Vedtatte endringer i regnskapsloven

Regnskapslovutvalget publiserte to omfattende utredninger i 2015 og 2016 med bakgrunn i nytt regnskapsdirektiv. Enkelte av disse forslagene ble gjennomført i regnskapsloven med virkning fra 2018 (forenklingsforslag), men først i slutten av desember 2020 fulgte Finansdepartementet opp de forslagene som skal sikre at norsk rett er i overenstemmelse med EØS-reglene. Disse endringene er nå vedtatt, og trer i kraft 1. juli.

Finansdepartementet har nylig avklart at endringer som gjelder bortfall av krav (forenklinger) vil tre i kraft med umiddelbar virkning på ikrafttredelsestidspunktet. Dette kan få praktisk betydning for 2020-regnskap som avlegges etter 1. juli, men vil selvfølgelig ikke være påkrevet å følge. Øvrige endringer vil gjelde fra regnskapsår påbegynt 1. juli eller senere.

Ingen omfattende lovendringer

Regnskapslovutvalget fremmet i 2015 og 2016 i tillegg en rekke andre forslag til endringer og forbedringer i regnskapsloven. I Prop. 66 LS (2020-2021) skrev Departementet at de har ikke funnet grunnlag for å følge opp disse forslagene, men mener at større endringer bare bør gjennomføres hvis det kan påvises at nytten for regnskapsbrukerne er større enn merkostnadene for de regnskapspliktige. Det som nå er vedtatt er derfor ikke annet enn nødvendige direktivendringer.

Dette er de nye lovendringene:

Rekkefølgebestemmelse for notene for alle foretak (ny § 7-1a)
Noteopplysningene  for poster i balanse og resultatregnskap skal ha samme rekkefølge som postene i oppstillingen for balanse og resultatregnskap. Dette vil kunne bidra til å øke sammenlignbarhet mellom foretak, men vil samtidig redusere fleksibilitet og mulighet til foretaksspesifikk organisering av notene. Notekravet følger av direktivet. Vi stilte likevel spørsmål i høringsrunden ved om det er nødvendig og hensiktsmessig at dette skal gjelde alle foretak, også små. Konsekvensen vil være at de fleste foretak vil måtte gjøre endringer.

Redegjørelse om samfunnsansvar for store foretak (§ 3-3c)
Store foretak skal etter dagens regler utarbeide redegjørelse om samfunnsansvar. Det er vedtatt noen justeringer i dette kravet for å ivareta opplysningskravene i direktivet om ikke-finansiell rapportering. Dette innebærer blant annet krav om annen forklarende og beskrivende informasjon som ikke er inkludert i dag, samt at det inntas mulighet til i unntakstilfeller å utelate informasjon som kan være til skade for foretakets konkurransemessige situasjon. Utformingen vil ellers reflektere oppbyggingen i direktivet, og virkeområdet endres ikke.

Redegjørelse om foretaksstyring (§ 3-3b)
Foretak som omfattes av RL § 3-3b med verdipapirer notert på regulert marked, skal i årsberetningen eller i dokument det er henvist til i årsberetningen, redegjøre for sine prinsipper og praksis som gjelder foretaksstyring. Det blir et nytt opplysningskrav om retningslinjer for likestilling og mangfold med hensyn til for eksempel alder, kjønn og utdannings- og yrkesbakgrunn for sammensetning av styre, ledelses- og kontrollorganer samt deres underutvalg. Hvis foretaket ikke har slike retningslinjer, skal dette begrunnes.

Definisjoner (ny § 1-10 og § 5-4(2))
Begrepet «vesentlig» defineres i tråd med direktivet. En opplysning er vesentlig dersom utelatelse eller feil i slike opplysninger med rimelighet kan forventes å påvirke brukernes beslutninger på grunnlag av årsregnskapet. Enkeltposters vesentlighet skal vurderes i sammenheng med andre tilsvarende poster. Vi oppfatter at dette innebærer en lovfesting av det som har vært ansett som god regnskapsskikk.

Etter dagens regnskapslov omfatter anskaffelseskost ved tilvirkning både faste og variable tilvirkningskostnader. Det presiseres at distribusjonsutgifter ikke skal inngå i anskaffelseskost. Departementet antar at begrepet forstås som i dansk lov, og omfatter kostnader som pådras med henblikk på salg og levering av varer til kunden.

Noen mindre endringer i unntakene fra konsernregnskapsplikt (§ 3-2(5) og § 3-8)
Et morselskap kan unnlate å utarbeide konsernregnskap dersom samtlige av foretakets datterforetak kan utelates etter RL § 3-8. Adgang til konsolideringsutelatelse utvides slik at et datterselskap kan utelates fra konsolidering i de tilfeller det er særlig vanskelig og uforholdsmessig kostbart å hente inn informasjon om datterselskapet, eller det foreligger alvorlige og langvarige begrensninger som i vesentlig grad er til hinder for morforetakets utøvelse av sine rettigheter. Departementet presiserer i forarbeidene at unntaket for «særlig vanskelig og uforholdsmessig kostbart» kun gjelder i ytterst sjeldne tilfeller, slik det fremkommer av direktivteksten.

Unntaket kommer i tillegg til dagens regulering av konsolideringsutelatelse som gjelder ved midlertidig eie og for datterselskap som er uten betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat.

Vurderingsregler – forskning, utvikling og goodwill (§ 5-6 og § 5-7)
Etter dagens regnskapslov kan utgifter til egen forskning og utvikling kostnadsføres. Bestemmelsen endres slik at utgifter til egen forskning skal kostnadsføres. Det åpnes ikke lenger for at utgifter til egen forskning kan innregnes i balansen.

Utgifter til egen utvikling kan kostnadsføres eller balanseføres som tidligere. Hvis økonomisk levetid for balanseførte utviklingsutgifter ikke kan anslås pålitelig, skal de avskrives over maksimalt ti år.

Også for goodwill skal maksimal avskrivningstid være ti år dersom den økonomiske levetiden ikke kan anslås pålitelig. Nedskrivning av goodwill skal ikke reverseres.

Foretak som har benyttet lengre avskrivningstid enn 10 år, må endre i tråd med nye regler. Vi forventer at det kommer overgangsregler fra Finansdepartementet på dette området, for at ikke konsekvensene skal bli uforholdsmessig store i endringsåret.

Balanse og resultatregnskap (§ 6-1 og § 6-3)
Resultatregnskap etter art får noen mindre endringer i oppstillingsplanene. Ekstraordinære poster og skattekostnad på ekstraordinære poster tas ut av resultatoppstillingene, og begrepet «ordinært» blir følgelig også fjernet.

I oppstillingsplanen for balansen endres «Forskning og utvikling» til «Utvikling.»

I oppstillingsplanene skal det kunne foretas tilføyelse av delsummer dersom forholdet tilsier det, i tillegg til tilføyelse eller oppdeling av poster som tidligere.

Noteopplysninger for foretak som ikke er små (ny § 7-7a og 7-7b)
Foruten rekkefølgekravet for alle foretak som er omtalt innledningsvis, skal det nå opplyses om bruttobeløp ved nettopresentasjon for eiendeler og forpliktelser i balansen, samt inntekter og kostnader i resultatet.

Videre lovfestes det et nytt krav om opplysninger om hendelser etter balansedagen, nærmere bestemt om art og økonomisk virkning av vesentlige hendelser som har inntruffet etter balansedagen, og som ikke er regnskapsført i resultatregnskap eller balanse. Dette er allerede regulert av NRS 3 Hendelser etter balansedagen.

Lettelser i notekravene for små foretak

EUs regnskapsdirektiv begrenser hvilke noteopplysninger som kan kreves av små foretak. Derfor oppheves eller endres enkelte notekrav for små foretak. Merk at regnskapsloven fanebestemmelse og NRS 8 fortsatt krever at det gis opplysninger i noter om alle opplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges stilling og resultat som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig.

Regnskapsloven § 7-35 om anvendte regnskapsprinsipper endres slik at det kun kreves opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper uten noen ytterligere spesifisering. Videre oppheves notekravene om virkning av endring i regnskapsprinsipp, feil i tidligere årsregnskap og korrigering av slike feil, samt omklassifiseringer.

Opplysningskravet om regnskapsvaluta og omregningskurs hvis årsregnskapet presenteres i en annen valuta enn regnskapsvalutaen, oppheves også.

Deler av opplysningskravene om konsernforhold og tilknyttede selskaper i regnskapsloven § 7-36 oppheves (bl.a. ikke lenger generelle opplysningskrav om datter, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet med mindre egenkapitalmetoden anvendes, ikke lenger opplysningskrav om hvor en kan få utlevert konsernregnskapene, ikke lenger opplysningskrav om stemmeflertall uten bestemmende innflytelse).

Det vil ikke lenger være krav til opplysninger om:

•        Anskaffelseskost for finansielle instrumenter og varederivater som måles til virkelig verdi etter § 5-8, jf. RL  7-37(1), og om når balanseført verdi er høyere enn virkelig verdi (§ 7-37(2))

•        Driftskostnader etter art, dersom dette ikke er spesifisert i resultatregnskapet (RL §7-38 (2))

•        Endring i avskrivningsplan (endring i RL § 7-39)

•        Forskning og utvikling (endring i RL § 7-39)

•        Hvilke forpliktelser som er dekket av andre avsetninger for forpliktelser, jf. RL § 6-2 D I nr 3 (oppheving av RL § 7-40(4))

•        Aksjekapital, pålydende, vedtektsbestemmelser om stemmerett, største aksjonærer, aksjer eid av daglig leder og styret (RL § 7-42 (1)-(3) oppheves)

•        Obligatorisk tjenestepensjon (RL § 7-43a oppheves)

•        Ytelser til ledende personer (RL § 7-44 oppheves)

•        Deler av opplysningskravene om lån eller sikkerhetsstillelse til fordel for daglig leder og leder av styret i RL § 7-45 oppheves og tilpasses bestemmelsen i direktivet.

Les mer i Regnskapslovendringer Stortinget 13. april 2021 eller i proposisjonen Prop. 66 LS (2020-2021) her.

Hva skjer med god regnskapsskikk fremover?

God regnskapsskikk og utviklingen av norske regnskapsstandarder er av stor betydning for å utfylle regnskapslovens regler. Departementet vil vurdere hvordan arbeidet med standardsetting kan organiseres og videreutvikles, men gir i forbindelse med denne lovendringen ingen nærmere føringer eller uttalelser om arbeidet i Norsk Regnskapsstiftelse med en ny norsk regnskapsstandard basert på IFRS for SMEs innenfor gjeldende regnskapslovgivning. Dette arbeidet ble satt på vent i 2018 i påvente av en avklaring om ny norsk regnskapslovgivning.

Nå i 2021 har stiftelsesstyret i NRS på anmodning fra Finansdepartementet utarbeidet et forslag til mandat for en arbeidsgruppe som skal utrede mulige alternative måter å organisere arbeidet med standardsetting for regnskapspliktige etter regnskapsloven. I påvente av arbeidsgruppens utredning avventes arbeidet med en eventuell ny regnskapsstandard for øvrige foretak basert på IFRS for SMEs.