Regulatoriske nyheter innen bærekraftsområdet i Norge og  EU – og litt om veien videre

Publisert: 18. mai 2022

EUs taksonomiforordning og offentliggjøringsforordning er nå innlemmet i EØS-avtalen. De ventes å tre i kraft i Norge i løpet av høsten 2022. Samtidig pågår EUs regelverksutvikling på bærekraftsområdet for fullt, og kommisjonen har nylig vedtatt utfyllende regler til offentliggjøringsforordningen, med krav til informasjon om bærekraft i finansbransjen. Videre har EUs rådgivende ekspertgruppe for bærekraftsrapportering sendt på høring et utkast til nye standarder for bærekraftsrapportering.

Bærekraftsregler innlemmet i EØS-avtalen

To av de mest omtalte bærekraftsregelverkene fra EU, taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen, ble 29. april 2022 innlemmet i EØS-avtalen.

Taksonomiforordningen innfører et system for å klassifisere ulike aktiviteter som bærekraftige basert på et sett med kriterier, samt tilknyttede rapporteringskrav. Offentliggjøringsforordningen pålegger offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren.

De to forordningene tas inn i norsk rett i en ny lov om bærekraftig finans, som ble vedtatt av Stortinget 17. desember 2021. Regjeringen signaliserte da at reglene ville tre i kraft så snart de var innlemmet i EØS-avtalen, og estimerte ikrafttredelse i løpet av våren 2022. Nå ser det likevel ut til at vi må vente noe lenger før reglene blir gjeldende i Norge, og Regjeringen forventer nå at den nye loven kan tre i kraft i løpet av høsten 2022. Finansdepartementet skriver i Finansmarkedsmeldingen for 2022 som ble lagt frem 22. april (St. Meld. St. 12 (2021–2022)) at ikrafttredelse antagelig skjer i årets 3. kvartal.

Reglene er allerede trådt i kraft i EU, og i Norge har flere foretak allerede begynt å innordne seg etter reglene - enten fordi de opererer i EU og således delvis alt er underlagt regelverket, eller i påvente av reglenes snarlige ikrafttredelse i Norge.

De to forordningene skal utfylles av såkalte delegerte rettsakter, som vedtas av EU-kommisjonen, og som deretter vil bli gjennomført i norsk rett gjennom forskrifter etter at de er innlemmet i EØS avtalen.

Den første delegerte rettsakten med taksonomikriterier trådte i kraft i EU 1. januar 2022 (ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen), og kommisjonen viderefører nå dette arbeidet med nye delegerte rettsakter bl.a. med kriterier for når konkrete økonomiske aktiviteter kan defineres som bærekraftige etter taksonomiregelverket.

Utfyllende regler fra kommisjonen

I tillegg til det første settet med kriterier under taksonomien, har EU-kommisjonen nå fastsatt en delegert rettsakt med utfyllende regler for offentliggjøringsforordningen, såkalte Regulatory Technical Standards. Disse reglene oppstiller informasjonskrav til aktører i finanssektoren, og innfører standarder og maler for hvilken informasjon som skal gis og hvordan den skal fremstilles. Slike standarder skal øke kvaliteten på informasjonen som blir gitt, og gjøre det enklere for investorer å sammenligne ulike finansielle produkter.

Artikkel 4 i forordningen stiller krav til finansmarkedsdeltakere når det gjelder negativ påvirkning på bærekraftsfaktorer som måtte følge av deres investeringsbeslutninger, såkalt «adverse impacts». Når finansmarkedsdeltakere hensyntar elementer som har særlig negativ påvirkning («principal adverse impacts») i sine investeringsbeslutninger, skal de gi en redegjørelse for hvilke due diligence-rutiner de har for å avdekke slik påvirkning. Dersom finansmarkedsdeltakerne derimot ikke tar hensyn til slik særlig negativ påvirkning i sine investeringsbeslutninger må de forklare hvorfor de ikke gjør dette, herunder også gi informasjon om hvorvidt og når de planlegger å ta hensyn til dette.

I Annex I til de nye Regulatory Technical Standards fastsettes en obligatorisk mal for rapportering av hvordan det tas hensyn til negativ påvirkning på bærekraftsfaktorer. Standarden angir et sett av kjerneindikatorer som alltid vil føre til særlig negativ påvirkning, og som skal fylles ut i skjemaet. I tillegg fastsettes et sett med valgfrie indikatorer, hvor aktørene skal velge minst én for klima- og miljømessig påvirkning og minst én for sosial/samfunnsmessig påvirkning.

Forordningen stiller ulike informasjonskrav avhengig av hvordan et produkt markedsføres. Finansielle produkter som har som formål å gjøre bærekraftige investeringer som ikke gjør vesentlig skade («no significant harm»), og som angir en referanseindeks, er pålagt informasjonsforpliktelser i forordningens Artikkel 9. Bestemmelsen krever informasjon om hvordan den angitte indeksen er tilpasset formålet om bærekraftige investeringer, og hvordan den avviker fra en bred markedsindeks. Finansielle produkter som fremmer miljømessige eller sosiale hensyn, uten å nødvendigvis være en bærekraftig investering uten vesentlig skade, pålegges informasjonsforpliktelser i Artikkel 8 i forordningen. Artikkel 8 krever blant annet informasjon om hvordan disse hensynene ivaretas. De nye standardene fastsetter hvilken informasjon som må vedlegges produktdokumentasjonen før kontrakt inngås og i periodiske rapporter, og Annex II-V inneholder maler for fremstilling av informasjon.

Kommisjonen vedtok rettsakten med Regulatory Technical Standards den 6. april 2022, og det løper nå en tre måneders frist for innspill fra Europaparlamentet og Rådet for Den europeiske union. Dersom de ikke kommer noen innvendinger mot kommisjonens vedtak i denne perioden, vil rettsakten være endelig vedtatt. Reglene vil gjelde i EU fra 1. januar 2023. I Norge vil de gjennomføres i forskrift, men det er usikkert om den delegerte rettsakten med Regulatory Technical Standards vil innlemmes i EØS-avtalen tidsnok til at reglene kan forskriftsfestes og således tre i kraft i Norge samtidig som i EU.

Når offentliggjøringsforordningen trer i kraft, antagelig i løpet av høsten, anbefaler vi uansett at informasjonen som kreves i de nye Regulatory Technical Standards brukes for å oppfylle kravene i forordningen. Da vil virksomhetene ha et sett med kriterier å forholde seg til og allerede operere i tråd med reglene som kommer. For finansielle produkter som markedsføres i EU, vil uansett kravene gjelde når regelverket trer i kraft i EU.

Nye regler om bærekraftstandarder på høring i EU

Regelverket om bærekraftsinformasjon og -rapportering er komplekst og utvikles i et voldsomt tempo i EU. I april 2021 la EU-kommisjonen frem et forslag til et nytt direktiv om selskapers bærekraftsrapportering («Corporate Sustainability Reporting Directive», CSRD). CSRD er fremdeles ikke vedtatt i EU, og det er uklart når det eventuelt vil tre i kraft. Det er imidlertid vurdert å være EØS-relevant, slik at det forventes å bli innført i Norge på slikt grunnlag. Forslaget legger opp til fastsettelse av EU-standarder for bærekraftsrapportering som skal vedtas av European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG). Disse standardene skal etter forslaget vedtas av Kommisjonen i delegerte rettsakter.

EFRAG sendte 29. april 2022 på høring et foreløpig utkast til det første settet med standarder. Forslaget dekker forhold knyttet til miljø, samfunn og eierstyring, og inneholder et omfattende sett med informasjonskrav. Standardene henger sammen med EUs øvrige initiativer for bærekraft, og dekker blant annet krav og KPIer både i taksonomien og i offentliggjøringsforordningen, inkludert i de nye Regulatory Technical Standards. Fristen for innspill til utkastene er 8. august, og Finansdepartementet har oppfordret norske interessenter til å gi innspill i høringen, samt å gi innspill til departementet dersom det er forhold av særlig betydning for norske interesser som departementet bør være oppmerksom på.