Registeret over reelle rettighetshavere etableres 1.oktober 2024

Publisert: 6.september 2024

Hvem skal melde opplysninger?

Lov om register over reelle rettighetshavere fastsetter at loven gjelder for juridiske personer, enheter og andre sammenslutninger som driver virksomhet eller er registrert i Norge. Hva som anses som en juridisk person, enhet eller sammenslutning skal forstås vidt. Dette innebærer at de aller fleste enheter, uavhengig av organisasjonsform, har plikt til å registrere opplysninger i registeret over reelle rettighetshavere, herunder for eksempel aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, ansvarlige selskaper, samvirkelag og stiftelser. Også forvaltere av utenlandske truster og lignende juridiske arrangementer som driver virksomhet i Norge er omfattet.

Hvem skal det meldes opplysninger om?

Lov om register over reelle rettighetshavere viser til kriteriene for å identifisere reelle rettighetshavere etter hvitvaskingsloven §14. Samtidig finnes det også egne bestemmelser om identifisering av reelle rettighetshavere i forskrift til lov om register over reelle rettighetshavere §§ 2-1 og 2-2.

Etter forskriftens § 2-1 vil reelle rettighetshavere som det skal innhentes og registreres opplysninger om være fysiske personer som oppfyller ett eller flere av de følgende kriteriene: 

a) Direkte eller indirekte eier mer enn 25 prosent av eierandelene i den registreringspliktige.

b) Direkte eller indirekte kan stemme for mer enn 25 prosent av stemmerettighetene i den registreringspliktige, i tilfeller der fordelingen av stemmerettigheter avviker fra eierandelene.

c) Direkte eller indirekte kan utpeke eller avsette mer enn halvparten av den juridiske personens eller sammenslutningens styremedlemmer eller tilsvarende.

d) På annen måte enn angitt i bokstav a til c utøver kontroll over den registreringspliktige.

Forskriftens kapittel 2 inneholder utdypende detaljer om hvem det skal innhentes og registreres opplysninger om.

Det gjelder særskilte regler for børsnoterte selskaper, som fastsetter at registreringspliktige som har eierandeler opptatt til handel på regulert marked i EØS-stat eller annen stat med tilsvarende internasjonale standarder som sikrer tilstrekkelig innsyn i opplysninger om eierforhold, er unntatt forskriftens bestemmelse i § 2-1 om hvem det skal meldes opplysninger om. Slike registreringspliktige skal imidlertid i stedet registrere opplysninger om navn, hjemland og internettadresse til det regulerte markedet eller handelsplassen med tilsvarende informasjonsplikt, der informasjon om den registreringspliktiges eierforhold er tilgjengelig.

Hvilke opplysninger skal meldes?

I henhold til loven og forskriften skal den registreringspliktige registrere nærmere bestemte opplysninger om sine reelle rettighetshavere. Dette inkluderer:

- navn,

- fødselsnummer eller D-nummer,

- bostedsland, og

- statsborgerskap.

Dersom en reell rettighetshaver ikke har fødselsnummer eller D-nummer, skal det i stedet innhentes opplysninger om fødselsdato.

Det skal videre innhentes og registreres opplysninger om grunnlaget for at de fysiske personene er reelle rettighetshavere, herunder blant annet om posisjonene innehas direkte eller indirekte.

Dersom den registreringspliktige mener det ikke finnes noen reelle rettighetshavere, eller ikke kan entydig identifisere den eller de reelle rettighetshaverne, skal dette registreres.

Forskriftens kapittel 3 inneholder utdypende detaljer om hvilke opplysninger som skal meldes til registeret

Dokumentasjon

Den registreringspliktige har også plikt til å dokumentere grunnlaget for identifiseringen av hvem som er reelle rettighetshavere. Dokumentasjonen skal gjøre det mulig å ettergå og forstå hvorfor de relevante fysiske personene er identifisert av den registreringspliktige.

For å identifisere de relevante fysiske personene angir forskriften at den registreringspliktige må innhente opplysninger fra blant annet stiftelsesdokumenter, vedtekter, aksjeeierbok eller tilsvarende, og der det er relevant, må også opplysninger om eventuelle enigheter eller avtaler som regulerer utøvelsen av eierrettigheter og stemmerettigheter i den registreringspliktige innhentes. Dersom det er relevant må den registreringspliktige videre også innhente opplysninger fra eventuelle mellomliggende juridiske personer, enheter mv.

Tilgang til opplysninger i registeret

Forskriften fastsetter at det skal være tilgang til registrerte opplysninger om reelle rettighetshavere i registeret i minst ti år etter at opplysningen ble endret, og tilsvarende i minst ti år etter at den registreringspliktige har opphørt.

Tilgang til opplysninger i registeret vil kunne gis til offentlige myndigheter, media, sivilsamfunnsorganisasjoner, høyere utdanningsinstitusjoner og rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven § 2 bokstav c i forbindelse med deres kundetiltak og løpende oppfølging etter hvitvaskingsloven.

Hvilke frister gjelder?

Registeret etableres ved registerenheten i Brønnøysund fra 1. oktober 2024, og fra dette tidspunkt kan de registreringspliktige registrere opplysninger i registeret. For at virksomhetene skal få tid til å tilpasse seg, settes imidlertid en 10 måneders innfasingsperiode, med siste frist for registrering 31. juli 2025. Tvangsmulkt for manglende registrering vil kunne ilegges fra 31. juli 2025.

Etter registrering vil det være løpende forpliktelser for den registreringspliktige til å oppdatere opplysninger uten opphold og senest innen 14 dager dersom nye reelle rettighetshavere identifiseres, eller dersom den registreringspliktige blir kjent med andre endringer som medfører at registrerte opplysninger ikke lenger stemmer.