Verden trenger en sirkulær verdikjede for plast 

Publisert: 31.08.2021

Globalt havner åtte millioner tonn plast i havet hvert år. Selv om returselskapene sørger for at 75 000 tonn av den norske plasten går til gjenvinning hvert år, går mesteparten av plasten vi kaster i Norge til forbrenning. I tillegg antas det at fastlands-Norge slipper ut over 8 000 tonn plast i havet hvert år.

Rapporten kommer med klare anbefalinger om hvilke endringer som trengs i dagens produsentansvarsordning. Produsentansvar betyr at det er produsentene selv som har økonomisk ansvar for å gjenvinne plasten de setter ut på det norske markedet. Produsentansvar er et effektivt virkemiddel for å få produsenter til å designe bærekraftige produkter som er mulige å gjenvinne, og for å redusere de samfunnsmessige og økonomiske kostnadene ved plast på avveie, og det kommunale renovasjonsgebyret som innbyggerne betaler.

Noen av rapportens anbefalinger er blant annet:

1. Vi må ha oversikt over all plasten som kommer ut på det norske markedet

Det er per i dag ingen fullstendig oversikt over hvor mye plast som finnes på det norske markedet. Rapporteringskravene til produsenter og returselskap må styrkes å fremskaffe en nasjonal oversikt over hvor mye plast som samles inn, blir sortert, materialgjenvunnet, sendt til forbrenning eller ender som forsøpling.

2. All plast bør omfattes av produsentansvarsordningen

Dagens produsentansvarsordning gjelder kun plast som brukes til emballasje, og heller ikke all plastemballasje er dekket av produsentansvar. Per i dag finnes det ingen økonomiske incentiver til å gjenvinne plasten som ikke faller under produsentansvarsordningen, og denne plasten sendes som regel til forbrenning. Produsentansvarsordningen bør derfor utvides til å gjelde all plast som settes på markedet dersom vi skal øke gjenvinningen av plast i Norge.

3. Produsentene må gis økonomiske insentiver til å designe bærekraftige produkter

Produsentene bør gis økonomiske insentiver til til å designe produkter som er varige, gjenvinnbare og egnet for ombruk/reparasjon. Dette kan gjøres gjennom at produsenter som designer bærekraftige produkter betaler en lavere vederlagssats til returselskapene enn produsenter som designer produkter med større miljøbelastning. I dag fordeler returselskapene kostnadene mellom deres medlemmer, noe som fratar den individuelle produsent økonomiske insentiver til å utforme bærekraftige produkter. Det er også viktig at det er produsenten som kontrollerer design på produktene som bærer produsentansvaret.

4. Det må sikres at det er forurenser som betaler

Returselskapenes godtgjørelse for innsamling av plastemballasje til kommuner dekker ikke de reelle kostnadene for kommuner som har investert i dyre innsamlingsløsninger eller sentralsorteringsanlegg. I tråd med prinsippet om at forurenser betaler bør regelverket sikre at de faktiske kostnadene kommunene har knyttet til innsamling, sortering og materialgjenvinning av plastavfall blir dekket av produsentene. Regelverket bør også sikre at produsentene dekker de faktiske kostnadene knyttet til plastforsøpling, særlig for de produktene med høy forsøplingsrisiko.

5. Det bør stilles krav til rene og ensartede plastavfallsstrømmer

Produsentansvarsordningen vi har for drikkevareemballasje i Norge har en langt høyere gjenvinningsgrad enn annet plastavfall. Systemet kjennetegnes ved at vi har et pantesystem kombinert med en egen miljøavgift som reduseres i takt med innsamlingsgraden. Materiale som er samlet inn gjennom panteordningen har en høy renhetsgrad som bidrar til å heve kvaliteten og verdien på det resirkulerte materialet. Det bør stilles krav som legger til rette for at det dannes ensartede plastavfallsstrømmer for å øke kvantiteten og kvaliteten på det resirkulerte materialet. Panteordningen kan også utvides til flere kategorier plastprodukter der det er hensiktsmessig.

6. Det bør utarbeides en nasjonal plan for innsamling, sortering og gjenvinning av plast

I dag er det svært stor forskjell på systemene for plastinnsamling i ulike kommuner. Kommuner med sentralsorteringsanlegg for plast har en betydelig høyere innsamlingsgrad enn kommuner med andre løsninger.

For å nå EUs mål for gjenvinning av plastemballasje, må vi øke innsamlingen av plastemballasje fra norske kommuner. Norge må få på plass en enhetlig nasjonal plan for hvordan vi skal sikre en effektiv infrastruktur for innsamling, sortering og materialgjenvinning av plastavfall i Norge. Før å øke utsorteringen av plast i Norge, må vi sikre utnyttelse av eksisterende sentralsorteringsanlegg og legge til rette for nødvendige investeringer i nye sentralsorteringsanlegg.

Andre tiltak som er kartlagt i rapporten er:

• Innføring av avgift på jomfruelig plast
• Subsidier eller redusert MVA for bruk av resirkulert plast
• Krav til plastsmarte løsninger i offentlige anskaffelser
• Innføring av sertifiseringsordninger for plastprodukter
• Standardisering av produktdesign for plastprodukter
• Incentivere næringer til å redusere volumet plastavfall og sikre riktig sortering av plastavfall.
• Digital merking og sporing av plast