Lagmannsrettsdom – ett eller flere driftsmidler?

Den 18. april avsa Borgarting lagmannsrett dom i saken Elvia AS mot Staten v/Skatteetaten, en sak skattemyndighetene vant.

Et nettselskap skulle bytte ut kundenes strømmålere over en femårsperiode. Det var ca. 700 000 strømmålere med en kostpris på ca. kr 1 800 (per måler). Strømmålerne ble installert hos strømkundene (på forskjellige lokasjoner). De nye strømmålerne hadde flere funksjoner i tråd med forskriftsbestemte krav. Nytt var at strømmålerne var digitale og kunne overføre måleverdier til nettselskapene samt en funksjon som gjorde det mulig at strømmen kunne brytes (en funksjon som ikke var i bruk). Skatteklagenemndas vedtak gjaldt inntektsåret 2016 hvor det var byttet 34 000 strømmålere og anskaffelses- og installasjonskostnadene det året utgjorde nesten kr 50 millioner.

Det viktigste fra dommen:

• Spørsmålet i saken var om strømmålerne skulle anses som et driftsmiddel (en beholdning) eller flere driftsmidler for avskrivningsformål. Plikten til å aktivere og avskrive oppstår først når driftsmiddelets kostpris er kr 15 000 eller mer [og har en forventet brukstid på minst tre år]. Driftsmidler med lavere kostpris [eller brukstid] kan fradragsføres anskaffelsesåret, se skatteloven § 14-40 (2). Partene var enige om at riktig saldo ved aktiveringsplikt var saldo D med 20 % årlig [degressiv] avskrivning av gjenstående saldo til den blir kr 15 000 [feilaktig angitt i dommen som 20 % avskrivning hvert år i en femårsperiode].  

• Lagmannsrettens flertall tok utgangspunkt i skatteloven § 14-40 og begrepet «driftsmiddel», som språklig sett siktet til et enkeltstående driftsmiddel. Dette var ikke til hinder for at flere objekter kan være et driftsmiddel og at ett objekt bestående av ulike komponenter kan være flere driftsmidler, noe som også er lagt til grunn i forarbeidene og i praksis. I forarbeidene, med henvisning til praksis, er forutsatt at en samlet anskaffelse av driftsmidler kunne bli behandlet som et driftsmiddel (en beholdning) dersom det var naturlig å behandle dem som en enhet. Dette var typisk ved samlede innkjøp av inventar mv. i forbindelse med større modernisering eller etablering av næringsvirksomhet, se. Utv. 1978 s. 708 (SKD-uttalelse). Samlet erverv var også vektlagt i andre uttalelser, f.eks. i forbindelse med førstegangsanskaffelse av inventar til hotell mv., eller totalutskiftning av stoler i en kafévirksomhet. Basert på praksis, kom lagmannsretten til at det ikke var et krav om fysisk sammenheng (dvs. ikke krav om fysisk integrering eller at de må være plassert i nærheten av hverandre). Det var imidlertid et krav om funksjonell nærhet (fyller en funksjon i virksomheten). Det forhold at de ikke var anskaffet samtidig var ikke et problem, så lenge det var en nær sammenheng mellom driftsmidlene, se også Utv. 1984 s. 816 (videokassettuttalelsen til SKD). I uttalelsen ble utvidelsen av videokassettbeholdningen ansett å være aktiveringspliktig. 

• I den konkrete vurderingen var spørsmålet om den fysiske og funksjonelle sammenhengen mellom strømmålerne gjorde det naturlig å se på dem som en enhet, hvor det var sentralt om de utførte samme funksjon, hvor likeartede de var og om de kunne anses anskaffet samlet. Lagmannsretten kom til at de var like og utførte samme funksjon. De ble innkjøpt og installert som følge av en forskriftsendring. Målerne var integrerte i nettvirksomheten og var avgjørende for den løpende måling av strømforbruk og prisingen av denne. Det forhold at de var spredd rundt var ikke diskvalifiserende og siden det var klart fra starten at alle målerne måtte byttes, ble innkjøpene over en femårsperiode ansett som et samlet innkjøp. Det ble heller ikke innrømmet fradrag for tenkt vedlikehold fordi ikke deler, men hele beholdningen ble byttet ut. Mindretallet mente at den manglende fysiske sammenhengen og det forhold at målerne ikke var avhengig av hverandre for å fungere, tilsa at målerne ikke utgjorde en beholdning. Det dommen viser er at samlet innkjøp av likeartede gjenstander, gjerne etter en overordnet plan hvor innkjøpene kan skje over flere år, raskt kan utgjøre en beholdning for skatteformål. Dette vil relevant problemstilling ved større innkjøp av driftsmidler (kontorutstyr mv.) med lav verdi som har en økonomisk levetid på minst tre år.  

Les hele dommen her (krever abonnement)