Artikkel
Alle selskaper får bokettersyn
Lær deg noen kjøreregler!
Typiske utfordringer ved bokettersyn er følgende: Har Skatteetaten forstått den virksomhet som selskapet driver og har Skatteetaten lagt til grunn riktig faktum? Det er helt sentralt at selskapet følger opp Skatteetaten dersom det er forhold Skatteetaten har misforstått, og ofte kan det være selskapets eget ansvar.
Bakgrunn
Bokettersyn er fellesbetegnelsen for skattemyndighetenes kontroll av næringsdrivende. Kontrollene kan variere fra helt avgrensede kontroller av enkelte tema, til omfattende gjennomgang av alle virksomhetens forhold når det gjelder skatt, arbeidsgiveravgift, merverdiavgift og bokføring.
Konsekvensene av et bokettersyn kan være et endringsvedtak tilbake hele ti år i tid, noe som øker selskapets plikt til å betale skatter og avgifter for de årene som omfattes av kontrollen. Det sier seg selv at beløpene kan bli store når det også beregnes renter av beløpet. I tillegg risikerer selskapet tilleggsskatt, tilleggsavgift og tvangsmulkt, og i enkelte grove tilfeller også politianmeldelse.
Mange skattytere opplever prosessen under bokettersyn som vanskelig å håndtere, og typiske reaksjoner er:
- Selskapet kjenner seg ikke igjen i den beskrivelsen av faktum som Skatteetaten legger til grunn.
- Selskapet stiller spørsmålstegn ved om Skatteetaten har forstått den virksomhet som selskapet driver, typisk da mange bransjer krever egen bransjekunnskap.
- Selskapet har utfordringer med å forstå både hva Skatteetaten skriver, samt bakgrunnen for Skatteetatens spørsmål.
- Selskapet mener at Skatteetaten ikke praktiserer lovverket korrekt.
Det kan derfor oppstå misforståelser som det vil være vanskelig å rette opp på et senere tidspunkt i prosessen mot Skatteetaten. Det beste rådet vi kan gi er raskt å gå i dialog med Skatteetaten, enten skriftlig eller muntlig, og umiddelbart si ifra dersom man mener Skatteetaten har misforstått noe eller det fremkommer at Skatteetaten savner enkelte dokumenter. Veldig ofte er det nødvendig å oversende tilleggsdokumentasjon til Skatteetaten tidlig i prosessen, nettopp fordi Skatteetaten ikke har fått seg forelagt et fullstendig faktum. Det kan derfor ofte være nødvendig å søke profesjonell bistand i en tidlig fase av bokettersynet.
Hvem får kontroll fra skattekontoret?
Hvem som får kontroll av skattekontoret kan være et resultat av et tilfeldig utplukk. Mer vanlig er det at skattekontoret har egne satsningsområder og har større kontrolltetthet på enkelte bransjer. Gjengangere har vært målrettede kontroller mot både restaurantbransjen og bygg- og anleggsbransjen. Andre bransjer blir kontrollert enkelte år hvor den spesifikke bransjen er plukket ut til kontroll.
- Ingen kan gardere seg mot bokettersyn, men det å ha løpende orden i regnskaper, avtaler, protokoller, e-mail korrespondanse mv er alfa og omega i forhold til bokettersyn.
Selve bokettersynet – Prosessen frem til et endringsvedtak
Bokettersynet starter ofte med et varsel om kontroll – enten skriftlig eller ved oppmøte fra Skatteetaten hos virksomheten. Deretter vil skattekontoret be om innsyn i selskapets regnskaper, avtaler, protokoller mv, og stille en del spørsmål knyttet til virksomheten. Dette skal lede ut i en bokettersynsrapport som gjør rede for hva som ble kontrollert under kontrollen og eventuelt hvilke endringer skattekontoret mener skal gjøres.
- I denne fasen er det viktig at Skatteetatens spørsmål blir fulgt opp. Pass på at du ikke blir oppfattet som lite samarbeidsvillig. Vær klar over at dersom Skatteetatens spørsmål ikke blir besvart, vil likevel Skatteetaten konkludere i saken.
- Påse også at Skatteetaten får fremlagt riktig faktum og alle nødvendige dokumenter, dokumentasjoner mv.
Dersom Skatteetaten har funnet forhold som de mener er feil, vil et varsel om endring av ligning eller etterberegning av merverdiavgift sendes selskapet med en frist til å kommentere skattekontorets forslag. Dersom selskapet ikke svarer, vil skattekontoret vedta endringene i samsvar med varselet. Dersom selskapet kommer med merknader til varslet, er skattekontoret forpliktet til å vurdere disse før vedtak kan fattes.
- I denne fasen er det igjen viktig at de frister som fremsettes av Skatteetaten overholdes, eller anmodes utsatt.
- I tilsvar bør det også bes om innsyn i skattekontorets innstilling til vedtak.
- Ikke overvurder egen kompetanse, spør om råd dersom det er forhold som ikke forstås.
Dialog under prosessen
Under bokettersynet vil det ofte være telefonsamtaler, møter, e-poster og brev mellom skattekontoret og selskapet. Det er viktig å være oppmerksom på at all kommunikasjon med skattekontoret, både muntlig og skriftlig, kan misforstås og bli brukt i en annen sammenheng eller forståelse senere i prosessen. Det er derfor viktig å ha en god og ryddig dialog med skattekontoret.
- Opplysninger som gis skattekontoret skal være korrekte.
- I noen tilfeller er det formålstjenlig å be om å få komme tilbake til skattekontoret på et senere tidspunkt dersom det er uklart hva skattekontoret spør om, eller det er forhold som selskapet må se nærmere på.
Skattekontorets vedtak fastsetter de aktuelle endringer for ligningen og merverdiavgiften. Innkreving av utestående skatt vil ofte skje raskt etter et avsagt vedtak. Dersom selskapet ikke bruker de formelle mulighetene til å få vedtaket overprøvd, vil dette bli det endelige resultatet av bokettersynet.
Overprøving av skattekontorets vedtak
Skattekontorets vedtak kan påklages. Klagen bør fremsettes skriftlig, og benevnes som «Klage». Her er det imidlertid viktig å være oppmerksom på den forholdvis korte fristen på tre uker. Dersom man trenger lenger tid, er det viktig å be om en utsettelse av klagefristen før fristens utløp. Det anbefales også å be om innsyn i skattekontorets innstilling.
- Klage sendes til skattekontoret, som utarbeider innstilling til vedtak. Endring av ligning og arbeidsgiveravgift behandles av skatteklagenemnda i den enkelte region.
- Klage over merverdiavgift sendes til skattekontoret, som utarbeider innstilling til vedtak. Klagen behandles av den nasjonale Klagenemnda for Merverdiavgift. Det er imidlertid også her skattekontoret som fremmer innstilling til Klagenemnda.
Både i forhold til å få fremlagt korrekt faktum og vurdere korrekt anvendelse av regelverket, vil det kunne være formålstjenlig å innhente ekstern kompetanse for å få en betryggende behandling av klagen etter skattekontorets vedtak. Dersom vedtaket endres etter at selskapet har klaget, har man krav på å få dekket de nødvendige utgiftene man hadde for å få endret vedtaket.
Dersom man ønsker å få overprøvd klagevedtaket må søksmål reises ved de ordinære domstolene.