom. Det var enighet om at dette var fradragsberettigede kostnader, tvisten gjaldt hvilken saldogruppe disse kostnadene skulle plasseres i.

Det viktigste fra dommen:

Saldoreglene følger av skatteloven §§ 14-40 flg. og er særskilte tidfestingsregler for fysiske driftsmidler og forretningsverdi. Ervervskostnadene til driftsmiddelet, og andre tilknyttede kostnader, plasseres på særskilte saldoer som avskrives etter bestemte avskrivningssatser. Saldogruppene skiller mellom typer driftsmidler, hvor de mest vanlige driftsmidlene i gruppen ramses opp i lovteksten. Driftsmidler som ikke er særskilt nevnt, plasseres sammen med de driftsmidlene som ligner mest og gruppe d er restgruppen for løsøre som ikke er omfattet av de andre gruppene. Det finnes en telenettuttalelse som sa at alle driftsmidler som utgjorde telenettet herunder innenlandske sjøkabler og kabler til utlandet, var et driftsmiddel på saldogruppe d. Derimot ble bygninger, master, tårn, kulverter og andre varige fremføringskanaler for kabler ikke ansett for å være del av telenettet. Det var enighet som at telenettuttalelsen ga uttrykk for gjeldende rett, men det var uenighet om hvor langt den rakk.

Saldogruppe-plasseringen av trekkrørene berodde først på om trekkrørene kunne anses som en del av telenettet, og dersom ikke, hvilken saldogruppe som var den riktige. Om noe er en del av noe annet er en sentral problemstilling når det gjelder saldoreglene og saldogruppe j (fast teknisk instillasjon) er et godt eksempel på noe som før var en del av et annet driftsmiddel (saldogruppe h - bygg). Det som kjennetegner denne gruppen driftsmidler er at de «er integrert i en bygning og som tjener bygningens generelle brukelighet som bygning» jf. Skatte-ABC 2020-2021 side 327. Eksempler er heiser eller varmeanlegg, hvis funksjon er å tjene bygget. Telenettuttalelsen medførte at fiberkablene i saken var en del av telenettet, spørsmålet var om trekkrørene rundt også utgjorde en del av telenettet. Rørenes funksjon var å beskytte fiberkablene, det var ikke plass til noe annet rørene etter at fiberkablene var blåst inn. Sjøkabler ligner på denne kombinasjonen av rør og fiberkabel, ved at et beskyttelseslag er lagt rundt kablene for å tåle havbunn mv. Retten valgt imidlertid en annen tilnærming og syntes at rørene hadde mer til felles med de delene som falt utenfor telenettet i ovennevnte uttalelse. Funksjonalitet var mindre viktig og bl.a. basert noen lagmannsrettsdommer og nemndsvedtak kom retten til at rørene ikke var en del telenettet, men skulle plasseres på gruppe h - anlegg. Siden det vesentlige ved gravekostnadene var rørene, ble disse kostnadene også plassert på gruppe h.

Buene/hyttene hadde som funksjon å beskytte det tekniske utstyret [som var en del av telenettet], de ble flyttet rundt og stod på lekablokker. Funksjonen kunne tilsi at buene/hyttene var en del av telenettet, men retten syntes at disse fysisk fremstod som bygninger [antakelig innforstått fire vegger og tak] slik at riktig saldogruppe var saldogruppe h - bygg. Dette er en litt for enkel analyse, for fire vegger og et tak er også kjennetegnet på et bur, men også kjennetegn på en anleggsbrakke [som Skatteklagenemnda i sak 01 NS 142/2017 plasserte i gruppe d]. Jeg har aldri forstått skatteetatens og domstolens iver [i tvilstilfeller] å få driftsmidler klassifisert som gruppe h [4 % avskrivning] og ikke gruppe d [20 % avskrivning] som skal være restsaldoen. Det skaper på makronivå en unødvendig konkurranseulempe for norsk industri i forhold til utenlandske konkurrenter, for en allerede fradragsberettiget kostnad.