Digital skatt – hva vil skje i 2021?

I oktober 2020 publiserte OECD/G20 Inclusive Framework on BEPS to detaljerte “blueprints” om beskatning av den digitale økonomien. Selv om den tekniske utviklingen av reglene har kommet lenger enn tidligere høringsutkast, er det fortsatt mange punkter som må avklares før det oppnås politisk enighet. Målet er at medlemslandene skal enes om internasjonale regler for beskatning av digitale selskaper innen midten av 2021.

Utfordringene knyttet til beskatning av multinasjonale digitale selskaper har de siste årene vært høyt på agendaen til OECD og verdenssamfunnet for øvrig. 12 oktober 2020 publiserte OECD/G20 Inclusive Framework on BEPS (“OECDs Inclusive Framework”) to detaljerte “blueprints” om beskatning av den digitale økonomien (heretter omtalt som dokumentpakker). De to dokumentpakkene kommer i forlengelsen av høringsdokumentene som ble lagt frem av OCEDs sekretariat i november og oktober 2019, Pilar 1 og Pilar 2.

Dokumentpakken til pilar 1 utpensler reglene for beskatning av digitale selskaper med aktivitet i markedsjurisdiksjoner de ikke har fysisk tilstedeværelse i, som åpner for allokering av inntekt utover armlengdeprinsippet, mens dokumentpakken til pilar 2 oppstiller regler som skal sørge for at multinasjonale konsern beskattes over et minimumsnivå globalt.

De to dokumentpakkene er i stor grad i tråd med de tidligere høringsutkastene, men detaljnivået og den tekniske utviklingen av de forståtte reglene har økt betraktelig. I tillegg til å beskrive forslagene nærmere, identifiserer dokumentpakkene også tekniske, administrative og politiske utfordringer som må avklares før medlemmene av OECDs Inclusive Framework skal kunne komme til enighet om de internasjonale reglene for beskatning av digitale selskaper.

Den nye beskatningsretten og allokering til markedsjurisdiksjonene – dokumentpakken til pilar 1

Internasjonale skatteregler er i dag bygget opp slik at et selskap i utgangspunktet kun beskattes i en kildestat dersom selskapet har fysisk tilstedeværelse i denne staten, med tilordning av fortjeneste etter armlengdeprinsippet. Globalisering og digitalisering har medført at det har blitt et gap mellom beskatningen av globale digitale konsern og mer tradisjonelle virksomheter, som har gitt et økt fokus og ikke minst et politisk press på endring av beskatningen av digitale virksomheter. Pilar 1 introduserer forslag til regler for beskatning av digitale selskaper i landene selskapene har sin omsetning, uavhengig av om selskapet har en fysisk tilstedeværelse i de aktuelle markedsjurisdiksjonene (the New Nexus rules). For å muliggjøre en slik regel, introduserer Pilar 1 også regler for allokering av inntekt som går utover armlengdeprinsippet.

Dokumentpakken til pilar 1 består av tre hovedelementer:

1. Beløp A – den nye beskatningsregelen og regler som allokerer en andel av gjenværende fortjeneste til markedsjurisdiksjonene fordelt etter en forenklet formel
2. Beløp B - en fast godtgjørelse for grunnleggende markedsførings- og distribusjonsaktiviteter
3. Mekanismer for å forebygge tvister og tvisteløsning

Øvre og nedre terskelverdier

For å minimere compliance-kostnader og holde skattemyndighetenes administrasjon til et minimum, er det foreslått at den nye beskatningsregelen kun skal ramme virksomheter med en global inntekt over en viss terskelverdi. Den konkrete terskelverdien er foreløpig ikke fastsatt, men det ser ut til at regelen vil treffe virksomheter med en global inntekt på over 750 mUSD. Det diskuteres også om regelen skal implementeres med en høyere terskelverdi innledningsvis, som reduseres over tid. Det er også forslått å innføre en minsteterskel for markedsjurisdiksjonene, slik at aktiviteter fra jurisdiksjonene som har inntekter under et visst terskelbeløp ekskluderes fra regelen. Den konkrete minsteterskelen (de minimis foreign in-scope revenue threshold amount) er ikke fastsatt.

Regelen retter seg mot to hovedgrupper

Det har vært en viss utvikling av hvilke typer selskaper/konsern som skal være omfattet av den nye beskatningsretten. Forslaget forsøker å være et kompromiss mellom landene som ønsker at den nye beskatningsretten skal treffe en smalere gruppe digitale virksomheter og landene som ønsker at regelen skal treffe et bredere spekter av digitale aktiviteter. Det er foreslått at den nye beskatningsregelen skal treffe to hovedgrupper, der formålet er å treffe virksomheter som er i stand til å ha en betydelig og vedvarende interaksjon med kunder og brukere i markedsjurisdiksjoner.

Regelen skal for det første treffe foretak som driver med automatiserte digitale tjenester (Automated Digital Services – ADS), slik som digitale markedsføringstjenester, søkemotorer, sosiale medier, online dataspill, skytjenester etc. Når slike selskaper overstiger terskelverdien, vil selskapet automatisk falle innunder den nye beskatningsregelen.

Videre er det foreslått at regelen skal gå noe videre og også treffe foretak som driver salg av varer og tjenester som i hovedsak retter seg mot forbrukere (Consumer Facing Businesses – CFB), slik som for eksempel aktører som direkte inngår en kontrakt med forbrukere (detaljforhandlere). Denne kategorien dekker også produkter som lisensieres, slik som for eksempel rettighetene til musikk. For slike foretak er det foreslått at det i tillegg til terskelverdien, skal oppstilles et krav om en viss lokal tilstedeværelse i markedsjurisdiksjonene, enten gjennom datterselskaper eller faste driftssteder.

Hvilken betydning har regelen for norsk næringsliv?

Selv om det fortsatt er knyttet en del usikkerhet til hvilke selskaper som vil falle innunder definisjonen Consumer Facing Businesses, forventer vi at en del norske bedrifter vil kunne omfattes av denne kategorien og dermed av den nye beskatningsregelen.

Global Anti-Base Erosion Proposal – (“GloBE”) – dokumentpakken til Pilar 2

Dokumentpakken til pilar 2 foreslår et sett med sammenhengende internasjonale skatteregler som skal sikre at store multinasjonale bedrifter betaler skatt over et visst minimumsnivå uavhengig av hvor de er etablert og hvordan de er organisert. Dokumentet består av to hovedelementer:

1. “Income inclusion rule” og "undertaxed payments rule” (Global Anti-Base Erosion Proposal - GloBE): De to reglene henger sammen og skal sikre at store multinasjonale konsern betaler skatt over et fastsatt minimumsnivå i landene de opererer i, uavhengig av stedstilhørighet og organisasjonsform. Reglene har samme rekkevidde, beregning av effektiv skatt og minstebeskatning.
   • Hovedregelen er “Income inclusion rule”, der det utløses en skatt dersom overskudd i et land beskattes med en effektiv skattesats under et fastsatt minimumsnivå. Skatten vil i et slikt tilfelle betales til landet morselskapet er hjemmehørende.
   • En overgangsregel vil gjelde på samme måte for unntatte filialer; og
   • For tilfellene hvor lavt beskattede konsernselskaper ikke kontrolleres av et morselskap som er underlagt “Income inclusion rule”, vil “undertaxed payments rule” fungere som en sikkerhetsventil og sørge for en minstebeskatning
2. I tillegg, vil det gjelde en egen «subject to tax rule», som innebærer at betalende (kilde)stat vil kunne kreve skatt på spesifikke typer konserninterne betalinger som gjøres til andre konsernselskaper, der mottakerlandet har en nominell skattesats under et fastsatt minimumsnivå.

Hvilken betydning har regelen for norsk næringsliv?

Ettersom norsk-kontrollerte selskap i lavskatteland blir løpende beskattet hos norske deltakere etter NOKUS-regler i skatteloven §§ 10-60 flg., forventer vi ikke at forslagene vil gi betydelige innvirkninger sett fra et norsk perspektiv.

Økt skatteproveny

Det er estimert at reglene som oppstilles i pilar 2, vil kunne øke den globale selskapsskattebelastningen med 4%, eller USD 100 milliarder årlig. Pilar 1 vil i mindre grad øke skattebelastningen, men vil sørge for at beskatningsretten fordeles til jurisdiksjoner som tradisjonelt sett ikke ville ha hatt en beskatningsrett.

Veien videre

Selv om den tekniske utviklingen av reglene har kommet lenger enn tidligere høringsutkast, er det fortsatt mange punkter som må avklares før det kan nås politisk enighet rundt forslagene. Sentrale elementer ved utformingen av de nye reglene, slik som blant annet terskelverdiene, hvilke selskaper som omfattes av den nye beskatningsregelen, minimumsskattesatsen under GloBe mv., er foreløpig ikke fastsatt. Fra er et politisk ståsted er et av de store spørsmålene om teknologistater som USA vil akseptere Pilar 1-regelen, mens det for Pilar 2 er usikkert om lavskattelandene vil enes om en regel. Det er likevel noe press på å komme frem en felles internasjonal løsning, da flere land har valgt å innføre lokale regler for beskatning av digitale selskaper og mange land trolig vil innføre egne regler dersom OECD ikke klarer å komme frem til en regel innen rimelig tid. De to dokumentpakkene er sendt ut på høring, der det var åpnet for innspill med frist 14. desember 2020. Det vil avholdes en virtuell høring i januar 2021. Arbeidet med å løse de gjenværende tekniske, administrative og politiske utfordringene med reglene vil fortsette, men det sikres mot å oppnå politisk enighet innen midten av 2021