Artikkel
Hva er blokkjeder og hva kan det brukes til?
Blokkjeder forventes å påvirke næringsliv og offentlig sektor enormt de kommende årene. I helsesektoren kan det bidra til å øke sikkerheten, personvernet og effektivitet. I offentlig sektor kan det gi langt sikrere IT-systemer.
I bransjer hvor økonomiske transaksjoner står i sentrum, vil blokkjeder kunne øke effektiviteten, graden av transparens og samtidig fungere som et effektivt våpen mot uønsket innblanding fra eksterne aktører.
Ved første øyekast kan det virke komplekst, men det ligger en enkel idé i bunn: Skape tillit, fjerne eventuelle tredjeparters involvering, samt verifisere og lagre nødvendig fakta i alle former for transaksjoner på en trygg måte.
Ved tradisjonell handel benyttes en tredjepart man har tillit til for å godkjenne transaksjonen. Etter godkjenning, har detaljene om handelen blitt arkivert og beholdt av de involverte partene. Det er dette blokkjeder endrer. Men hva er det egentlig?
Hva er egentlig blockchain?
Blokkjeder kan i all enkelhet kalles en logg. Denne loggen består av flere blokker med informasjon. Fremfor at informasjonen ligger ett sted, eller må sendes til og fra alle involverte aktører, har alle i kjeden tilgang til all informasjon og får beskjed når endringer blir gjort, eller når nye elementer blir lagt til. Om endringene godkjennes av alle parter, kan prosessen fortsette. Det er dette som er den uavhengige revideringen som utelater tredjeparter som saksbehandlere, banker, offentlige registre eller jurister.
Forsiktig anslag: 15 milliarder kroner i gevinst
Rapporten Distribuert sannhet er skrevet av Deloitte på bestilling fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vi er forsiktige når vi i rapporten anslår at blokkjeder kan føre med seg en årlig gevinst på 15 milliarder kroner omtrent ti år frem i tid – for hvem?
Rapporten skisserer en rekkre praktiske bruksområder for blokkjeder:
1) Sykehusjournaler uten avvik og med transparent dokumentasjon
En pasient behandles på et sykehus og i prosessen oppstår en mengde informasjon: røntgenbilder og prøvesvar, resepter og kurver, sykemeldinger og diagnoser. Informasjonen blir liggende i alle sykehusets systemer, men den burde da også være tilgjengelig for pasienten selv. Benytter man seg av blokkjedeteknologien, kan sannheten ligge flere steder uten fare for avvik. Når vi i neste omgang er hos en annen lege, eller på et annet sykehus, er det nyttig å kunne ha med dokumentasjonen. Gjennomsiktighet i dokumentasjon vil jo også legge mer press på helsevesenet til å gjøre kloke og grundige vurderinger.
2) Spore betalinger og øremerkede bistandspenger
Mye tid og ressurser går med på å dokumentere at offentlige penger brukes etter hensikten, for eksempel at bistandspenger virkelig blir til skoler, at en stortingsbevilging øremerket kreftforskning faktisk går til kreftforskning, eller at en alenefar med innvilget bostøtte bruker bostøtten til bolig og ikke til noe annet. Anta at alle offentlige penger ble vekslet inn til «NOK coin» - en sporbar digital valuta. Da kunne vi i prinsippet ha fulgt den spesifikke bevilgningen, i alle fall frem til det tidspunktet pengene forlot offentlig sektor og ble vekslet til vanlige, norske kroner.
3) Sikre konsistens i offentlige data
Det finnes en offentlig grunnbok forvaltet av Kartverket, der eiendom og eierskap er registrert. Denne ligger til grunn for juridiske transaksjoner og tinglysning. Men det finnes også mange andre eiendomsregistre, og i hver eneste kommune. Disse registrene brukes i reguleringsplaner og for planleggingsformål. De brukes for å holde orden på radon, rasfare og brannfare. Men er informasjonen i de ulike registrene er i samsvar? Ikke nødvendigvis. Det kan blokkjedeteknologien løse.
