Spørsmål og svar om ESG og EUs taksonomi

Publisert: 29. juni 2022
Oppdatert: 6. februar 2023

Hva står ESG for?

ESG står for “Environmental, Social, and Governance”, og er finansbransjens standard for å måle hvor bærekraftig et selskap er. Formålet med standarden er å kartlegge og sammenlikne selskaper basert på et sett med bærekraftskriterier, som vil øke investorenes og andre interessenters bevissthet rundt investeringer i bærekraftige selskap. ESG benyttes i den sammenheng som et verktøy for å identifisere materielle risikoer og muligheter for vekst i selskaper, spesifikt gjennom å vurdere og rangere hvor godt et selskap ivaretar ikke-finansielle faktorer som klima og miljø, sosiale forhold og -rettigheter, og sentrale interessenter i og rundt selskapet.

Deloitte hjelper deg med ESG.

Hva er EUs taksonomi?

EU-taksonomien er et klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter, og har til hensikt å etablere en felles forståelse for hvilke økonomiske aktiviteter og investeringer som i tråd med EUs langsiktige klima- og miljømål kan regnes som bærekraftige. Taksonomien skal benyttes som et verktøy som hjelper investorer, virksomheter, finansinstitusjoner og andre interessenter med å identifisere aktiviteter som bidrar til overgangen til en robust, netto nullutslipps økonomi. Ett av hovedformålene er å unngå grønnvasking ved å offentliggjøre et sett av felles definisjoner knyttet til bærekraftige aktiviteter for den grønne omstillingen.

Hvilke aktiviteter er taksonomi-kvalifiserte?

Taksonomiforordningen utgjør det overordnede rammeverket for klassifiseringssystemet, og fastsetter kriterier for når konkrete økonomiske aktiviteter kan defineres som bærekraftige etter taksonomiregelverket. En aktivitet er kvalifisert hvis det eksisterer definerte kriterier som kan benyttes for å evaluere hvor bærekraftig aktiviteten er i henhold til EU-taksonomien.

Hvordan kan man identifisere økonomiske aktiviteter som møter taksonomi-kravene?

For å identifisere slike økonomiske aktiviteter kan man sammenligne aktivitetene som er fremhevet i den delegerte loven, opp mot aktivitetene som virksomheten driver. EU taksonomi-kompasset er et verktøy fra EU som kan hjelpe virksomheter med å utføre en slik sammenlikning.
I dagens avtale er det tre økonomiske aktiviteter som møter kravene i taksonomien:

• Aktiviteter som i seg selv bidrar vesentlig til ett av seks miljømål.
• Aktiviteter der det ikke finnes teknologisk og økonomisk gjennomførbare netto nullutslipp alternativer, men som støtter overgangen til en klimanøytral økonomi på en måte som er forenlig med målet om å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, sammenlignet med førindustrielle nivåer, for eksempel ved å fase ut klimagassutslipp.
• Aktiviteter som gjør det mulig for andre aktiviteter å gi et vesentlig bidrag til ett eller flere av målene.
  

I tillegg er det mulig å vurdere aktiviteter etter den første klimadelegerte loven (Climate Delegated Act). Denne dekker fastsatte terskelverdier (Technical Screening Criteria) for reduksjon og tilpasning til klimaendringer for omtrent 102 økonomiske aktiviteter i ulike sektorer, som eksempelvis transport-, eiendom-, industri- og energisektoren.

Hvordan vet man at en økonomisk aktivitet er "taxonomy aligned"?

For at den kvalifiserte aktiviteten skal kunne defineres som å være bærekraftig iht. taksonomien («aligned»), må aktiviteten vurderes etter kriteriene om betydelige bidrag, om ingen vesentlig skade og minimumsgarantiene for sosiale- og styringsmessige forhold. En aktivitet kan først klassifiseres som å være «taxonomy aligned» etter å ha blitt identifisert som å være taksonomi-kvalifisert. Aktiviteten må videre tilfredsstille de tekniske screeningskriteriene (Technical Screening Criteria) som spesifikt er oppført for denne aktiviteten, og som dermed beskriver krav som må oppnås for at aktiviteten kan anses som å vesentlig bidra til definerte klima- og miljømål.

Hvordan påvisker EU-taksonomien norske selskaper?

I dag gjelder allerede den nye loven om bærekraftig finans; «lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer». Loven gjennomfører taksonomiforordningen og offentlighetsforordningen i norsk rett, og trådte i kraft fra 1. januar 2023. Rapporteringskravene skal gjelde for årsrapportene med balansedag den 31.desember 2023. Finansdepartementet oppfordrer imidlertid norske rapporteringspliktige selskap til å frivillig inkludere informasjon om regnskapsåret 2022.

Hva må rapporteres på, og når må det rapporteres?

Ikke-finansielle selskap er i henhold til artikkel 8 i Taksonomiforordningen pålagt å rapportere på taksonomi-kvalifiserte og ikke-kvalifiserte aktiviteter gjennom tre spesifiserte KPIer: Omsetning, kapitalutgifter (CapEx) og driftsutgifter (OpEx). Disse skal dekke forrige regnskapsår, med første rapporteringsperiode for 2023.

Finansielle aktører skal i tilknytning til spesifikt utførte aktiviteter opplyse om KPIene Green Asset Ratio (GAR) eller Green Investment Ratio (GIR). GAR beskriver hvor stor andel av bankenes taksonomirelevante eiendeler som er bærekraftige i henhold til taksonomien, mens GIR skal vurdere andelen bærekraftige investeringsporteføljer. Bankene forventes imidlertid å få utsatt frist for å gjennomføre detaljert rapportering av egne økonomiske aktiviteter til 2024.