Lagmannsrettsdom fritaksmetoden og Sveits

Den 22. mars 2024 avsa Borgarting lagmannsrett dom i saken Elopak ASA mot Staten v/skattekontoret, en sak skattemyndighetene vant.

Skattyter hadde mottatt utbytter fra et datterselskap i Sveits som var underlagt ordinær beskatning i Sveits. Datterselskapet hadde tidligere vært underlagt et skatteincentiv kalt mixed company regime som medførte en effektiv beskatning på 10 %, men ikke fra 2010 og fremover. I perioden 2010 til 2014 ble det delt ut ca. kr 800m i utbytter fra Sveits.

Det viktigste fra dommen

• Utbytter fra Sveits vil falle utenfor fritaksmetoden dersom datterselskapet anses hjemmehørende i et lavskatteland. Lavskatteland er definert i skatteloven § 10-63, hvor det avgjørende er den effektive beskatningen av den typen selskaper som selskapet tilhører og om denne er under 2/3 av hva beskatningen ville ha vært i Norge.  Det var enighet mellom partene at selskapet ikke ville være lavt beskattet dersom de ordinære skattereglene var avgjørende, men lavt beskattet dersom mixed company-ordningen skulle hensyntas i lavskattelandvurderingen.

• Lagmannsretten la avgjørende vekt på uttalelsene i forarbeidene hvor det het: «[i] en del land er det gitt særregler for bestemte typer selskaper, virksomheter eller inntekter. Da må det foretas en sammenligning med de inntektsskatter som gjelder for disse typer innretninger eller inntekter». Uten noen nærmere begrunnelse, kom lagmannsretten til at det var vanskelig å slutte at ikke ordningen skulle tas i betraktning og at det traff svært godt på saken at forarbeidene også omtalte «inntekter». Skattyter mente at vurderingen måtte ta utgangspunkt i de reglene som gjaldt for selskapet. Dette avviste lagmannsretten som mente at det var en konkret disposisjon som forarbeidene åpnet for å se bort ifra. Lagmannsretten fant støtte for sitt syn i rettspraksis, selv om ingen dom uttrykkelig tok stilling til det særegne i saken, at skattyter selv kunne velge skattenivået. Konsekvensen ble at anken ble forkastet.

• Utfordringen med lagmannsrettens dom er at forarbeidene ikke tar stilling til spørsmålet om regler som en må positiv må velge å bli omfattet av, skal anses som regler som skal hensyntas i sammenligningsvurderingen [selv om lagmannsretten er av en annen oppfatning]. Selv om reglene ikke åpner for at en skal ta hensyn til selskapets faktiske inntekter og kostnader, skal en likevel gjøre en vurdering av den type selskap som selskapet tilhører. Typiske trekk ved selskapet vil derfor være relevante, noe som kan tilsi at det avgjørende bør være hvilke regler som faktisk gjaldt for selskapet og ikke hvilke regler som kunne ha vært anvendelige. Dersom et selskap blir omfattet av et konkret skatteincentiv, må dette være relevant, selv som andre selskaper ikke får en tilsvarende fordel. Skal en følge logikken til lagmannsretten vil dette også være en konkret disposisjon som en kan se bort ifra, noe som ikke fremstår som riktig. Hvite- og svartelisten [over lavskatteland] til Skattedirektoratet legger også vekt på de reglene som selskapet er underlagt. Det forhold at selskapet har vært underlagt normal beskatning bør også tale imot NOKUS-beskatning. En kan håpe at dette er sak som ankes og slipper inn, slik at Høyesterett kan komme til en mer begrunnet konklusjon som kan være retningsgivende i fremtidige saker.  

Avgjørelsen kan leses her (krever abonnement).