Hva er åpenhetsloven og hvorfor angår regelverket din virksomhet?

Loven trådte i kraft 1. juli 2022

Oppdatert: 26.09.2023

Loven omfatter større virksomheter som hører hjemme i Norge og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge, samt utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge og er skattepliktige i Norge.  Loven berører imidlertid et langt større antall virksomheter indirekte ved at virksomheter som er en del av i leverandørkjeden til en stor virksomhet vil møte tydeligere krav og forventninger fra sine kunder.  

Hva bør din virksomheten gjøre?

Åpenhetsloven er ikke først og fremst en rapporteringslov, men krever at virksomheten etablerer et systematisk og helhetlig arbeid for å ivareta hensyn til menneskerettigheter og arbeidsforhold i all sin virksomhet. 

For å etterleve loven må din virksomhet skaffe seg kunnskap om hvor den har eller kan ha en negativ påvirkning på andre menneskers rettigheter, og være åpen om det til offentligheten. Dette kan for eksempel omfatte risiko for barnearbeid, tvangsarbeid, manglende arbeidstakerrettigheter eller diskriminering i egen virksomhet, leverandørkjeder og hos forretningspartnere. Deloitte anbefaler en helhetlig tilnærming rettet mot å integrere hensynet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i alle deler av virksomheten.
 

Start på overordnet nivå:

• Sørg for at forpliktelsen til å jobbe med å fremme menneskerettigheter er forankret i virksomhetens ledelse og styring.

• Skaff dere overordnet oversikt over hvilke områder av virksomheten det kan være risiko knyttet til som grunnlag for videre prioritering.

• Start arbeidet med å bygge opp et systematisk arbeid med aktsomhetsvurderinger.

Åpenhetsloven: Dette bør du vite om leverandørene dine

Loven stiller krav til at store- og mellomstore virksomheter aktivt vurderer, håndterer og informerer om risiko knyttet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen virksomhet, leverandørkjeder og hos forretningspartnere.

Hvem omfattes av loven?

Med større virksomheter menes virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller som på balansedagen overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:

1. Salgsinntekt: 70 millioner kroner
2. Balansesum: 35 millioner kroner
3. Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverket

Hvilke rettigheter og plikter innebærer loven?

• Plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger i samsvar med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
• Plikt til å redegøre offentlig for aktsomhetsvurderingen innen 30.juni hvert år
• Offentligheten har rett til informasjon

Årlig aktsomhetsvurdering

Kunnskapen om egen risiko skal virksomheten skaffe gjennom en årlig aktsomhetsvurdering. I korte trekk er aktsomhetsvurderinger en prosess hvor en kartlegger, forebygger, begrenser og gjør rede for hvordan en håndterer både eksisterende og potensielle negative konsekvenser av sin virksomhet.

Virksomheten skal redegjøre årlig for hvordan den jobber med aktsomhetsvurderinger, hvilke negative konsekvenser den har avdekket at virksomheten bidrar til eller potensielt kan bidra til, og hva virksomheten gjør for å hindre slike negative konsekvenser. 

Aktsomhetsvurderingen skal gjennomføres i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og bygger på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP).

Informasjonsplikten innebærer at hvem som helst kan be virksomheten om å redegjøre for hvordan faktiske og potensielle negative konsekvenser håndteres, enten generelt eller knyttet til en særskilt vare eller tjeneste som virksomheten tilbyr. Informasjonen skal gis skriftlig innen tre uker. 

Regelverksutvikling i EU

Åpenhetsloven er bare en av flere parallelle prosesser som pågår nasjonalt og internasjonalt med formål å fremme sosial bærekraft i næringslivet. Regelverksarbeidet i EU knyttet til bærekraftig finans – spesielt EU-taksonomien, nye rapporteringskrav og et planlagt direktiv for obligatoriske aktsomhetsvurderinger vil stille krav til virksomhetene som er sammenfallende med eller direkte relevante for kravene i åpenhetsloven.

En europeisk aktsomhetslov

23. februar i år la Europakommisjonen frem et forslag om en europeisk aktsomhetslov (Corporate Sustainability Due Diligence and amending Directive (CSDDD)). I lovforslaget forpliktes bedrifter til å identifisere, forebygge og eventuelt stanse negativ påvirkning på menneskerettigheter og miljø. I likhet med den norske åpenhetsloven bygger lovforslaget på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. 

Det foreslås at loven skal gjelde bedrifter med betydelig økonomisk styrke. Forslaget slik det foreligger nå anslås å omfatte 13 000 europeiske bedrifter. I motsetning til den norske åpenhetsloven som omfatter grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold inkluderer det europeiske forslaget miljøaspektet. Det foreslås at de største selskapene som omfattes av loven må ha en plan for å forsikre at bedriftsstrategien er i tråd med målene i Parisavtalen.

Lovforslaget skal diskuteres i Europaparlamentet og det kan komme endringer. Flere europeiske land har allerede vedtatt egne aktsomhetslover. Ansvarlig næringsliv blir stadig viktigere og kan bli et konkurransefortrinn for norske bedrifter fremover.

Aktsomhetsdirektivet krever at virksomheter gjennomfører aktsomhetsvurderinger, mens EU-direktivet om bærekraftsrapportering (Corporate Sustainable Reporting Directive) skisserer hvordan virksomheter skal rapportere om blant annet aktsomhetsvurderinger.

CSRD trådte i kraft i EU den 5. januar 2023 og medlemsland jobber nå med å gjennomføre direktivet i nasjonal lovgivning.

Lov om bærekraftig finans inkluderer vlant annet et klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet hvor også sosiale hensyn som menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold er inkludert.