Innsikt

Oppgrossing av nettolønn ved arbeid i utlandet

Ved arbeid i utlandet er det i mange tilfeller vanlig å tilby utsendte ansatte en nettolønn slik at de har et klart bilde av hva de sitter igjen med etter at skatt i Norge og arbeidslandet er betalt. Nylig har det kommet en dom fra Oslo tingrett der retten kom til at norske skattesatser skal brukes for å regne ut den bruttolønnen som skattyter skulle lignes for uavhengig av om skatt i Norge og utlandet faktisk ble null. Spørsmålet har betydning for arbeidsgivers trygdekostnader og arbeidsgiveravgiften ved at grunnlaget blir høyere med oppgrossing etter norske skattesatser.

Det har i lengre tid pågått en diskusjon mellom arbeidsgivere og skatteetaten om hvordan brutto lønn i norsk selvangivelse skal beregnes der den ansatte jobber i utlandet med en garantert nettolønn. I mange tilfeller jobber den ansatte i et land med lavt skattenivå samtidig som det ikke blir ordinær skatt til Norge der det gis skattenedsettelse etter ettårsregelen i skatteloven § 2-1 tiende ledd.

Arbeidsgivere og skatterådgivere har i slike tilfeller ment at den bruttoinntekten som skal tas med i selvangivelsen som grunnlag for trygdeavgifter bør tilsvare den faktiske verdien som den ansatte har mottatt. Innen skatteetaten har praksis vært varierende de senere år slik at det er et sterkt behov for avklaring av dette spørsmålet. Skatt øst har ment at brutto lønn skal beregnes ved at netto lønn opptjent i utlandet grosses opp med norske skattesatser (oppgrossing) uavhengig av om det etter en skattenedsettelse blir en faktisk norsk skatt å betale.

I en nylig avsagt dom fra Oslo tingrett (ikke rettskraftig per i dag) ble Skatt øst gitt medhold i sitt syn om at netto lønn opptjent i Qatar skulle grosses opp med norsk skatt selv om det ikke ble utlignet skatt verken i Norge eller Qatar. For arbeidsgiver har dette stor betydning fordi brutto lønn danner grunnlag for beregning av trygdeavgift og arbeidsgiveravgift av inntekten. Samlet sett i denne saken dreide det seg om samlede trygdeavgifter i størrelsesorden kr 356 000.

Som hovedargumenter for å falle ned på staten sitt syn i denne saken, legger retten vekt på det bruttoprinsipp som gjelder for lønnsinntektsberegning samt ordlyden bestemmelsen om skattenedsettelse i skatteloven og en uttalelse hentet fra Zimmers lærebok.

Slik vi ser det er rettens slutning svakt begrunnet. Henvisningen til et bruttoprinsipp er en form for sirkelargumentasjon ved at retten bruker et prinsipp som hovedargument uten å gå nevneverdig inn på innholdet i dette prinsippet. For saksøker var det nettopp innholdet i skattelovens fordelsbegrep som de ønsket at retten skulle ta stilling til.

I tillegg viser retten til ordlyden vedr skattenedsettelse om at inntekten må være «konstatert skattepliktig» for at det kan gis skattenedsettelse. Saksøker anførte ikke at inntekten ikke var skattepliktig, spørsmålet var størrelsen på den skattepliktige inntekten. Hjemmel for å fastsetting av en inntekts størrelse finnes ikke i bestemmelsen som gjelder skattenedsettelse, men i skatteloven § 5-10 om fordel vunnet ved arbeid; «fordelsbegrepet».

Til slutt trekkes også en uttalelse fra teorien frem ved at det henvises til Zimmers lærebok om at skatt som dekkes av arbeidsgiver er en skattepliktig fordel og det må foretas oppgrossing. Slik vi ser det misforstår retten denne uttalelsen som gjelder personer som jobber i Norge samt hva som ligger i begrepet oppgrossing. Uttalelsen til Zimmer gjelder slik vi ser det for arbeidstakere som jobber i Norge, da må det naturlig nok foretas oppgrossing med norske skattesatser.

Dommen fra Oslo tingrett er per i dag ikke rettskraftig og det er usikkert hvor stor betydning denne eventuelt vil få. Deloitte sitt syn er at det i saker med nettolønn opptjent i utlandet, fremdeles ikke foreligger en endelig avklaring.

Dersom det er behov for ytterligere avklaringer knyttet til trygdeavgift for frivillige medlemmer kan dere kontakte:

Var denne siden nyttig?