Innsikt

Manipulering av inntekter og «røde flagg»

En fellesnevner for flere regnskapsskandaler i Norge er manipulering av inntekter. Konsekvensene har vært betydelige for investorer og ikke minst banker. Hovedfokuset i artikkelen rettes derfor mot hvordan man kan identifisere «røde flagg» knyttet til «oppblåste» inntekter. Spesielt kan dette være et problem i forbindelse med transaksjoner med nærstående.

I Norge har det vært flere finansskandaler. Blant de mest kjente hvor regnskapsmanipulering står sentralt, kan nevnes Finance Credit, Sponsor Service, Troms Kraft & Kultur, Fast Search & Transfer og Johs Lunde Marine Group. Formålet med artikkelen er å peke på motiver for regnskapsmanipulering og hvordan man bør gjennomføre en regnskapskvalitetsanalyse for å avsløre dette. Siden manipulering av inntekter står sentralt i de fleste av skandalene og artikkelen skrives for praktikere, vil det med utgangspunkt i praktiske eksempler bli diskutert hvordan man kan identifisere «røde flagg» knyttet til inntekter. Med «røde flagg» menes at man identifiserer sammenhenger og utviklingstrekk som avviker fra det normale over tid og i forhold til bransjemessige forhold.

 

Regnskapsmanipulering 

Regnskapsmanipulering finner i mange tilfeller sted fordi manipuleringen er forventet å gi ledelsen økonomiske nettofordeler. Disse fordelene oppstår ved at manipuleringen påvirker utfallet av kontrakter som helt eller delvis er bestemt av ulike regnskapsstørrelser (f.eks. bonusavtaler basert på regnskapsmessig resultat og lånekontrakter med regnskapsmessige egenkapitalklausuler («debt covenants»)) og fordi manipuleringen kan påvirke prisingen av selskapet i forbindelse med emisjoner og aksjesalg. Motivet for manipulering kan også være status og frynsegoder. For at regnskapsmanipuleringen skal være rasjonell for ledelsen, må det være en interessekonflikt mellom ledelsen og en eller flere av selskapets interessenter (typisk eierne og/eller långivere). Videre sitter ledelsen alltid med mer og bedre informasjon enn andre interessenter. Det vil derfor være risiko for at ledelsen utnytter denne informasjonsasymmetrien på en opportunistisk måte, slik at regnskapsrapporteringen blir misvisende og direkte feilaktig. I verste fall blir konsekvensen at dette får store negative økonomiske konsekvenser for eiere, långivere og andre interessenter.

 

Regnskapsprinsipper og estimater

Finansregnskapet skal avbilde økonomiske realiteter på en mest mulig reell måte. På den annen side er regnskapstall påvirket av regnskapsregler, selskapets valg av prinsipper og en rekke skjønnsmessige estimater (Gjesdal, 2003). Det kan naturligvis diskuteres i hvor stor grad den regnskapspliktige skal ha anledning til å påvirke rapporteringen gjennom egne valg og subjektivt skjønn. Bruk av sjablongregler, som den regnskapspliktige skal bruke uten hensyn til økonomiske realiteter, vil kunne gi rimelig objektiv rapportering. På den annen side vil bruk av sjablongregler i beste fall gjøre finansregnskapet lite informativ – om ikke totalt uinteressant. Dessuten har flere regnskapsskandaler i USA omkring århundreskiftet vist at veien neppe er mer regelbasert regulering. Det viste seg nemlig at selskap kan avlegge regnskaper som tilsynelatende er i samsvar med alle detaljregler, men som helt klart gir et bilde av selskapets inntjening og stilling som er i strid med grunnprinsippene (Gjesdal, 2003).

 

Den fleksibiliteten som ligger i regnskapsreguleringen, gir helt klart rom for at ledelsen har mulighet til å føre investorer og långivere bak lyset gjennom opportunistisk rapportering. Interessekonflikter og asymmetrisk informasjon øker dessuten risikoen for manipulering. Den elastisiteten som er knyttet til regnskapsrapportering, krever altså at det utføres en analyse for å vurdere de valg og det skjønn som er lagt til grunn for at regnskapsbrukeren skal få en bedre forståelse av det som rapporteres, og ikke minst identifisere eventuelle «røde flagg» knyttet til vesentlige regnskapsposter. Med «røde flagg» menes å identifisere sammenhenger og utviklingstrekk som avviker fra det normale over tid og i forhold til bransjemessige forhold. Det er all grunn til å advare mot at slike analyser gjøres uten at man har tilstrekkelig bransjekunnskap og markedsforståelse (Penman, 2013). Det må kort og godt alltid utøves «sunn skepsis». Dette poenget er godt uttrykt i et sitat fra bobestyreren i Enron skandalen, Stephen Copper: «(…) when things look too good to be true, it`s typically because they are».

 

Regnskapskvalitetsanalyse

En kvalitetsanalyse starter med å identifisere kritiske regnskapsstørrelser. Dette krever bransjekunnskap og markedsforståelse. For en entreprenørvirksomhet som inntektsfører anleggskontrakter i takt med fremdriften, vil estimering av fullføringsgraden være en kritisk størrelse. Det neste som man bør undersøke i en kvalitetsanalyse, er graden av fleksibilitet. Dette betyr at man bør vurdere om det er muligheter til å velge ulike regnskapsprinsipper. Sikringsbokføring er som kjent ingen plikt etter IFRS, men en adgang (i motsetning til GRS) – gitt at kravene til sikringsbokføring er oppfylt. Hvis en eksportbedrift f.eks. sikrer neste års budsjetterte omsetning uten å velge sikringsbokføring, vil neste års rapporterte omsetning være lavere enn med sikring når faktisk valutakurs er lavere enn sikringskursen (differansen dukker opp som positiv agiogevinst under finansposter). Det er også viktig å vurdere om selskapet har en tilstrekkelig godt nok sikringsstrategi. I motsatt fall eksponeres selskapet seg typisk for unødvendig stor risiko. En evaluering av valgte prinsipper vil naturligvis ikke være fullstendig før man også har identifisert kritiske skjønnsmessige estimater. Det er nevnt at estimert fullføringsgrad er en kritisk størrelse for entreprenører. Andre eksempler på poster som krever at det utøves skjønn er avskrivninger, immaterielle eiendeler, avsetninger, pensjonsforpliktelser og andre usikre forpliktelser.

 

Kvalitetsanalyse av regnskapet innebærer også vurdering av selskapets regnskapsstrategi og informasjonskvalitet. Det første er knyttet til en vurdering av om virksomhetens strategi fungerer. For et hotell med høy standard, vil man i motsetning til et hotell med lav standard forvente høyere vedlikeholdskostnader og kortere avskrivningstid. Det sentrale er å vurdere om disse forventningene er reflektert i finansregnskapet til hotellet. Når informasjonskvalitet vurderes, er det sentrale å undersøke om notene gir tilstrekkelig god nok informasjon. Den viktigste informasjonen finnes i mange tilfeller i notene. Det er imidlertid trist å notere at notene til mange selskaper, selv børsnoterte, har en tendens til å bli en oppsummering av selvsagte ting og mer eller mindre sitater fra regnskapsstandarder. Dette gjelder primært prinsippnoten, men også andre noter. Det er interessant å notere at IFRS etter skarp kritikk endelig har kommet med en ny presisering om at det kun er vesentlig informasjon som skal innarbeides i notene (Kinserdal, 2014). Man skal derfor ikke ta med unødvendige detaljer og uvesentlige forhold, men det gjenstår å se hvordan dette håndteres i praksis. Finanstilsynet har også uttalt at det må bli slutt på «sjekklistementaliteten» (Kinserdal, 2014).

 

Det viktigste i en regnskapskvalitetsanalyse er å forsøke og identifisere «røde flagg». Dette er ofte mindre vanskelig når man først har gjennomgått punktene over. På den annen side vil dette alltid være en overlappende prosess. For uten «røde flagg» knyttet til konkrete poster i regnskapet, er det vanlig å trekke frem endel generelle «røde flagg». Disse er selskap med «covenants» problemer, svake styrer, overraskende revisorskifte, ikke «normale» revisjonsberetninger, komplisert selskapsstruktur og uklare eller unødvendig kompliserte noter (se Penman, 2013 og Palepu, Healy og Peek, 2013). Det er viktig å understreke at det på ingen måte har noen mening å foreta en rangering av disse «røde flaggene». Dette har sammenheng med at de alle er generelle indikasjon på ulike typer regnskapsmanipulasjon.

 

Det finnes en rekke eksempler fra praksis på generelle «røde flagg». For at Finance Credit skulle oppfylle sine krav til egenkapital ovenfor sine bankforbindelser, ble regnskapet kraftig manipulert ved bl.a. fiktive inntekter og manglende tapsføring. Et svakt styre i Nedre Romerike Vannverk bidro helt klart til at adm. direktør fikk muligheten til unndragelse av millionbeløp og samtidig dekke over dette i flere år. Det ble registrert betydelige fiktive kostnader til selskap som adm. direktør og/eller nærstående var eier i. Man forsøkte deretter å skjule omfanget av de fiktive kostnadene ved å overvurdere inntektene. En unormal lav fortjeneste ville fort medført en del spørsmål og aktualisert spørsmålet om en intern granskning.

 

Overraskende skifte av revisor og ikke «normale» revisjonsberetninger er velkjente «røde flagg». Det samme gjelder uoversiktlige og unødvendige kompliserte noter. Det var vanskelig eller umulig å lese ut fra notene til Finance Credit at en stor andel av selskapets inntekter var knyttet til interne transaksjoner. En uoversiktlig selskapsstruktur gir dessuten økt mulighet for ledelsen til å føre regnskapsbrukeren bak lyset. I konsernregnskapet skal man riktig nok vise konsernet som en økonomisk enhet, men en uoversiktlig struktur øker muligheten til opportunistisk rapportering ved f.eks. at urealiserte transaksjoner i konsernet med betydelig fortjeneste ikke blir eliminert. Igjen kan Finance Credit trekkes frem som et eksempel, idet selskapsstrukturen var så komplisert og uoversiktlig at dette bidro til økt risiko og redusert informasjonskvalitet. Det ble vanskelig for både banker og revisor å kontrollere det som ble rapportert i finansregnskapet.

 

Manipulering av inntekter

Når man skal vurdere inntektene til et selskap, bør man starte med å analysere lønnsomhet i forhold til konkurrentene. Siden man i første rekke er opptatt av selskapets hovedaktivitet og den langsiktige inntjeningen, er det viktig at man forsøker å identifisere og trekke ut regnskapsposter som er unormale. Andre inntekter kan være et eksempel på en resultatpost som er unormal, f.eks. som følge av gevinst ved salg av bygninger. Det er viktig å understreke at unormale poster ikke må forveksles med det som tidligere ble kalt for ekstraordinære poster. Dersom selskapet har en lønnsomhet etter korreksjon for unormale regnskapsposter som avviker vesentlig fra konkurrentene, vil dette være et «rødt flagg» som må undersøkes nærmere for å finne en plausibel forklaring på lønnsomhetsforskjellen.

 

En forklaring kan være at inntektene er feil målt eller manipulert. Det finnes et stort antall måter å overføre inntekter mellom regnskapsperioder. Man skiller vanligvis mellom for tidlig bokføring av inntekter og fiktive inntekter. Sistnevnte er åpenbart det mest alvorlige, men førstnevnte kan også ha betydelige negative konsekvenser for eierne og långivere. For tidlig inntektsføring kan finne sted ved at man registrerer inntekten før oppdraget er ferdigstilt, f.eks. «up-front» inntektsføring av langsiktige kontrakter (gjerne uten at man tar hensyn til renteelementet i transaksjonen). Inntektene kan også bli manipulert ved at de registreres uten at det er sannsynlig at kjøper vil være i stand til å gjøre opp forpliktelsen og registering av fiktive inntekter uten at det reelt sett foreligger inngåtte avtaler. Det «røde flagget» på for tidlig bokføring av inntekter og/eller fiktive inntekter er at kundefordringene øker mer i prosent enn det omsetningsveksten skulle tilsi, dvs. redusert omløpshastighet. Forklaringen på dette kan naturligvis også ligge i lengre kredittider og manglende tapsavsetning. På den annen side er dette i seg selv «røde flagg». Det er også viktig å være oppmerksom på at når kundefordringene øker unormalt mye i forhold til omsetningen, så vil det gjerne også være slik at netto operasjonell kontantstrøm ikke henger sammen med driftsresultatet. Det er ikke unormalt å observere negativ eller svakt positiv netto operasjonell kontantstrøm når resultat fra drift er sterkt positivt. Dette kan indikere feilaktige eller manipulerte kundefordringer.

 

Før eksempler fra praksis trekkes frem for å illustrere hvordan noen selskapet har gått frem for å manipulere inntektene i finansregnskapet, er det naturlig å trekke frem både uopptjent inntekt og avsetninger knyttet til garantier og reklamasjoner. La oss illustrere uopptjent inntekt med et eksempel fra IT-bransjen hvor et selskap selger «pakker» av programvare, tidsbegrensede lisenser og brukerstøtte som leveres over fire år. Inntekten knyttet til salg av programvaren er opptjent når installasjonen er ferdig. Den tidsbegrensede lisensen kan også inntektsføres på samme tidspunkt hvis det er snakk om salg av rimelig standard lisenser og kunden ikke har rett til å heve kjøpe under normale omstendigheter. Siden brukerstøtten enda ikke er levert, vil dette være en uopptjent inntekt på transaksjonstidspunktet. For å fordele inntekten mellom de tre elementene, vil man vanligvis ta utgangspunkt i prisen på individuelle salg. En eventuell rabatt skal fordeles forholdsmessig mellom elementene. Det som er poenget med dette eksemplet er at det finnes en rekke vurderinger. Man vil kunne overvurdere inntektene ved å undervurdere uopptjent inntekt. Alternativt oppnås samme virkning ved undervurdering av verdien på brukerstøtten. I slike tilfeller vil det være et «rødt flagg» hvis uopptjent inntekt i prosent av omsetningen er lavere enn tidligere år og det som er vanlig i bransjen. Det må understrekes at det kan være store variasjoner i praksis.

 

For de fleste virksomheter vil det være ulike forpliktelser knyttet til deres salgsaktivitet. Anta at en båtprodusent på Sørlandet seler fritidsbåter med tre års garanti mot produksjonsfeil. Det vil for denne produsenten være nødvendig å foreta en avsetning basert på erfaringstall. Denne avsetningen vil naturligvis være mer eller mindre skjønnsmessig, og det er risiko for at driftsresultatet blir for høyt som følge av at avsetningen er for lav. Et «rødt flagg» vil være at denne avsetningen i prosent av selskapets produksjonskostnader er lavere enn tidligere år og det som er vanlig i bransjen. Det er også grunn til å understreke som allerede påpekt at hvis selskapets lønnsomhet avviker ikke uvesentlig fra hva som er vanlig i bransjen, så vil dette også være et «rødt flagg» som bør undersøkes nærmere.

 

Det er også grunn til å advare mot selskap som velger å avsette mer enn det de forventer i fremtidige forpliktelser. Dette er for det første i strid med god regnskapsskikk, idet dette skaper skulte reserver som på et senere tidspunkt kan misbrukes. Når slike skulte reserver en gang i fremtiden reverseres uten at det blir gitt tilstrekkelig informasjon om dette i noter eller andre steder i regnskapet, vil dette kunne være forklaringen på at selskapet fremstår som mer lønnsomt enn sine konkurrenter. Det er derfor all grunn til å advare mot en praksis hvor det gjennomføres overdrevne avsetninger.

 

Eksempler fra praksis

Fiktive inntekter stod sentralt i Sponsor Service saken. I følge dommen fikk Sponsor Service på grunnlag av resultater som ikke var reelle og en overvurdert balanse, lån og kreditter på omkring MNOK 350. På slutten av 1990-tallet, var riktig nok inntektsføringen i tråd med opptjeningsprinsippet, men etter hvert ble flere og flere ikke inngåtte avtaler inntektsført. Det var nok at en kontrakt var en mulighet. Dokumentasjonen var både primitiv og fremstod som håndskrevne notater. I dette tilfellet var det «røde flagget» en betydelig økning i kundefordringene – langt større enn det omsetningsveksten skulle tilsi. Det var også slik at operasjonell kontantstrøm ikke hang sammen med selskapets driftsresultat.

 

En sak hvor dom falt i 2014 er den såkalte FAST-saken, hvor det ble fastslått i følge dommen at det i konsernregnskapet for 2006 ble inntektsført omkring MNOK 80 som det ikke var grunnlag for (Dagens Næringsliv hadde også flere andre innvendinger mot regnskapet til FAST). Det er verd å merke seg at uten denne transaksjonen ville FAST rapportert et stort underskudd. I følge årsregnskapet for 2006 til FAST, så vokste kundefordringene betydelig sammenliknet med 2005. Omløpshastigheten til kundefordringene ble redusert fra 2,1 i 2005 til 1,7 i 2006. Dette er helt klart et «rødt flagg», dog kan forklaringen på betydelig økning i kundefordringene også ligge i lengre kredittider og manglende tapsavsetninger. Dette er i seg selv «røde flagg». Et annet «rødt flagg» knyttet til årsregnskapet for 2006 til FAST er at operasjonell kontantstrøm ble betydelig redusert som følge av økningen i kundefordringene. Det kan nevnes at FAST vokste betydelig. Dette kompliserer helt klart analysen.

 

I Finance Credit saken ble det også inntektsført avtaler som ikke var inngått. Et eksempel på dette er MNOK 9 i 1998 knyttet til den såkalte Storm Elektro-porteføljen. På den annen side var effekten langt større av at det ble inntektsført betydelige beløp knyttet til «management fee» fra nærstående selskap som neppe på noen tidspunkt var i stand til å kunne gjøre opp sine forpliktelser. I 1998 utgjorde denne type inntekter 26 millioner kroner. Dette fortsatt, og etter hvert utgjorde «management fees» i følge regnskapet til Finance Credit en betydelig del av selskapets driftsinntekter og kundefordringer. Man «skapte» altså inntekter gjennom ikke reelle «management fees». Videre må det nevnes at det som var forretningsmodellen til Finance Credit var å kjøpe opp forfalte fordringer. Når disse ble kjøpt, ble fordringene gjerne skrevet opp til pålydene og verdiøkningen ble klassifisert som driftsinntekter. Misligholdte fordringer ble ikke tapsført. Igjen var det «røde flagget» en kraftig økning i kundefordringene og et driftsresultat som ikke henger sammen med operasjonell kontantstrøm. Basert på det manipulerte regnskapet ble norske banker villedet til å gi lån og kreditter på omkring 1,5 milliarder kroner. Det må tilføyes at Finance Credit manipulerte reviderte regnskapstall og noter. I noen tilfeller ble også revisjonsberetningen manipulert.

 

Det er vanskelig å skrive om manipulering av inntekter uten å trekke frem Enron. I 1999 solgte Enron syv investeringer til selskaper hvor de selv eide en stor andel med garanti mot prisfall. Fem av disse investeringene ble kjøpt tilbake rett etter årsskiftet for en høyere pris. Fortjenesten i 1999 var på 229 mill. dollar (40 % av resultatet). For det første er det mye som tyder på at det ikke er funnet sted noen transaksjon i det hele tatt, dvs. at dette i realiteten er å betrakte som finansielle transaksjoner. Videre må det også stilles spørsmål om hele eller deler av inntekten på 229 mill. dollar skulle vært eliminert. I den etterfølgende behandlingen har det blitt klart at Enron opprettet en rekke ikke konsoliderte «special purpose entities» (SPE) som ble brukt til å skape inntekter som skulle vært eliminert. Det er også interessant å merke seg at betydelige gjeldsforpliktelser ble skjult på denne måten. Dette viser hvor viktig det er å vurdere realitetene bak transaksjoner med nærstående, og vesentlige transaksjoner med nærstående er et «rødt flagg» som bør undersøkes nærmere.  Problemet er gjerne at notene ikke nødvendigvis gir tilstrekkelig god nok informasjon. Dette var absolutt tilfellet for Enron, men også andre kjente saker som f.eks. Finance Credit.  

 

Avslutning

Det sentrale i denne artikkelen har vært å drøfte manipulering av inntekter. Et «rødt flagg» knyttet til inntekter er at kundefordringene vokser mer enn omsetningsveksten skulle tilsi, samt at operasjonell kontantstrøm ikke henger sammen med inntektene. Merk at økning i kundefordringer naturligvis også kan være en indikasjon på lengre kredittider og manglende tapsavsetning. Det er viktig å være oppmerksom på at inntekter knyttet til transaksjoner med nærstående alltid er beheftet med risiko. Dersom fordringene vokser unormalt mye, kan forklaringen være at det er inntektsført transaksjoner med nærstående som ikke er reelle. Det er også viktig å være oppmerksom på om selskapet har tilstrekkelig avsetninger knyttet til garantier, reklamasjoner ol. Noter er trolig den viktigste kilden til informasjon. Inntektsføringsprinsipper og opplysninger om omfanget av transaksjoner med nærstående bør fremgå klart av notene. Dersom notene er mangelfulle og uklar knyttet til vesentlige forhold, er dette et «rødt flagg». Det er også en tendens til at vesentlig noteinformasjon «drukner» i mer eller mindre uinteressant og formalistiske noter. Det er all grunn til å advare mot en slik praksis. Til slutt må det påpekes at man aldri kan vurdere regnskapskvalitet på en god måte uten bransje- og markedskunnskap. Dette vil også kunne være nøkkelen til å identifisere poster som mangler fullstendig i regnskapet. Typiske eksempler er manglende avsetninger knyttet til garantier og andre usikre forpliktelser. Dette vil i noen tilfeller være informasjon som er viktigere enn det som står å lese i årsregnskapet.

 

Referanser

Gjesdal, F.: Resultatkvalitet anno 2003, Praktisk Økonomi og Finans, 2003.

Kinserdal, F.: Hvordan manipulere med regnskapet, Magma, 2014.

Palepu, K. G. Healy, P. M. og Peek, E.: Business Analysis and Valuation, Cenage Learning, 2013. 

Penman, S.: Financial Statement Analysis and Security Valuation, McGraw Hill, 2013

Var denne siden nyttig?