Artikkel

Hva er åpenhetsloven og hvorfor angår den din virksomhet?

Åpenhetsloven ble vedtatt for å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Den skal sikre at allmennheten har tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer reelle og potensielle negative konsekvenser som kan knyttes til virksomheten, enten direkte eller gjennom sine leverandørkjeder og forretningspartnere.

Loven trer i kraft 1. juli 2022.

For å være forberedt på kravene i loven bør virksomheten starte arbeidet allerede nå. 

 

Hvem berøres av loven?

Loven omfatter større virksomheter som hører hjemme i Norge og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge, samt utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge og er skattepliktige i Norge.  Loven berører imidlertid et langt større antall virksomheter indirekte ved at virksomheter som er en del av i leverandørkjeden til en stor virksomhet vil møte tydeligere krav og forventninger fra sine kunder.  


Hva bør virksomheten gjøre?

Åpenhetsloven er ikke først og fremst en rapporteringslov, men krever at virksomheten etablerer et systematisk og helhetlig arbeid for å ivareta hensyn til menneskerettigheter og arbeidsforhold i all sin virksomhet. 

For å etterleve loven må din virksomhet skaffe seg kunnskap om hvor den har eller kan ha en negativ påvirkning på andre menneskers rettigheter, og være åpen om det til offentligheten. Dette kan for eksempel omfatte risiko for barnearbeid, tvangsarbeid, manglende arbeidstakerrettigheter eller diskriminering i egen virksomhet, leverandørkjeder og hos forretningspartnere. Deloitte anbefaler en helhetlig tilnærming rettet mot å integrere hensynet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i alle deler av virksomheten.

Begynn på overordnet nivå:

  • Sørg for at forpliktelsen til å jobbe med å fremme menneskerettigheter er forankret i virksomhetens ledelse og styring.
  • Skaff dere overordnet oversikt over hvilke områder av virksomheten det kan være risiko knyttet til som grunnlag for videre prioritering.
  • Start arbeidet med å bygge opp et systematisk arbeid med aktsomhetsvurderinger.

  • Med større virksomheter menes virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller som på balansedagen overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:
  1. Salgsinntekt: 70 millioner kroner
  2. Balansesum: 35 millioner kroner
  3. Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk

Årlig aktsomhetsvurdering

Kunnskapen om egen risiko skal virksomheten skaffe gjennom en årlig aktsomhetsvurdering. I korte trekk er aktsomhetsvurderinger en prosess hvor en kartlegger, forebygger, begrenser og gjør rede for hvordan en håndterer både eksisterende og potensielle negative konsekvenser av sin virksomhet.

Virksomheten skal redegjøre årlig for hvordan den jobber med aktsomhetsvurderinger, hvilke negative konsekvenser den har avdekket at virksomheten bidrar til eller potensielt kan bidra til, og hva virksomheten gjør for å hindre slike negative konsekvenser. 

Aktsomhetsvurderingen skal gjennomføres i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og bygger på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP).

Når loven trer i kraft kan hvem som helst be virksomheten om å redegjøre for hvordan faktiske og potensielle negative konsekvenser håndteres, enten generelt eller knyttet til en særskilt vare eller tjeneste som virksomheten tilbyr. Informasjonen skal gis skriftlig innen tre uker. 

 

En europeisk aktsomhetslov

23. februar i år la Europakommisjonen frem et forslag om en europeisk aktsomhetslov. I lovforslaget forpliktes bedrifter til å identifisere, forebygge og eventuelt stanse negativ påvirkning på menneskerettigheter og miljø. I likhet med den norske åpenhetsloven bygger lovforslaget på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. 

Det foreslås at loven skal gjelde bedrifter med betydelig økonomisk styrke. Forslaget slik det foreligger nå anslås å omfatte 13 000 europeiske bedrifter. I motsetning til den norske åpenhetsloven som omfatter grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold inkluderer det europeiske forslaget miljøaspektet. Det foreslås at de største selskapene som omfattes av loven må ha en plan for å forsikre at bedriftsstrategien er i tråd med målene i Parisavtalen. Les mer om det europeiske lovforslaget her.

Lovforslaget skal diskuteres i Europaparlamentet og det kan komme endringer. Flere europeiske land har allerede vedtatt egne aktsomhetslover. Ansvarlig næringsliv blir stadig viktigere og kan bli et konkurransefortrinn for norske bedrifter fremover. 

 

Dette kan Deloitte gjøre for deg

Vi i Deloitte bryr oss om bærekraft og samfunnsansvar. Vi kan hjelpe din virksomhet til både å forberede seg på og å etterleve kravene i åpenhetsloven. 

Vi har lang internasjonal erfaring med å bistå kunder med aktsomhetsvurderinger og risikovurderinger knyttet til menneskerettigheter og har et egenutviklet rammeverk for å gjennomføre dette i samsvar med retningslinjene til OECD og UNGP. 

  • Vi kan bistå med å integrere ivaretakelse av menneskerettigheter og gjennomføring av aktsomhetsvurderinger i virksomhetens strategier, retningslinjer og rutiner, og sikre at virksomheters styringssystem ivaretar kravene i åpenhetsloven. 
  • Vi kan gjennomføre revisjon av lang erfaring med gjennomføring av leverandørrevisjoner innenfor en rekke bransjer. Vi undersøker hvordan virksomheters leverandører ivaretar kravene til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. 
  • Vi kan bistå med å integrere sosial bærekraft inn i virksomhetens øvrige bærekraftsstrategier og -arbeid. Bærekraft er et stort satsingsområde i Deloitte, og vi har omfattende erfaring med å bistå våre kunder i deres bærekraftsarbeid. 

Åpenhetsloven er bare en av flere parallelle prosesser som pågår nasjonalt og internasjonalt for å dytte næringslivet til å fremme sosial bærekraft. Regelverksarbeidet i EU knyttet til bærekraftig finans – spesielt EU-taksonomien, nye rapporteringskrav og et planlagt direktiv for obligatoriske aktsomhetsvurderinger vil stille krav til virksomhetene som er sammenfallende med eller direkte relevante for kravene i åpenhetsloven. 


Tjenester: Hva kan vi hjelpe deg med på klima og bærekraft

Aktsomhetsvurderinger på 1-2-3
1. Få oversikt

Sørg for at dere setter dere ordentlig inn i loven og hva den krever - eller ikke krever - av selskapet. Har dere en policy som forplikter virksomheten til å jobbe systematisk med å respektere menneskerettigheter? Hvis ikke bør dere etablere dette. 


2. Vurder risikoene

Dere må kartlegge og vurdere risikoen (i egen virksomhet og leverandørkjeden) for at dere har en negativ påvirkning på menneskerettigheter. 

Husk at risikovurderingen skal være på et overordnet nivå, og at åpenhetsloven legger til grunn at arbeidet skal være forholdsmessig og innebærer prioritering.  


3. Ta tak i risikoene

Når dere har fått oversikt over risikoområdene må dere prioritere hvilke tiltak dere skal gjennomføre for å begrense og forebygge negative konsekvenser for menneskerettigheter. 

Var denne siden nyttig?