Posted: 24 May 2024 8 min. read

Klagevedtak om fritaksmetoden og deltakerfastsatt fond-i-fond

Deloitte Advokatfirma

Den 20. september 2023 (nylig publisert) fattet Skatteklagenemnda vedtak i sak (SKNS1-2023-60) benevnt Beregning av eierkrav etter fritaksmetoden for «fond-i fond» selskap gjenstand for deltakerfastsetting. Skattyter fikk ikke medhold.

Skattyter var et norsk selskap. Selskapet hadde invester i E (partnership) som eide 30,95 % i F (limited partnership). E og F var deltakerfastsatte fond. F hadde investert i aksjeselskapet G (5,2 % porteføljeinvestering utenfor EØS) og aksjeverdien av G utgjorde i overkant 19,7 % av Fs investeringer. Skattyter hadde realisert fondsandelene i E med gevinst.

Det viktigste fra vedtaket

  • Gevinst ved realisasjon av andel i deltakerfastsatt selskap kan være omfattet av fritaksmetoden. Fritaksmetoden er ikke anvendelig dersom det deltakerfastsatte selskapets samlede verdi av aksjer mv. som ikke er omfattet av fritaksmetoden (diskvalifiserende aksjer mv.) på noe tidspunkt de siste to årene før realisasjonen har oversteg 10 % av selskapets totale verdier av aksjer mv. Uenigheten i saken gjaldt hvordan 10 %-kravet skulle fastsettes.
  • Skattekontoret mente at en måtte se igjennom fondene. Siden E bare eide andeler i F, måtte det avgjørende være at 19,7 % av aksjebeholdningen bestod av diskvalifiserende aksjer mv, slik at fritaksmetoden ikke var anvendelig. Skattyter mente at 19,7 %-beholdningen måtte ganges med 0,3095 = 6,1 %, slik at 10 % kravet ikke var oppfylt. E eide 30.95 % av andelene i F.
  • Skatteklagenemnda avviste skattyters tilnærming. Dersom en forutsetter at investeringen i G var verdt 19,7 og øvrige investeringer verdt 80,3, så ville beholdningen av ikke-kvalifiserende aksjer være 19,7 x 0,3095 = 6,1. Verdien av kvalifiserende aksjer ville ha vært 80,3 x 0,3095 = 24,9. Total verdi blir 31. 6,1 av 31 blir 19,7 %. Dersom en bruker 0,3095, må det brukes på begge størrelser som skal sammenlignes, ellers blir sammenligningen feil. Dette poenget så også nemnda som ikke tok klagen til følge. Et spørsmål er om saken kunne ha vært løst på en annen måte. Fond E eide kun andeler i fond F. Fond F ville ikke ha kvalifisert for fritaksmetoden pga. av investeringen i G, noe som kunne tilsi at E kun eide diskvalifiserende andeler i F (dersom en ser på klassifiseringen av eierandelen i F og ikke ser igjennom F).  Inntekter fra andeler i ansvarlige selskaper beskattes i dag i stor grad på samme måte som aksjer (og ikke lengre en beskatning knyttet til underliggende eiendeler), noe som kan tale for at det avgjørende er om andelen i F ville ha kvalifisert under fritaksmetoden ved salg (og da øker diskvalifiserende eiendeler fra 19,7 % til 100 %).

Avgjørelsen kan leses her.

Få siste nytt fra skattekilden i innboksen din

Skatt og avgift hos Deloitte Advokatfirma

Vi hører gjerne fra deg

Daniel Herde

Daniel Herde

Partner | Advokat

Daniel Herde er partner og advokat i Deloitte og arbeider primært med selskapsbeskatning og rådgiving til tilknytting til oppkjøp og transaksjoner (bedriftsgjennomgang, strukturering mv.). Han bistår utenlandske selskaper med virksomhet i Norge og norske selskaper med virksomhet i utlandet. I tillegg bistår han med tvisteløsning i skattesaker (korrespondanse med skattemyndigheter, klage på skattevedtak og prosedering av skattesaker). Pressebilder Pressebilde 1 - stående Pressebilde 2 - kvadratisk