Generasjonsskifte - før arveavgiften kommer tilbake? 

Et generasjonsskifte innebærer mange vurderinger og reiser mange spørsmål. Hvilke verdier skal overføres? Hvem skal få hva og når? Skal generasjonsskiftet skje gradvis? Er det nødvendig med forutgående avklaringer med skattemyndigheter, konsesjoner eller andre avklaringer med offentlige myndigheter? Hvordan sikres langsiktige og gode løsninger for den enkelte, for familien og for virksomheten? Vi erfarer at diskusjoner i familien der ulike hensyn skal avveies samt eventuelle nødvendige avklaringer med offentlige myndigheter er prosesser som nødvendigvis tar lang tid.

I denne artikkelen går vi gjennom noen utvalgte sentrale temaer ved planleggingen og gjennomføringen av et generasjonsskifte.

Riktig verdsetting – viktig grunnarbeid

Det kan være utfordrende å fastsette hvilke verdier som skal legges til grunn ved gjennomføring av generasjonsskifte. Riktig verdsettelse er en forutsetning for riktige - og rettferdige - beslutninger ved gjennomføringen av generasjonsskiftet. Det kan være viktig at generasjonsskifte ikke blir en spore til fremtidig konflikt mellom arvinger og/eller mellom giver og mottaker. En verdivurdering kan være forebyggende for å unngå konflikter samtidig som en verdivurdering ofte er nødvendig for å gjennomføre forutgående tilrettelegginger og transaksjoner.

Gradvis generasjonsskifte

Et gradvis generasjonsskifte kan av mange grunner være hensiktsmessig både med tanke på det økonomiske aspektet for giver, forsvarlig forvaltning og drift av verdier samt den tiden som trengs for kompetanseoverføring til neste generasjon. Delvis generasjonsskifte kan relatere seg både til overføringen av verdier men også i forhold til foredling av belutningsmyndighet.

Ved overdragelse av virksomhet, kan det være fornuftig at nye eiere ikke altfor raskt får et for stort ansvar og forpliktelser. En løsning kan være at arvingene får aksjeklasser uten stemmerett, mens seniors aksjeklasse har stemmerett (inndeling i A- og B-aksjer). Merk at det må være realitet i eieroverføringen av aksjer; hvis senior beholder eierbeføyelsene i stor grad er det en risiko for at skattemyndighetene vil mene at det ikke har skjedd noen gaveoverføring, og at senior fortsatt er eier ved en eventuell gjeninnføring av arveavgiften. Det er med andre ord viktig at mottaker i tilstrekkelig grad får overført eierbeføyelser til de eiendelene som forutsettes overtatt for å unngå omstøtelser i ettertid. 

Bør det gjøres omorganiseringer i forkant av et generasjonsskifte?

Utfordringene ved generasjonsskifte er ofte de samme, uavhengig av om virksomheten er organisert i personlig eie eller i ulike former for selskapstyper og konsern.

En omorganisering i forkant av et generasjonsskifte kan likevel være gunstig, både for å sikre en skatteoptimal overføring og forvaltning av verdier, og for å sikre en best mulig eierform for styring og drift av virksomheten i framtiden.

Hva som skal gjøres i forkant avhenger blant annet av om driften skal splittes, og det skal utskilles aktiva, om deler av virksomheten skal selges eksternt, og om det er noen som skal ta over, evt. om arvingene skal ta over ulike deler av virksomheten. Det kan også være spørsmål om øvrige arvinger skal være passive eiere, eller om de skal få andre formuesobjekter eller økonomisk kompensasjon.

Basert på dagens organisering av virksomhet, finansielle eiendeler og eiendom må tilretteleggingen før generasjonsskifte tilpasses hva giver (og mottaker) ønsker å oppnå.

En hensiktsmessig selskapsstruktur kan være en holdingstruktur, der arvingene gjennom egne aksjeselskaper eier aksjer i et underliggende selskap. Fritaksmetoden innebærer at aksjeselskaper i stor grad er fritatt for skatt på aksjeutbytte og gevinst ved realisasjon av aksjer, slik at beskatning hovedsakelig ikke skjer før verdiene tas ut på personlig aksjonærs hånd. Ved å følge reglene for skattefrie fisjoner mv. kan en slik omorganisering skje skattefritt. Dersom virksomheten på givers hånd er organisert i et ENK er det også mulig å omdanne til et AS etter reglene om skattefri omdanning. Skattefrie omorganiseringer tar tid å gjennomføre, blant annet fordi kravene til kreditorfrist i foretaksregisteret må oppfylles. Det er derfor viktig å gå i gang med dette så tidlig som mulig.

Forholdet mellom aksjonærene

Dersom noen aksjonærer skal være aktive og delta i virksomheten, mens andre skal ha passivt eierskap, er det viktig å regulere dette i forkant. Aksjonæravtaler kan sikre at dette reguleres på en god og forutsigbar måte mellom aksjonærene.

Giver kan også ønske at aksjene skal være barnas særeie, og også at det skal legges føringer i selskapet slik at virksomheten skal fortsette å være i familien. Det kan være aktuelt å vedtektsfeste forkjøpsrett for eksisterende aksjonærer, samt å regulere dette i aksjonæravtaler.

Arverettslige forhold

Vår rådgivning ved generasjonsskifter begynner ofte med å sikre klarhet i hva giver, dennes ektefelle eller samboer eier. Dette kan ofte være uklart og er viktig å få brakt på det rene i alle fall i de tilfeller der det er særkullsbarn. Ofte foreligger det ektepakt eller samboeravtale, men disse dokumentene kan være uklare og/eller ufullstendige. Ikke sjeldent ser vi at det er nødvendig å få på plass ny eller justert ektepakt eller samboeravtale i forbindelse med et generasjonsskifte.

Giver må ta stilling til om et generasjonsskifte i levende live skal være forskudd på arv eller en ren gave som ikke fører til avkortning i senere arveoppgjør. I levende live har giver i utgangspunktet anledning til å gi bort hele eller deler av formuen, uten at dette skal anses som forskudd på arv. Dersom giver ønsker å unngå økonomisk forfordeling og forskjellsbehandling mellom barna totalt sett er det viktig å sikre tilstrekkelig dokumentasjon på hva som er givers forutsetning. Slik dokumentasjon kan kombineres med testament som regulerer resten av formuen som ikke gis bort i levende live.