Arbeidsretten sier ja til spisepause

Før kommunesammenslåingene i 2019 opererte enkelte kommuner med ulik praksis knyttet til betalt spisepause. Som følge av kommunesammenslåingen fjernet flere kommuner den betalte spisepausen for kontoransatte, og KS påla alle nye kommuner og fylkeskommuner å innføre 37,5 timers arbeidsdag, uten inkludert spisepause. Denne endringen ble innført uten hensyn til hvilken arbeidstid den enkelte kommune opererte med før sammenslåingen.

Spørsmålet for Arbeidsretten var om det ved sammenslåing av kommuner var tariffstridig å beslutte å øke arbeidstiden for kontoransatte, som før sammenslåing hadde en ordinær ukentlig arbeidstid under 37,5 timer.

Arbeidsretten konkluderte med at endringen var tariffstridig, og kommunene ble pålagt å etterbetale de berørte ansatte for den tiden de ikke fikk betalt for matpause. Etterbetaling skal foretas fra 1. januar 2020, som var tidspunktet endringen trådte i kraft. Kommunene må også reversere arbeidstidsordningene som ble innført som følge av sammenslåingen.

Hva er en spisepause

Spisepause er den tid arbeidstaker i løpet av arbeidsdagen benytter til å spise lunsj. Hvorvidt ansatte har krav på betalt spisepause, helt eller delvis, varierer fra kommune til kommune, og arbeidsplass til arbeidsplass. Praksisen varierer mellom betalt spisepause, delvis betalt spisepause, og ingen betalt spisepause.

En arbeidstaker har krav på betalt lunsjpause dersom arbeidssituasjonen tilsier at man ikke kan forlate arbeidsplassen i lunsjtiden. For eksempel hvis arbeidsgiver kan pålegge deg å avbryte lunsjpausen ved behov. Dette gjelder også hvis arbeidsplassen ikke har et egnet pauserom. De overordnede kravene til spisepause og hvorvidt det skal anses som arbeidstid, reguleres av arbeidsmiljøloven § 10-9. Likevel kan det inngås egne avtaler om rett til spisepause og betaling for dette. Dette er typisk gjennomført i tariffavtaler, etter avtale mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Dette var tilfellet i flere av kommunene før sammenslåingen, hvoretter enkelte opererte med en ukentlig arbeidstid i underkant av 37,5 timer. Gjennom pålegget fra KS, ble flere kontoransatte pålagt økt arbeidstid, sammenlignet med tidligere.

Et signal til kommunene

Avgjørelsen sender et klart signal til KS og kommunene om at det ikke kan bestemmes dårligere arbeidsvilkår hva gjelder arbeidstid, ved sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner.

Vidtrekkende konsekvenser

Arbeidsrettens avgjørelse vil få konsekvenser for langt flere enn de saksøkte kommunene i saken. Avgjørelsen vil berøre alle kommuner og fylkeskommuner som har gjennomført sammenslåing. Man kan derfor forvente reversering av arbeidstidsordninger og krav om etterbetaling i flere kommuner og fylkeskommuner fremover.

Deloitte Advokatfirma har solid kompetanse på både kollektiv og individuell arbeidsrett, herunder regulering av arbeidstidsordninger. Ta kontakt om du ønsker rådgivning knyttet til arbeidstidsordninger i din virksomhet.