Nå kan det haste å foreta frivillig retting

Den 9. oktober 2024 sendte Finansdepartementet på høring forslag om avskaffelse av adgangen til frivilling retting.

Frivillig retting har lang tradisjon i norsk skatterett med røtter tilbake til tidlig 1950-tall. I hovedtrekk går frivillig retting ut på at skattyter gjennom å gi nye fullstendige opplysninger om et inntekts- eller formuesforhold som tidligere har vært unnlatt eller mangelfullt oppgitt til skattemyndighetene. Rettingen må ikke være forårsaket av allerede igangsatte kontrolltiltak. Det er både innenlands- og utenlandsforhold som er omfattet av ordningen. Det er heller ingen beløpsgrenser hverken oppad eller nedad. Ved frivillig retting som kan omfatte inntil 10 år bakover, vil skattyter unngå tilleggsskatt. Restskatt som følge av forhøyet inntekt eller formue må imidlertid betales. Det samme gjelder renter. Reglene om frivillig retting er for skatt hjemlet i skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav d. Bestemmelsen og ordningen er i et høringsnotat fra Finansdepartementet foreslått opphevet.

Det foreslås i stedet et unntak fra tilleggsskatt når det foretas egenretting som foretas i medhold av skatteforvaltningsloven § 9-4. Det foreslås som et tilleggsvilkår at vilkårene for skjerpet tilleggsskatt etter skatteforvaltingsloven § 14-6 ikke er til stede.

Litt om frivillig retting, fastsetting og tilleggsskatt

Mens det tidligere gjerne var skattytere med betydelige formuer og eller inntekter som tidligere ikke var oppgitt til beskatning som fikk innvilget frivillig retting, er det i dag mer folk som ikke har vært klar over skatteplikten som benytter seg av ordningen for å rydde opp.

Fastsettingen av skatt etter dagens system bygger i utgangspunktet på en egenfastsettingsmodell. Skatten beregnes direkte på grunnlag av skattyters rapportering til Skatteetaten gjennom skattemeldingen. Skattyter har adgang til selv å endre fastsettingen innen tre år fra leveringsfristen for skattemeldingen. En plikt til å foreta endring av opplysninger som er feil eller ufullstendig kan utledes av skattebetalingsloven § 8-1 som omhandler alminnelig opplysningsplikt. Adgangen til å foreta egenendring er avskåret for grunnlag fastsatt av skattemyndighetene og når det er sendt varsel om kontroll. Egenendring forutsetter at skattyter har innsendt skattemelding.

Tilleggsskatt ilegges ikke når forholdet er unnskyldelig eller ved åpenbare skrive- eller regnefeil. Dessuten er det en egen bestemmelse i skatteforvaltningsloven § 14-4 som fritar for tilleggsskatt når skattyter frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt tidligere. Rettingen må ikke være fremkalt av kontrolltiltak fra skattemyndighetenes side eller opplysninger gitt skattemyndighetene av andre, typisk endret lønnsinnberetning eller andre såkalte tredjepartsopplysninger. Frivillig retting kan gis for en periode opptil ti år bakover i tid.

Endringsfrist

Frist for Skatteetaten til å ta opp en sak til endring er etter skatteforvaltningsloven § 12-6 fem år fra utgangen av inntektsåret. Mens fristen for egenendring er tre år.

Egenendring versus frivillig retting

Vilkårene for egenendring og frivillig retting er ikke sammenfallende, men har store likhetstrekk. En egenendring innenfor fristen er ikke automatisk en frivillig retting, men vil ofte i praksis fungere slik. For at det ikke skal være grunnlag for tilleggsskatt ved egenretting etter en opphevelse av særbestemmelsen om fritak fra tilleggsskatt ved frivillig retting, er det behov for en egen bestemmelse for fritak fra tilleggsskatt ved egenendring. En slik bestemmelse foreslås. Et tilleggsvilkår om frivillighet ved egenendringen foreslås sløyfet.

Ved frivillig retting etter gjeldende regler, må rettingen medføre at det blir fastsatt riktig skatt for at vilkåret om unntaket fra tilleggsskatt skal være til stede. Skattyter har dermed bare ett forsøk på å få det riktig gjennom frivillig retting. Dette kalles gjerne fullstendighetsvilkåret, og det foreslås ikke videreført.

Det foreslås at unntaket fra tilleggsskatt ved egenendring ikke skal gjelde i tilfelle som kvalifiserer for skjerpet tilleggsskatt. Dette vil dermed kunne gjelde i tilfelle hvor det grovt uaktsomt eller forsettlig er gitt feil eller mangelfulle opplysninger, f.eks. fradrag i skattemeldingen for ikke-eksisterende kostnader, store ubeskattede inntekter eller formue i land som Norge ikke har informasjonsutvekslingsavtaler med. Dette kravet vil kunne skape usikkerhet for skattyter om hvordan tilleggsskattesituasjonen blir ved en egenendring. Det foreslås at unntaket for tilleggsskatt ved egenendring bør være begrenset til tre år. Dermed foreslås unntaket for tilleggsskatt å skulle følge egenendringsmuligheten. Normalt skal det derfor ikke gis tilleggsskatt når skattyter selv endrer sin tidligere fastsetting. I alvorlige tilfelle foreslås det at det kan ilegges tilleggsskatt.

Dersom de endringene som foreslås i høringen, blir vedtatt, vil muligheten til å rette opp tidligere feil og for lite oppgitt inntekt eller formue uten risiko for tilleggsskatt bli vesentlig innsnevret. Perioden rettingen kan foretas uten tilleggsskatt vil uansett bli begrenset til tre år gjennom adgangen til egenendring. For ytterligere to år kan endring bli foretatt av skattemyndighetene etter en endringsanmodning eller eget tiltak av skattemyndighetene (f.eks. initiert på grunnlag av egenendringen), og da med ileggelse av tilleggsskatt. Men er det grunnlag for skjerpet tilleggsskatt, vil skattemyndighetene likevel kunne gå ti år tilbake med endring. Skattyter har dermed mistet gjeldende mulighet til å foreta frivillig retting uten å bli ilagt tilleggsskatt (med forbehold for tilfellene hvor skjerpet tilleggsskatt kan ilegges) for en periode ti år tilbake.

Det kan dermed haste med å foreta frivillig retting om det dreier seg om forhold mer enn tre år tilbake i tid, om tilleggsskatt ikke skal risikeres. Frivillige rettinger som det er anmodet om før ikrafttredelsen av nye regler, vil bli behandlet etter reglene som gjelder nå. Tidspunktet for ikrafttreden vil bli vurdert etter høringen. 

Høringsnotatet kan leses her.