Exit-skatt på aksjer – kompliserte regler som bommer på målet

Utflyttingsskatt på aksjer er ment å sikre norsk beskatning av aksjegevinster opptjent i Norge. Utfordringen er at regelen bommer på målet. Mens de med størst gevinster slipper beskatning, må vanlige småinvestorer betale. Det hjelper heller ikke at regelverket er så komplisert at skatteetaten ikke klarer å håndheve reglene på en måte som gjør det forutsigbart for skattyterne.

Dagens regler om utflyttingsskatt på aksjer ble innført fra 2007. Formålet med reglene var å hindre at personer flyttet til utlandet for å spare skatt. Uten disse reglene, ville det være enkelt å flytte til utlandet for å spare skatt på aksjegevinster. Man har lagt til grunn at utflytting med en aksjegevinst under kr 500 000 ikke er skattemotivert, slik at reglene kun gjelder personer som har høyere gevinster. Etter 5 år i utlandet bortfaller skatten for aksjer som ikke er solgt.

Hvem rammes?

Personer med veldig høye aksjegevinster med titalls eller hundretalls millioner i verdistigning ved utflytting har gjerne investeringen sin i personlige aksjeselskap. Så lenge man ikke selger eller likviderer sitt eget selskap, bortfaller skatten etter 5 år. For denne gruppen vil det være relativt enkelt å unngå norsk skatt, man kan fortsatt kjøpe og selge aksjer som er eid av holdingselskapet slik at fleksibiliteten opprettholdes.

Andre vanlige småinvestorer eier gjerne aksjene direkte. Etter gode tider i aksjemarkedet er det mange som sitter på store aksjeverdier som har steget i verdi. Utenlandske ansatte på norgesopphold i noen år kan også oppleve at aksjene har steget med over kr 500 000 i perioden og få en liten hodepine ved utflytting. Utenlandske ansatte sparer gjerne til egen pensjon på annen måte enn nordmenn og invester i aksjer, ikke gjennom en skattefavorisert pensjonsordning. For å unngå en evig strøm av skjema-innleveringer, dokumentasjon og brevveksling med skattekontoret er man nødt til å la være å selge aksjene i 5 år. Småinvestorer har derfor mye mindre fleksibilitet enn de som eier aksjene gjennom et selskap.

Hvordan beregnes skatten?

Ved utflytting må det gjøres en beregning for å sjekke om man rammes av reglene. Skatteetaten krever at alle som eier aksjer og flytter til utlandet må gjøre dette. Beregningen gjøres som om man hadde solgt alle aksjer og fond, er det en samlet netto gevinst over 500 000, vil reglene gjelde. Netto gevinst er samlede urealiserte gevinster etter fradrag for urealisert tap.

Når denne beregningen er gjort foretar skatteetaten en ny beregning av kun aksjegevinster der urealiserte tap holdes utenfor.

Hvis det er gevinster på kr 800 000 og tap på kr 200 000 beregnes skatten av 800 000. Med dagens skattesats på 35,2% gir dette en skatt på kr 281 600.

Når må skatten betales?

I utgangspunktet skal skatten betales for det året man flytter, men de fleste velger å be om utsatt beskatning til aksjene faktisk selges. Ved flytting innen EØS gis det i de fleste tilfeller utsettelse med betaling uten at man må stille sikkerhet. Ved flytting til andre land må man stille sikkerhet for skattekravet eller foreta en forhåndsbetaling av skatten. Noen velger å betale skatten på forhånd og heller få tilbake senere da det kan være både komplisert og kostbart å ordne med sikkerhet til skatteetaten.

Skatt beregnet ved utflytting bortfaller og refunderes om man ikke selger aksjene i løpet av 5 år og gevinsten reduseres om man selger til lavere verdi. Selges aksjene med en faktisk gevinst på kr 400 000 og ikke 800 000 reduseres skatten til halvparten.

Ulogisk 1 - Skatteetaten misforstår om tapsfradrag

Ved flytting innen EØS gis det fradrag for tap man hadde ved utflytting, forutsatt at man selger aksjene med dette tapet innen 5 år. Har man kr 200 000 i tap ved utflytting og selger med tap på 150 000 begrenses fradraget til kr 150 000.

Skatteetaten misforstår imidlertid og praktiserer reglene feil ved flytting utenfor EØS. Her nektes det fradragsrett for enkeltaksjer man selger med tap. Med 800 000 i gevinst og 200 000 i tap blir det skatt på kr 800 000, ikke 600 000 som det hadde blitt om man bodde i Norge. Med andre tall kan dette gi ekstremt urimelige utslag. Satt på spissen kan man selge 2 aksjer med henholdsvis 1 million i tap og 1 million i gevinst og det beregnes skatt i Norge av 1 million.

I utlandet er da gjerne gevinsten 0 fordi det blir skatt av en netto samlet gevinst/tap slik at det blir 0 i skatt. Det gis da heller ikke fradrag i den norske skatten på kr 352 000. Personen føler ikke at hen har blitt rikere etter salgene, men Norge tar likevel 352 000 i skatt.  

Slik vi ser det er det intensjonen i regelverket at det er netto gevinst som skal skattlegges, ikke plukke ut kun aksjene som har gevinst.

Ulogisk 2 – Skatteetaten tar feil (om opsjoner i arbeidsforhold)

Også opsjoner skal med i beregningen ved utflytting på lik linje med aksjer. Dette inkluderer også opsjoner i arbeidsforhold og andre finansielle instrumenter med aksjer som underliggende objekt. Dette betyr også at opsjoner i arbeidsforhold omfattes.   

Praksis hos skatteetaten er neppe entydig her, men i flere saker har også opsjoner som er betinget av at man jobber hos arbeidsgiver i fremtiden blitt medregnet. Dette kan være en lovnad i en kontrakt om at den ansatte vil motta aksjer i fremtiden dersom han fremdeles er ansatt. Behandling av dette under exit-skatt kan skape store utfordringer av flere grunner:

Verdien kan bli beregnet til å være veldig høy ved utflytting selv om den ansatte faktisk må jobbe i flere år for få rett til noe som helst. Mens skatteetaten mener at verdien er til stede umiddelbart ved tildeling, kan ikke den ansatte velge å selge og kan miste rettigheter om man ikke er ansatt om for eksempel 3 år.

I noen tilfeller skaper dette en svært komplisert skattesituasjon og betaling av skatt man ikke har midler til å dekke eller noe å stille som sikkerhet. Fremover kan man ikke forholde seg til lønnsinnberetninger fra arbeidsgiver, det må strykes og forklares i skattemeldinger og skatt i utlandet må beregnes og dokumenteres.

Ulogisk 3 - renteberegning

I forbindelse med høring og forarbeider var det intensjonen at det ikke skulle beregnes renter ved utsatt beskatning til man faktisk selger aksjer. Dette praktiseres imidlertid ikke, det beregnes rente på restskatt for utflyttingsåret, et år som kan være opp til 5 år før man faktisk selger aksjene.

Oppsummert

Basert på tilbakemeldinger vi har mottatt tok det flere år før det faktisk ble betalt noe skatt til Norge som følge av disse reglene. Personer som rammes og må betale er ikke de rikeste, men småinvestorer og utlendinger med noen år i Norge.

De som flytter for å spare skatt har gjerne ryddige forhold og aksjene i et selskap, her unngår man beskatning og det er en grei sak å stille sikkerhet for utsatt beskatning.

Personer som flytter på grunn av arbeid, flytter ikke for å spare skatt på aksjegevinst, men nettopp på grunn av arbeidsforholdet. Regelen rammer disse hardere fordi de eier aksjer privat og kan ofte ikke sitte på disse i 5 år. Opsjoner i arbeidsforholdet kompliserer ytterligere og skatteetatens praksis for tapsfradrag kan gi en ekstrem skattesmell.