Forslag om grunnrenteskatt sender sjokkbølger gjennom oppdrettsnæringen

Den 28. september la Finansdepartementet frem et høringsnotat om grunnrenteskatt på havbruk. Effektiv skattesats foreslås økt til 62 prosent med 40 prosent grunnrenteskatt fra 1. januar 2023. 

Havbruksskatteutvalget la frem forslag om grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen allerede i 2019. Forslaget ble lagt trygt i skuffen etter sterk motstand fra flere hold. I stedet innførte regjeringen en produksjonsavgift på 40 øre per kilo produsert laks.

Nå er både den politiske og økonomiske virkeligheten en helt annen, og som et alternativ til generelt økte skatter eller økt oljepengebruk i statsbudsjettet for 2023, ønsker dagens regjering å sende regningen for økte kostnader til blant annet oppdrettsnæringen.

Grunnrenteskatt er kjent fra både vannkraft- og petroleumsbransjen, og er ment å skattlegge ekstraordinær avkastning som oppstår som følge av bruk av fellesskapets naturressurser. Grunnrenten i havbruk oppstår ifølge høringsnotatet som følge av begrensninger i antall egnede lokaliteter og begrensninger grunnet miljøhensyn.

Når grunnrenteskatt utformes som en kontantstrømskatt, fungerer den slik at staten i realiteten bli en passiv partner i selskapets investeringer tilsvarende skattesatsen. Effekten for investoren er at avkastningen per investerte krone blir den samme som før, men størrelsen på investeringen blir lavere fordi fellesskapet tar en andel av investeringen via grunnrenteskatten. Grunnrenteskatt kan dermed være en stor likviditetsmessig fordel for nye bransjer med stort investeringsbehov, fordi investeringen kan fradragsføres direkte og negativ grunnrenteinntekt skal normalt utbetales direkte. For næringer i etablert produksjonsfase, der man allerede har gjennomført betydelige investeringer, får grunnrenteskatten normalt en tyngende effekt.

Vi gir deg innsikt i detaljene i lovforslaget.  

Grunnrenteskatt for havbruksnæringen

Grunnrenteskatten foreslås altså utformet som en kontantstømskatt, tilsvarende som for kraftverk og petroleum. Som følge av utfordringer med å estimere hvordan ordningen vil fungere, legges det i første omgang opp til at eventuell negativ grunnrenteinntekt skal fremføres med rente og komme til fradrag i senere års positive grunnrenteinntekt. Dette i motsetning til en årlig utbetaling av negative skatteposisjoner.

Grunnrenteskatten er todelt, med en naturressursskatt til kommunen og fylkeskommunen basert på en sats per kilo produsert fisk for det enkelte år, og en grunnrenteskatt til staten. Naturressursskatten og den tidligere innførte produksjonsavgiften, kan fradras i grunnrenteskattegrunnlaget.

Vi bemerker at problemstillinger rundt overskuddsflytting ved internprising er fremhevet i høringsnotatet, og det er påregnelig at dette vil bli et prioritert kontrollområde for skattemyndighetene. Det vil derfor bli sentralt for aktørene som omfattes av lovforslaget å ha kontroll på vilkårene i avtaler der det foreligger interessefellesskap mellom partene.

Hvem omfattes?

Grunnrenteskatten gjelder innehavere av ordinære, kommersielle matfisktillatelser for produksjon av laks, ørret og regnbueørret i sjø. Andre typer tillatelser og fisketyper vil kunne omfattes på et senere tidspunkt.

I de særlige tilfeller hvor det er gjort unntak fra forbudet om utleie av akvakulturtillatelser, vil skattesubjektet være den som forestår aktiviteten. Det vil i et slikt tilfelle ikke gis fradrag i grunnrenteinntekten for kostnad til leie av tillatelsen.

I tilfeller av samlokalisering eller samdrift er det foreslått å fastsette inntekter og fradrag utfra en fordelingsnøkkel, eksempelvis basert på maksimalt tillatt biomasse (MTB) og avtalt samdriftsandel mellom partene.

Det geografiske virkeområdet er foreslått å tilsvare virkeområdet for akvakulturloven, det vil si landterritoriet og territorialfarvannet, Norges økonomiske sone og kontinentalsokkelen.

Spesialtillatelser som forsknings- visnings- og undervisningstillatelser er foreløpig unntatt fra grunnrentebeskatning. Utviklingstillatelsene står i en særstilling, ettersom ordningen ble avsluttet i 2017. Når slike tillatelser utløper kan de konverteres til ordinære, kommersielle matfisktillatelser mot et fastsatt vederlag og forutsatt at øvrige vilkår er oppfylt. Fra konverteringstidspunktet vil slike tillatelser også bli omfattet av grunnrentebeskatning.

Det er foreslått et bunnfradrag mellom 4000 og 5000 tonn MTB, beregnet som et kronebeløp basert på gjennomsnittlig fortjeneste per kilo solgt fisk, i første omgang for perioden 2016-2020. Dette vil ekskludere anslagsvis 65-70 prosent av aktørene i bransjen fra å komme i skatteposisjon. For å unngå skattemotivert oppsplitting av selskaper for å oppnå flere bunnfradrag, er det foreslått å bare gi ett bunnfradrag på konsernnivå. Tilsvarende vil selskaper eid av samme person og dennes nærstående kun få ett bunnfradrag.

Hvordan beregnes grunnskattepliktig inntekt?

Rent systematisk skal selskapsskatten beregnes først. Grunnrenterelatert selskapsskatt kommer til fradrag i grunnlaget for grunnrenteskatten, ref. nedenfor. Som følge av den sekvensielle fremgangsmåten, må grunnrenteskattesatsen settes til 51,3 prosent for at man skal ende opp med en effektiv grunnrenteskattesats på 40 prosent.

I høringsnotatet drøftes tidspunktet for skatteavregningen basert på det prinsipielle utgangspunktet om at fisken bør verdsettes for grunnrenteskatteformål idet den tas opp av merden, sammenholdt med hvilken fremgangsmåte som er mulig å gjennomføre i praksis. Målsettingen er å verdsette fisken på et så tidlig tidspunkt i verdikjeden som mulig, etter at den er tatt ut av merden.

For laks foreslås inntekten fastsatt på bakgrunn av normpris, basert på børspriser på laks.

Da det ikke finnes tilsvarende priser for ørret og regnbueørret, vil man for disse fiskeslagene se hen til faktisk salgspris.

Ved realisasjon av driftsmiddel som benyttes i virksomheten, vil gevinsten inngå i brutto grunnrenteinntekt. Tap kommer til fradrag. Gevinst/tap ved realisasjon av selve akvakulturtillatelsen skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Eierskifte av havbruksanlegg gjennom salg av aksjer eller selskapsandeler skal fortsatt behandles etter de alminnelige skattereglene for beregning av gevinst og tap ved realisasjon. I tilfelle av virksomhetsoverdragelse vil dette i utgangspunktet anses som overdragelse av driftsmidler, med tilhørende skattemessige konsekvenser. Det er imidlertid foreslått å innføre tilsvarende bestemmelse som for overdragelse av vannkraftverk ved samlet salg av virksomhet, der overdragelsen kan skje til skattemessig kontinuitet hvis kjøper og selger er enige om dette.

Fradragsberettigede kostnader

Når det gjelder fradrag for driftskostnader, skilles det mellom tilhørende inntekt fastsatt etter normpris (laks) og faktisk salgspris (ørret og regnbueørret).

Alle driftskostnader tilknyttet sjøfasen skal være fradragsberettiget. I høringsnotatet nevnes kostnader til innkjøp av utstyr samt innsatsfaktorer som settefisk, fôr, kjemikalier, vaksine, medisiner og andre utgifter til sykdoms- og lusebehandling av fisken samt fangst av rømt fisk. I tillegg vil arbeidslønn og andre personalkostnader, samt kostnader til energi, forsikring, vedlikehold mv. komme til fradrag.

Driftskostnader som eventuelt også er til nytte i virksomhet som ikke er grunnrenteskattepliktig, eksempelvis foredling og salg, skal «fordeles på en måte som er egnet til å gi samsvar mellom kostnadsandel og nytte for hver virksomhet» jf. lovforslaget § 19-8 (1) første strekpunkt. Bestemmelsen er inspirert av tilsvarende regulering for delt virksomhet innen vannkraft.

Ved normpris gis det også fradrag for kostnader som påløper etter merdkanten og frem til punktet der normprisen fastsettes, altså eksempelvis nedfrysing og transport. Vi bemerker at kostnader til brønnbåt, slakt og annen bearbeiding ikke er nevnt i denne sammenheng. Det vil heller ikke innrømmes fradrag for salgs- og markedsføringskostnader.

I de tilfeller der grunnrenteinntekten baseres på faktisk salgspris, vil man i utgangspunktet få fradrag for alle kostnader mellom merdkant og salgstidspunkt. Her nevnes eksempelvis kostnader til brønnbåt, slakt og annen bearbeiding, nedfrysing og transport. Det vurderes et sjablongfradrag for slike kostnader. I tillegg vil kostnader til salgs- og markedsføringsaktiviteter være fradragsberettiget, men også her vurderes sjablongfradrag.

Det gis fullt og umiddelbart fradrag i grunnrenteskattegrunnlaget for investeringskostnader. Da dette også gjelder for driftsmidler som er finansiert med gjeld, innrømmes ikke noe ytterligere fradrag til kostnader ved gjeldsfinansiering, herunder renter. For driftsmidler anskaffet før 1. januar 2023 som er gjenstand for saldoavskrivning, begrenses fradraget til det årlige avskrivningsbeløpet.

Når det gjelder andre skatter og avgifter, er det foreslått at eiendomsskatt på havbruksanlegg skal komme til fradrag i grunnrenteinntekten. Også forskningsavgiften foreslås fradragsført. Når det gjelder markedsavgiften, vil denne antakelig ikke kunne kreves fradragsført i grunnrenteinntekt for laks, men sannsynligvis i grunnrenteinntekt for ørret og regnbueørret. Dette er gjenstand for nærmere vurdering etter høringen.

I tillegg kommer som tidligere nevnt bunnfradraget, samt fradraget for den særlig beregnede selskapsskatten for den delen av virksomheten som er grunnrenteskattepliktig.

Det er også foreslått at produksjonsavgiften og naturressursskatt skal kunne fradras krone for krone mot utlignet grunnrenteskatt og eventuelt overskytende beløp fremføres til fradrag senere år med rente. Verken produksjonsavgift eller naturressursskatt vil kunne fradras i alminnelig inntekt.

Forholdet til Hurdalsplattformen

I Hurdalsplattformen står det blant annet at regjeringen vil legge til rette for videre vekst innen havbruk og at dette «må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte. Politikken skal […] stimulere til innovasjon, nye produksjonsformer og bruk av ny teknologi for å sikre økt bærekraft.»

Forutberegneligheten settes helt klart på prøve ved fremleggelsen av dette høringsnotatet. Videre etterlyser vi en kobling mellom grunnrenteskatten og incentiver i retning bærekraft og innovasjon, da lovforslaget er nøytralt i den forbindelse. Man kunne sett for seg en ordning som gir aktørene klare incentiver til å bidra i utviklingen av en mer miljøvennlig havbruksnæring, gjennom målrettede fradrag i skattegrunnlaget. 

Kilde: Regjeringen.no