Tvilling-uttalelser om aksjeincentivordninger og skatt

1. januar avga Skattedirektoratet to prinsipputtalelser benevnt; Ansattes erverv av aksjer – spørsmål om det foreligger en underpris og Skattemessig vurdering av aksjeincentivmodell.

Uttalelsene er knyttet sammen og gjelder problemstillinger der den ansatte betaler et lavere beløp for aksjer enn antatt markedsverdi.

Det viktigste fra uttalelsene

• Bakgrunnen for uttalelsene er jevnlige henvendelser fra skattepliktige som ønsker avklaringer om varianter av incentivordningen som ble godtatt i Kruse Smith-dommen (Rt. 2000 s. 758). Litt enkelt forklart var aksjene i selskapet verdsatt til egenkapitalen i selskapet som utgjorde 143 kroner per aksje og de ansatte fikk tegne aksjer for 10 kroner per aksje som var aksjenes pålydende. Differansen 143-10 = 133 kroner skulle komme til fradrag i vederlaget når aksjene ble solgt. Høyesterett anså differansen som en form for vederlagsfri kredittytelse [som skattemyndighetene ikke hadde skattlagt] og ikke en form for underkurs som kunne lønnsbeskattes. De ansatte var imidlertid ikke forpliktet til å innbetale underdekningen dersom aksjeverdien ble lavere enn 133 kroner [forelå ingen ubetinget kredittytelse]. Det forelå ingen formell kredittytelse, men den oppstod som følge av hvordan løsningssummen på aksjene var bestemt.
• I den første uttalelsen så Skattedirektoratet nærmere på typetilfeller hvor det ikke var ytt noe kreditt, men hvor den ansatte f.eks. kan få kjøpe 10 % av aksjene i selskapet til 20 % av bokført egenkapital mot at aksjene senere må selges for 20 % av bokført egenkapital. Markedsverdien er fem ganger høyere enn egenkapitalen i eksempelet. Det er ordinære aksjer slik at den ansatte har rett til 10 % av utbyttene i selskapet. Spørsmålet som Skattedirektoratet stilte er om en uavhengig ville ha betalt mer for aksjene. Skattedirektoratet påpekte at salgsklausulen er noe som ville påvirke prisen som en uavhengig er villig til å kjøpe aksjene for (drar prisen nedover), men også muligheten til å motta utbytter (drar prisen oppover). Siden prismekanismen i begrenset grad tar hensyn til den løpende inntjeningen på aksjene [som en uavhengig ville ha betalt for], vil det foreligge en skattepliktig underkurs på tidspunktet for ervervet av aksjene. Senere avkastning og verdiutvikling vil følge kapitalregelen.
• Den andre uttalelsen handler om når og hva som skal til for at det foreligger en kredittytelse slik at den lavere betalingen ikke skyldes underkurs, men en kreditt. I uttalelsen oppstilles det et krav om et reelt lån/kredittytelse. Det er uvesentlig hva det kalles, det sentrale er at det er en ubetinget forpliktelse å gjøre opp lånet. Med henvisning til bl.a. Vrybloed (Rt. 1998 s. 383) vil det ikke foreligge et reelt lån dersom låneforpliktelsen er betinget at det går bra med selskapet. Følgelig ville det ikke foreligge et reelt lån dersom deler av lånet blir ettergitt dersom salgssummen for aksjene ikke dekker hele lånet, men en skattepliktig underkurs. Dette er et strengere krav til kredittytelsen enn det kravet Høyesterett oppstilte i Kruse Smith. Dersom det foreligger et reelt lån, og dette lånet senere ettergis, vil ettergivelsen anses som en skattepliktig fordel [som ikke påvirker aksjetransaksjonen]. Uttalelsene vil gjøre det utfordrende å bruke Kruse Smith-modellen fremover.

Kilder:

• Lenke til uttalelse 1: Ansattes erverv av aksjer - spørsmål om det foreligger en underpris - Skatteetaten
• Lenke til uttalelse 2: Skattemessig vurdering av aksjeincentivmodell - Skatteetaten