Artikkel

Hvor er ESG-fokuset i kvartalsrapporteringen?

Årsrapporten er årets høydepunkt innenfor bærekraftsrapportering. Slik trenger det ikke å være.

Publisert 19.05.2021

Årsrapporter og presentasjoner for fjerde kvartal er et sikkert vårtegn blant norske virksomheter. Det er ikke til å stikke under stol at den finansielle rapporteringen og de finansielle nøkkeltallene får det meste av oppmerksomheten. Utviklingen i EBIT og omsetning er enkel å forstå, og sier mye om virksomhetens kortsiktige vekst og om hvorvidt de finansielle målene for inneværende år er oppnådd.

For stadig flere er det derimot like spennende og relevant å se hvilke ikke-finansielle områder virksomhetene har valgt å sette søkelys på. Norske virksomheter har forstått at ESG-rapportering blir viktigere og viktigere for å kommunisere langsiktig verdiskaping og at virksomhetene er klare til å møte de enorme endringene verden står overfor i de kommende årene. Dette gjenspeiles i års- og bærekraftrapportene, som har blitt stadig mer detaljerte og informative. Det er umulig ikke å sette pris på utviklingen.

 

Mangelfulle kvartalsrapporter

Deloitte har gått gjennom en rekke kvartalsrapporter og -presentasjoner for fjerde kvartal i 2020. Utvalget består av 31 av Norges 50 største virksomheter, med enten en kvartalsrapport og/eller en kvartalspresentasjon for årets siste kvartal. Det er nærliggende å tro at disse virksomhetene har best forutsetning for å levere finansielle og ikke-finansielle data i framleggingen av kvartalsresultatene.

23 % av vårt utvalg har en referanse til bærekraft og ESG i kvartalsrapporten. Det må presiseres at referansene i all hovedsak utgjør en uvesentlig del av kvartalsrapporten, og i beste fall er en oppramsing av viktige tiltak som er gjennomført i løpet av kvartalet. I kvartalspresentasjonene ser vi derimot at ESG vektlegges i større grad.

48 % av utvalget vårt refererer til bærekraft og ESG i presentasjonene. Flere av disse virksomhetene knytter bærekraft sammen med ny eller eksisterende strategi, hvilket gir grobunn til optimisme. Det viktigste er tross alt hva virksomhetene gjør, og ikke nødvendigvis hva de rapporterer, men siden etterspørselen etter ESG-informasjon er økende og blir vektlagt av både investorer, banker og andre interessenter, er det på sin plass å spørre om den løpende rapporteringen på området er god nok.

 

Data og dataflyt er problemet

Vi ser at virksomheter velger å legge stadig mer vekt på rapportering av ESG-informasjon i års- og bærekraftrapportene. Dette er en indikasjon på at området blir viktigere, særlig som et kommunikasjonsmiddel til virksomhetenes interessenter. Kommunikasjon knyttet til denne typen verdiskaping bør imidlertid ikke være en årlig øvelse, men en kontinuerlig dialog mellom virksomhetene og interessentene.

Mangelfull rapportering skyldes derfor trolig ikke at virksomhetene undervurderer hvor viktig ikke-finansiell informasjon er. Vi tror de fleste virksomheter skulle ønske de kunne gi like gode ESG-data å legge frem i kvartalspresentasjoner som finansielle data. Data er nemlig nøkkelordet.

Innsamling, struktur og presentasjon av ikke-finansielle data som interessentene kan stole på er utfordrende for virksomheter av alle størrelser. Det er krevende nok som en årlig øvelse, nettopp fordi dataene ofte er ufullstendige, vanskelig tilgjengelige eller av utilstrekkelig kvalitet, og fordi prosessene ofte er manuelle. Da er det også forståelig at en slik datainnsamling kun gjøres i forbindelse med årsrapporten. Slik trenger det ikke være.

 

Hva er løsningen?

Deloitte bistår virksomheter i flere ledd av rapporteringen på ikke-finansielle data. Enten det er bistand med optimalisering av finansiell og ikke-finansiell rapportering, prosessforbedringer, eller attestasjon av ESG-data og bærekraftsrapporter, så ønsker vi å bidra til å løfte rapporteringskvaliteten i virksomhetene, også utover årsrapporten. 

For å sikre at ikke-finansielle data blir en like naturlig del av kvartalsrapporteringen som finansiell informasjon, og slik bidrar til å gi et sannferdig bilde av utviklingen underveis i året, må interne systemer og prosesser være rigget til å hente og systematisere data fra ulike forsystemer og datakilder på en sømløs måte. I tillegg til å heve rapporteringskvaliteten og sikre gjennomsiktighet i løpet av året, vil en kanskje smertefull innhenting av ESG-data mot slutten av året oppleves som både sikrere, smidigere og mer effektiv.

Våren er alltid spennende for de som er opptatt av bærekraftsrapportering. Vi håper alle kvartaler framover blir like spennende. 

Hva er ESG?

  • ESG er en forkortelse for de tre mest sentrale faktorene for å måle og vurdere bærekraftsarbeidet i en virksomhet, hvor E = Environmental, S = Social og G = Corporate Governance.
  • I tillegg til å være en samlebetegnelse for bærekraftsarbeidet som gjøres i virksomhetene, brukes ESG i stadig større grad blant investorer for å se på hvordan virksomhetene skaper verdier på kort, mellomlang og lang sikt.
  • ESG-rapportering er derfor et effektivt kommunikasjonsmiddel til virksomhetenes interessenter for hvordan bærekraft skaper verdier og utgjør et konkurransefortrinn for virksomheter.

Var denne siden nyttig?