Tingrettens dom i Stordalen-saken

Den 22. mars 2024 avsa Oslo tingrett dom i saken Strawberry Fields AS og Petter Anker Stordalen mot Staten v/Skatteetaten, en sak som ble delvis vunnet av Stordalen mens tapt hva gjelder Strawberry Fields AS (sakene var forrent).

Sakene gjelder Stordalens kjøp av Oslo Properties AS (nå Strawberry Fields AS) i 2013. Da kjøpsavtalen ble signert, hadde selskapet et fastrentelån på kr. 400m (5 % rente) samt et fremførbart underskudd på kr. 60m. Aksjene i selskapet hadde skattemessig innbetalt kapital på kr 3 milliarder. Kjøpesummen (for aksjene og et internlån) var kr. 400m for hovedstolen, betaling for påløpte renter frem til closing (kr. 17m) og 10 % av det fremførbare underskuddet beregnet ved closing (kr. 5m). Begrunnelsen for kjøpet var en mulig rentearbitrasje på ca. kr. 12m (noe enkelt forskjellen mellom fast rente på 5 % og en flytende rente 3m NIBOR + 200 bp = 3,7 % på transaksjonstidspunktet). Transaksjonen skulle være tilnærmet gjeldsfinansiert (ekstern bank). Dagen etter at avtalen var offentliggjort (børsmelding) ble fastlånet innfridd. Kjøpsavtalen ble endret ved at internlånet ble gjort opp (ikke ervervet) og kun aksjene ble ervervet for ca. kr 189m. Selskapets kontantbeholdning ble brukt til å erverve eiendomsselskaper mv. som steg betydelig i verdi og som senere muliggjorde kr. 796m i selskapsrettslige utbytter (2014-2021).

Det viktigste fra dommen

• For å kunne gjennomskjære aksjenes innbetalte kapital for skatteformål, må transaksjonen etter den ulovfestet gjennomskjæringsregelen 1) være hovedsakelig skattemessig motivert (grunnvilkåret) og 2) etter en totalvurdering være i strid med skattereglenes formål å legge disposisjonen til grunn for beskatningen. Grunnvilkåret er en vurdering av skattyters subjektive motiv, men dersom den dominerende virkning er en skattebesparelse av noe omfang, er det en sterk presumsjon (som skattyter må motbevise) at skattebesparelsen har vært den viktigste motivasjonsfaktoren. Retten kom til at transaksjonen hadde begrenset egenverdi (forretningsmessig begrunnelse) bl.a. fordi retten mente at risikoen for førtidig innfrielse av lånet var stor som påvirket verdien av arbitrasjen (kr 1.25m hvis verdien av underskuddet ble holdt utenfor og kr 8.25m dersom verdien av underskuddet ble hensyntatt). Retten kom til at Stordalen hadde verdsatt innbetalt kapital til flere hundre millioner slik at grunnvilkåret var oppfylt.

• Under totalvurderingen var vurderingen av skattereglenes formål sentral, da retten allerede hadde vurdert egenverdien som lav. Formålet med regelen var at tilbakebetaling av egenkapitalen (grunninvesteringen) ikke skulle skattlegges, som var en følge av skatteevneprinsippet. Regelen skulle derfor unnta utbetalinger som ikke økte aksjonærens skatteevne. Etter en gjennomgang av Benestad- og Virik-dommene (som etablerer aksje-for-aksjeprinsippet, dvs. skatteposisjonen følger aksjen og ikke aksjonæren), ble spørsmålet om stilt om det ville være i strid med formålet om det skjedde en avskjæring av innbetalt kapital ved oppkjøp av tomme selskaper. Retten kom til at det sentrale formålet med reglene var skatteevneprinsippet. Siden Stordalen ikke hadde skutt inn kr. 3 milliarder i egenkapital, tilsa skatteevneprinsippet at det var i tråd med formålet bak reglene at han ble utbyttebeskattet for utdelingene fra selskapet. Dette sammenholdt lav egenverdi tilsa at også at det andre vilkåret var oppfylt. Retten mente imidlertid at full gjennomskjæring ville bli for inngripende, slik at gjennomskjæringen ble begrenset. Den innbetalte kapitalen som var i behold (kr 184m) ble ikke avskåret, kun det overskytende.

• For å komme til at gjennomskjæring er i tråd med formålet bak reglene setter retten i realiteten ut aksje-for-aksjeprinsippet. Aksje-for-aksje-prinsippet tilsier at aksjeposisjonen innbetalt kapital er knyttet til den konkrete aksje og ikke knyttet til konkrete skattytere (posisjonen kan også variere mellom aksjer, som viser at den heller ikke er en selskapsskatteposisjon). I sin rene form skal det ikke skje noe beskatning før aksjen har blitt profitabel, og aksjonæren kan velge om utdelinger skal klassifiseres som tilbakebetaling av innbetalt kapital eller skattepliktige utbytter (så fremt aksjen har tilstrekkelig innbetalt kapital). For å oppnå ønsket resultat i saken, ble aksje-for-aksje-prinsippet satt ut av kraft og erstattet med en skatteposisjon knyttet til den konkrete skattyter herunder hva vedkommende har skutt inn i selskapet (som også er det bærende argumentet til staten for full gjennomskjæring). Det har kommet flere innspill (Scheel, Torvik) om at skatteposisjonen innbetalt bør endres. Et interessant spørsmål er hvorfor dette ikke har skjedd ennå. En mulighet kan være at det på makronivå er en regel som gjerne går i statens favør, da innbetalt kapital er en skatteposisjon som gjerne forsvinner (har ikke lengre oversikt) i selskaper som har eksistert en stund. Det samme gjelder ved børsnotering. Realisasjonsreglene som hensyntar negativ inngangsverdi er også relevant i så henseende. I et slikt (symmetrisk) system vil staten i en del tilfeller tjene på aksje-for-aksjeprinsippet, i andre tilfeller ikke. I et slikt system virker det problematisk å sette aksje-for-aksje-prinsippet (og den valgadgangen som følger av prinsippet) ut av kraft, bare fordi det vil medføre et høyere skatteproveny i enkeltsaker, jf. bl.a. premiss 67 i HR-2008-1981-A (ConocoPhillips). Tingretten gjorde et poeng at dersom ikke gjennomskjæring var mulig i denne saken, så måtte all tilpasning i prinsippet godtas (som et støtteargument). Aksje-for-aksje-prinsippet har en imidlertid grense (som ikke var passert i denne saken). Dersom aksjer i et selskap har lav innbetalt kapital og dette selskapet (søster-)fusjoner med et selskap som har aksjer med betydelig innbetalt kapital, da vil enkelt aksjer kunne kunstig få øket innbetalt kapital for skatteformål. Dette vil imidlertid bare gjelde dersom aksjene med betydelig innbetalt kapital har lav eller ingen verdi og de aksjene med lav innbetalt kapital har høy verdi (som kan tilsi at fusjonen har lav egenverdi). Ut over dette bør systemendringer forbeholdes Stortinget.

Dommen kan lese her.