Arveavgift: Hva kan vi lære av historien?

Det er knyttet stor usikkerhet til hvorvidt arveavgiften vil gjenoppså og hvordan den vil utformes. Kanskje vil den snikinnføres som en formuesskatt eller kanskje som en ny avgift. Det vi anser som sikkert, er at Finansdepartementet i sitt arbeid med et eventuelt nytt regelverk kommer til å skjele til erfaringer fra de gamle reglene.

Når ble arveavgift utløst

Frem til 2014 ble arveavgift i utgangspunktet utløst når eiendomsretten til et formuesgode ble overført til noen innenfor en nærmere definert krets av personer enten ved arv eller gave. Overførsel av eiendomsrett til barn ble rammet, likeså overførsel av eiendomsrett til barnebarn.

Et viktig poeng den gang var at overførsel av eiendomsrett direkte til barnebarn kun utløste arveavgift én gang. En utfordring man gjerne møtte ved overførsel direkte til barnebarn var Overformynderiets involvering i forvaltningen av de midlene. Ved å strukturere hvem som fikk hva lå det likevel muligheter for å sikre god avkastning på de overførte midlene.

Også i dag kan det være hensiktsmessig å overveie hvorvidt hytta, aksjene i familieselskapet eller et annet formuesgode egentlig må innom barna før de uansett ender opp hos barnebarna (eller til og med hos tippoldebarna). Det finnes tross alt andre måter å sikre at de gamle er eldst på enn å eie fremtidige verdier.

Bunnfradrag og tidlig overføring

Den opphevede arveavgiftsloven opererte med et innslagspunkt som sikret avgiftsfrihet opp til et bunnfradrag på 470 000 kroner fra hver giver. Ved å sikre overførsel av formuesgoder før en forventet verdistigning, unngikk eller reduserte man dermed avgiften i forhold til hva den ville blitt om man hadde sittet på gjerdet og ventet. Det var, og er kanskje heller ikke i dag, gode grunner til å vente med å overføre for eksempel aksjene i det lovende oppstartselskapet eller nabotomten til hytta.

Årlig fribeløp til betjening av renter og avdrag

Den tidligere loven åpnet også for en årlig avgiftsfri overføring av midler så lenge den samlede årlige verdien var under en halv ganger folketrygdens grunnbeløp, ca. 50 000 kroner i dag. Salg og lån til barn og barnebarn med nedbetaling av lån og renter innenfor det årlige fribeløpet var derfor en forholdsvis alminnelig ordning for å oppnå avgiftsfri formuesoverføring.

Det er rimelig å anta at en eventuell fremtidig arveavgift vil åpne for årlige avgiftsfrie beløp for at man for eksempel skal kunne hjelpe unge inn på boligmarkedet. Derfor kan det være fornuftig om man allerede fra start av har på plass en låneavtale med fleksibilitet til å ta høyde for innføring av regler om avgiftsmessige fribeløp.

Verdsettelse og bruksrett

I utgangspunktet var det markedsverdien på gaven eller arven som var grunnlaget for beregning av arveavgiften. Dette medførte godt med arbeid for takstmenn og andre som drev med verdsettelse, men medførte også et inngående regelverk for å beregne verdireduksjonen (og den tilhørende avgiftsreduksjonen) som følge av for eksempel (beste)mors og (beste)fars bruksrett til hytta.

Det kan godt være historien her forteller oss at det kan være tjenlig med litt fleksibilitet i en eventuell avtale om (fremtidig) arv/salg, slik at man har mulighet for å justere bruksretten dithen at den fremtidige avgiften ikke blir for tung å bære.

Enkelte formuesgoder nøt også godt av verdsettelsesrabatter, slik at verdien ved beregning av arveavgift var lavere enn markedsverdien. Det er ikke usannsynlig med tilsvarende bestemmelser i et eventuelt nytt regelverk, og da kanskje spesielt for aksjer i familieeide selskaper slik som for formuesskatteformål i dag. En viss økonomisk fleksibilitet med hensyn til hvilke eiendeler som skal overdras til neste generasjon kan vise seg å være hensiktsmessig.

Overført (uten avgift) eller ikke (med avgift)?

Det rettslige utgangspunktet var at arveavgiften inntraff da giver med endelig virkning hadde gitt fra seg «den vesentlige rådigheten» over formuesgodet. I dette lå det mye god mat for den interesserte jurist, men viktigere var det at det lå både muligheter og fallgruver for den avgiftspliktige angående om og når avgift skulle betales. Omfattende bruksrett til hytta for (beste)mor og (beste)far kunne for eksempel medføre at overføring ble ansett for ikke å ha skjedd med avgiftsmessig virkning (og mens avgiften var lav). Erfaringen tilsier dermed at det kan være fordelaktig med en viss fleksibilitet i en gjeldende avtale om bruksrett, slik at denne kan reduseres for å sikre at overførselen står seg også arveavgiftsmessig.

For fast eiendom oppsto ofte spørsmålet om tinglysning med tilhørende dokumentavgift var en nødvendig forutsetning for at fast eiendom skulle anses som overdratt. Som så ofte ellers var svaret på dette «det kommer an på», men et krav om at tinglysning måtte skje kunne ikke oppstilles. Dokumentavgiften kan være avskrekkende, men generelt bør man likevel være varsom med å unnlate tinglysning ved overdragelse av fast eiendom.

Formuesgoder i utlandet

Etter de gamle reglene var hovedregelen at det skulle beregnes arveavgift ved overførsel av formuesgoder i utlandet. Det var imidlertid regler på plass for å unngå at man måtte svare arveavgift både i Norge og i landet der formuesgodet befant seg. I noen tilfeller kunne det slå heldig ut. Skulle tilsvarende regler komme på plass denne gangen, så vil det atter kunne vise seg fint med en viss fleksibilitet mht. hva som gis bort til hvem.

Det er uklart om arveavgiften gjenoppstår, hvilken form den tar, og hvem og hvor hardt den vil treffe. Når det er sagt, er det mye å lære av historien, og det er tungt å finne opp kruttet på nytt når samfunnet allerede er i kriseberedskap.

Ta gjerne kontakt med oss om arveavgift engasjerer deg og du ønsker å lufte tanker og idéer, eller om du har konkrete spørsmål du ønsker profesjonell bistand med å avklare.
 

Vurderer du generasjonsskifte kan du lese mer om hva du bør tenke på her.