Arbeidslivskriminalitet og sosial dumping treffer oss fortsatt 

Siden i sommer har mediene satt søkelyset på sosial dumping og arbeidslivskriminalitet ved å skrive om blant annet utenlandske arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår innenfor jordbruket og offshorenæringen. Regjeringen varslet tidligere i høst at de innen innen utgangen av året vil legge frem en ny strategi mot arbeidslivskriminalitet. I det ligger det etter vår oppfatning en erkjennelse fra våre folkevalgte om at arbeidslivskriminalitet fortsatt er et problem i det norske arbeidsmarkedet, selv om det nok har kommet i skyggen av Covid-19 den siste tiden. At arbeidslivskriminalitet og sosial dumping er uheldig for det norske samfunnet er det nok ingen tvil om. Det er vel heller ingen tvil om at det følger mye annen kriminalitet i kjølvannet av arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

Regjeringen skiller mellom arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Arbeidslivskriminalitet defineres som svart omsetning, utnyttelse av velferdsordninger, samt unndragelse av skatt, trygdeavgift og merverdiavgift. Mens sosial dumping er når utenlandske arbeidstakere får lønns- og arbeidsvilkår som er dårligere enn vilkår norske arbeidstakere har.
Seriøse arbeidsgivere bruker store ressurser på å navigere og etterleve regelverket innenfor det feltet de opererer i, noe som er med på å skape ubalanse i et marked med små marginer. Vi ser derfor frem til å høre om den nye strategien fra regjeringen på dette området.

Et sammensatt bilde

Bildet som tegnes i mediene gir ofte inntrykk av at utenlandske arbeidsgivere ikke ønsker å innrette seg etter norske lover og regler. Vår erfaring er imidlertid at bildet er mer sammensatt enn som så.

Utilgjengelig regelverk

Etter å ha representert en rekke utenlandske virksomheter som tar oppdrag i Norge, er det vår erfaring at utenlandske virksomheter ikke prøver å vri seg unna norske kjøreregler, men at de rett og slett ikke evner å finne frem til de bestemmelsene som gjelder for deres virksomhet. Et eksempel er arbeidstidsregler i arbeidsmiljøloven. Reglene gir en grei systematisk oversikt over hva som er hovedregelen for alminnelig arbeid, overtid og krav til hvile osv. Men, regelverket er gjennomhullet av unntaksbestemmelser. Dette gjør det svært uoversiktlig for enhver arbeidsgiver å finne frem til hvilke regler som gjelder i de konkrete tilfellene.

Et annet eksempel er hva arbeidstaker skal ha i lønn. Det å finne frem til minimumslønn per time for en konkret stilling er svært krevende da lønnsspørsmålet er betinget av om arbeidstaker utfører arbeidet sitt innenfor virkeområdet til en allmenngjøringsforskrift. Hvis den utenlandske arbeidsgiveren klarer å finne frem til allmengjøringsforskrifter, vil den fremdeles ikke få svar på hva arbeidstakeren skal ha i lønn dersom arbeidstakeren skal arbeide for eksempel i en virksomhet som faller inn under virkeområdet til to ulike allmengjøringsforskrifter. Det er ikke gitt at en internasjonale arbeidsgiver kjenner til fravikelighetsprinsippet.

Enda verre er det dersom arbeidstaker skal arbeide utenfor et virkeområde til allmenngjøringsforskriftene, eller tariffavtale. I slike tilfeller er det nærmest umulig for den internasjonale arbeidsgiveren å finne frem til det riktige lønnsnivået for den arbeidstakeren.

En annen ting er at det kan være utfordrende å i det hele tatt få tilgang til relevant tariffavtale dersom man ikke er medlem i den respektive fagforening.

Grobunn for spredning

Det er ikke avklart hva den nye strategien mot arbeidslivskriminalitet skal inneholde, men et mer tilgjengelig regelverk ville etter vår oppfatning bidratt til færre misforståelser. Særlig tror vi flere digitale løsninger hvor en utenlandsarbeidsgiver på en enkel måte kan innhente informasjon vedrørende lønn, og regler for arbeidstid for ansatte som skal jobbe i Norge hadde vært til hjelp. Etter det vi forstår har Arbeidstilsynets tilsynsaktivitet fra 2015 til 2019 har falt fra 17939 til 12362. I kjølvannet av Covid-19 har tilsynsaktiviteten blitt ytterligere redusert og begrenset til utetilsyn. Vi tror at færre tilsyn, kombinert med Covid-19-utfordringene bidrar til at useriøse arbeidsgivere får et friere spillerom. Dette bidrar etter vår oppfatning til at seriøse arbeidsgivere møter på enda større konkurranse i et vanskelig marked som er preget av utfordringer knyttet til covid-19.