Forslag om endring av ettårsregelen

Finansdepartementet foreslår endringer i særregelen for beskatning av lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet, den såkalte ettårsregelen. Dersom de foreslåtte endringene blir vedtatt vil ettårsregelen bli langt mer komplisert og mindre fleksibel enn i dag. Regelendringene foreslås å tre i kraft fra 1.1.2023.  Dersom reglene vedtas som foreslått bør arbeidsgivere ta grep før årsskiftet for å hindre uheldige konsekvenser av den varslede regelendringen. 

Ettårsregelen innebærer at personer som oppholder seg på et sammenhengende arbeidsopphold i utlandet av over 12 måneders varighet på visse vilkår kan kreve å ikke betale norsk skatt av lønn opptjent i utlandet hvis de oppholder seg mindre enn 6 dager i Norge i gjennomsnitt per hele måned når arbeidsoppholdet i utlandet ses under ett. Ettersom arbeidsoppholdet i utlandet skal ses under ett er det først når arbeidsoppholdet i utlandet er endelig avsluttet at det er klart om en person oppfyller vilkårene for å ikke betale norsk skatt av inntekt opptjent i utlandet er oppfylt.

Departementet foreslår nå at kravet skal være under 6 dager i gjennomsnitt per måned i løpet av et kalenderår.  Den foreslåtte endringen er ment å gi skattytere økt forutberegnelighet i forhold til om ettårsregelen vil oppfylles og samtidig være ressursbesparende for Skatteetaten ved at det ikke lenger vil være aktuelt å endre skattemeldinger tilbake i tid.

Dersom forslaget vedtas, vil det måtte avgjøres for hvert enkelt inntektsår om vilkårene for skattefrihet er oppfylt eller ikke. Dette innebærer at personer som av forskjellige årsaker oppholder seg mer i Norge i ett kalenderår ikke lenger vil kvalifisere for skattenedsettelse i det kalenderåret til tross for at antallet oppholdsdager i Norge når arbeidsoppholdet i utlandet ses under ett ligger under 6 dager i gjennomsnitt per måned. Dette vil gjør at ettårsregelen blir mindre fleksibel enn i dag. Det vil videre medføre at for en rekke personer vil forskjellige metoder for unngåelse av dobbeltbeskatning benyttes i løpet av et utenlandsopphold. Når forskjellige metoder for unngåelse av dobbeltbeskatning benyttes under ett og samme arbeidsopphold i utlandet vil dette medføre kompliserte beregninger og rapportering til skattemyndighetene både for arbeidsgiver og arbeidstaker.

Departementet foreslår videre at opsjonsinntekter ikke lenger skal være omfattet av ettårsregelen slik at man når det gjelder opsjonsinntekter er henvist til å kreve unngåelse av dobbeltbeskatning basert på andre metoder for unngåelse av dobbeltbeskatning, som kreditfradrag. Dersom forslaget vedtas vil dette medføre at personer med opsjonsinntekt som ellers benytter seg av ettårsregelen til unngåelse av dobbeltbeskatning potensielt vil måtte forholde seg til to forskjellige metoder for unngåelse av dobbeltbeskatning i samme skattemelding. Dette kan være svært utfordrende.

For personer der det er avtalt en såkalt nettolønnsordning med arbeidsgiver vil dette kompliseres ytterligere ved at både beregning av skattepliktig lønnsinntekt og gjennomføring av korrekt lønnsrapportering vil være svært krevende.