Artikkel

Nye Basel 3-reformer – slik påvirkes nordiske banker

Implementeringen av nye Basel 3-reformer skal gjennomføres fra 2021 til 2028. Disse reformene, i kombinasjon med COVID 19-situasjonen, gjør at bankene står overfor betydelige strategiske og operasjonelle utfordringer.

I denne rapporten gir vi et innblikk i hvilken virkning Basel 3-reformene har på de nordiske bankenes kapitalkrav. Rapporten vil bidra til å forutse og forberede bankene på de utfordringene som reformene og dagens COVID 19-situasjon skaper.

15. desember 2020 publiserte Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) sin oppdaterte vurdering av virkningen av Basel 3-reformene for europeiske banker. Analysen simulerte en signifikant (18,5%) økning i minimumskapitalkrav og ga en kvalitativ analyse av COVID 19-konsekvenser. Konklusjonen var å fortsette med full gjennomføring av de endelige Basel 3-standardene i EU. 

Vår rapport analyserer virkningen av Basel 3-reformene på typiske kredittporteføljer i nordiske banker, på tvers av både standard- og IRB-porteføljer. Vår analyse er strukturert for å hjelpe sentrale bankinteressenter å forstå driverne og den potensielle størrelsen av økningen i kapitalkrav, og kaster lys over områder der konsekvensene sannsynligvis vil være størst.

For å være konkurransedyktige må nordiske banker håndtere de strategiske konsekvensene av disse kapitalkravsendringene. Interessenter må forstå hvordan Basel 3-reformene kombinert med COVID 19 kan påvirke kredittkvalitet, prising og kapitalkostnader. De nye kravene er komplekse, og før vi kjenner det totale omfanget av Covid 19, er det nødvendig for hver bank å utføre detaljerte analyser for å vurdere og styre de systemiske og idiosynkratiske konsekvensene. 

Våre resultater viser en forventet økning i kapitalkrav i nordisk sammenheng, med tre hovedkonklusjoner som er verdt å merke seg:

  1. Bankene må gjennomføre en grundig analyse av sammensetningen av eiendomsporteføljene, basert på den regulatoriske LTV-målingen (Loan-to-Value), for å muliggjøre fremtidig kapitalallokering i standardbanker og A-IRB banker, basert på data og dokumentasjon av høy kvalitet.
  2. A-IRB-bankene må utvikle og opprettholde en dyp forståelse av kapitalkrav under standardmetoden, gitt det nye kapitalgulvet før overgangsperioden.
  3. Bankene må følge nøye med på lokale og europeiske regulatoriske diskusjoner. Mens kredittporteføljer på tvers av nordiske banker er generelt sammenlignbare, tar lokale nordiske regulatoriske myndigheter ulike tilnærminger (f.eks. landspesifikke kapitalgulv), som reflekterer forsvarlige prioriteringer og forventninger per land. 

Til slutt må bankene tilpasse sine kapitalforvaltningsstrategier etter som konsekvensene og virkningene av Covid-19 på mellomlang sikt blir kjent. Det er vanskelig å forutsi den økonomiske oppgangen, utviklingen av bankenes balanser og usikkerheten omkring virkningene av statlig støtte til økonomien. 

Var denne siden nyttig?